Her kan du lese hele Indeks Nordland:
Det er utrolig viktig at vi nok en gang er samlet for å diskutere utviklingen i Nordland. amtidig er det et svært alvorlig bakteppe for denne indeksen. Det er den første som legges frem etter et år med invasjonskrig i Europa.
Det er ikke noe tvil om at krigen har konsekvenser for næringslivet og samfunnsutviklingen i Nordland.
Det fører til en sterk økning i energi- og råvarepriser. Store prishopp på viktige varer treffer en økonomi som allerede går på høygir.
Og renteøkninger fører til at færre prosjekter som blir igangsatt innen bygg og anlegg. Det vil naturligvis påvirke bedriftene i Nordland.
Men, til tross for stor uro i verdensmarkedet, viser indeksen at nordlandsbedriftene leverte nye rekorder i 2022, med en verdiskaping på 70 milliarder. Mye av denne veksten er knyttet til at eksportbedriftene tjener på prisvekst.
På mange måter står vi nå foran et veiskille i Nordland.
Det er ingen tvil om at det grønne industrielle skiftet gir oss fantastiske muligheter.
Vi kjenner alle til investeringene som kan komme innen solceller i Meløy, Havvind på Nesna, battericeller på Mo, hydrogen i Mosjøen, Narvik og Glomfjord. Miljøhavna på Børøya i Vesterålen eller de grønne øyene i Lofoten. Og sånn kunne jeg fortsatt.
Nøkkelen ligger i å skape så lange verdikjeder som mulig innen alle de nye næringene vi nå står ovenfor.
Lykkes vi, vil summen av investeringene være så betydelige, verdiskapningen så store og arbeidsplassene så mange – at disse satsingene kan være med på å snu befolkningsutviklingen, for hele fylket.
Men satsningene kommer til å møte motbør, ikke minst fordi de er avhengige av kraft. Mye kraft.
Dagens Næringsliv skrev i februar at «Hvis politikerne bekymrer seg for at det blir for lite strøm, er det det kanskje en ide å satse på noe annet en kraftkrevende industri?»
Det er i beste fall en kortslutning av en mediebedrift med ståsted midt i Christian Krohgs gate i Oslo.
Det er langt fra Oslo til Ofoten. Men 2023 startet ikke på en god måte for mange av de som har industriplaner i nord. Statnett har sendt ut et tilnærmet summarisk nei til nye nettilknytninger nord for Ofoten. Det kan få store negative konsekvenser.
Men heller ikke det grønne skiftet kommer uten utfordringer.
Jeg har nevnt tilgang på nok kraft.
En annen utfordring er rammebetingelser som kan konkurrere med de investeringsmulighetene som nå er etablert i USA.
Loven som omtales som Inflation Reduction Act gir deg svært store skatteletter hvis du går med tanken om å investere i battericellefabrikk i USA.
Det betyr at landskapet for å etablere battericellefabrikk i nord ikke har blitt noe enklere.
EU jobber nå med å møte de nye amerikanske ordningene. Men foreløpig har de ikke de ikke mulighet til å gi de samme mulighetene til europeiske bedrifter.
Men også tilgang på nok arbeidskraft er en utfordring i nord. I NHOs kompetansebarometer oppgir 7 av 10 medlemsbedrifter i Nordland at de ikke får tak i de folkene de søker.
Det er ikke NHOs utfordring. Det er vår felles utfordring.
I tillegg må jeg legge til at vi også har nærmere 7000 unge voksne som nå opplever å ikke være inkludert i Nordlandssamfunnet.
Det er også en felles utfordring vi har.
Og løsningen er enkel: mer felleskap.
I tillegg til de kraftforedlende næringene har vi i Nordland en helt unik mulighet rundt romindustrien på Andøya.
Den globale romøkonomien er en av verdens raskest voksende sektorer. EU anslår at 10 % av den europeiske økonomien drar stor nytte av rombaserte tjenester, og kobler sin romsatsing tett til den grønne industriutviklingen. Da er det utrolig spennende og viktig at Nordland er et av de områdene i hele Arktis som vil oppleve størst vekst og verdiskaping innen romindustrien.
Romfarten på Andøy i tillegg også en enorm mulighet for reiselivet i Andøy. Det er gledelig å se at reiselivet hadde god utvikling i 2022, og nærmet seg nivået fra før pandemien. For dere, vi har et reiseliv i verdensklasse. Fra grottedykking til rafting over malstrømmer, brevandring, toppturer, fjordfiske og hvalsafari. Reiselivet bidrar til arbeidsplasser, skatteinntekter og sysselsetting over hele fylket og vi skal utvikle det i en miljøvennlig og bærekraftig retning.
Gjør vi ting riktig vil de neste årene kunne preges av tre S`er for næringslivet.
Space
Sjømat
Og
Det grønne industrielle skiftet.
Det er et lite jubileum i dag. Indeks Nordland er 20 år. Jeg synes vi skal gi en applaus, ikke bare til de som har bidratt til næringslivsvekst og samfunnsvekst. Men også til Mr. Indeks him self – Erlend Bullvåg.
2004 som var det første året med Indeks Nordland. Det er jo egentlig ikke så lenge siden, men det var altså før smarttelfonen, Parisavtalen og det grønne skiftet. Det viser oss hvor raskt arbeids- og næringslivet endres – også i nord.
Før jeg går inn for landing vil jeg løfte den aller viktigste drivkraften vi må ha for å lykkes med samfunnsutviklingen i Nordland også de neste 20 årene.
Og det er felleskap.
For, uten samarbeid vinner de andre.
Se til Stortinget. Der er det ni nordlendinger og 160 ikke-nordlendinger.
Men når vi står sammen – sånn vi har gjort det de siste tiårene, da lykkes vi. Da får vi på plass nye flyplasser i Bodø og Mo og en Spaceport i Andøy.
Denne våren må vi stå sammen for å få billigere FOT-ruter. Og flere avganger. Vi trenger både flere flyavganger, bedre korrespondanse og billigere reiser.
Neste år skal Stortinget vedta både en ny langtidsplan for Forsvaret og en ny Nasjonal transportplan.
Sammen skal vi få på plass prosjekter som Sørfoldtunnelene og Narviktunnelen. For å nevne noen.
Og sånn kan jeg fortsatte.
Men jeg er helt sikker på at de som skal lese Indeks Nordland om 20 vil ha en mye mer spennende utgave i hånden om vi sammen spiller på Nordlandslaget, fremfor at vi lar de andre vinne frem i de nasjonale prosessene.
Takk for meg.
Elin Dahlseng Eide
Fylkesrådsleder
Her kan du lese hele Indeks Nordland: