— Det at jeg har fått ekstra støtte til å bli god i norsk har betydd veldig mye for meg. Vi lærer vanlig norsk språk, men også norsk fagspråk innen bilfaget, som jeg vil utdanne meg innen. Det gjør at jeg kan kommunisere godt fra første dag med kunder og en fremtidig arbeidsgiver. Nå håper jeg å få en lærebedrift som vil satse på meg, og med lærernes hjelp skal jeg klare det, sier kurdiske Ali Haji Mohammed.
De fleste av de som går i klasser for voksne i Bodø er fremmedspråklige. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gitt støtte over tre år til et prosjekt som skal bidra til at flere voksne innvandrere med svake norskferdigheter kan fullføre fagbrev og komme ut i arbeid.
Prosjektleder Ann-Sofi Fjellvoll i verkstedet sammen med lærer Truls Jusnes.
Trond-Erlend Willassen
Bakgrunnen er selvsagt at språkferdigheter er en nøkkelfaktor for å lykke både i utdanning og i arbeidslivet.
— De fleste av disse har et klart mål om hva de vil utdanne seg til, og er dedikert for å nå dette målet. Hos oss har vi to personer som begge vil utdanne seg til bilmekanikere, sier lektor Ann-Sofi Fjellvoll som jobber med fremmedspråklige ved Bodø vgs og er prosjektleder for prosjektet i Nordland fylkeskommune.T ilsammen seks skoler i Nordland er med på prosjektet.
Fjellvoll er full av lovord om språkstøtten.
— Vi har svært gode erfaringer med denne arbeidsformen på vår skole, og er sikker på at det hjelper elvene til å få gjennomført sin skolegang og komme seg i jobb slik de ønsker. Med språket under huden er det lettere å komme videre. Dette er viktig både sett ut fra et integreringsperspektiv og for å unngå utenforskap, sier hun.
Prosjektet vil bli videreført neste skoleår. Andre modeller for språkstyrking har vært prøvd andre steder i landet. Nå er det imidlertid klart at prosjektet i Nordland vil bli videreført enda en periode.
— Hos oss blir det et lignende tilbud i Bodø fra høsten av med 15 voksne elever. Vi er veldig glade for at vi får fortsette dette viktige arbeidet, sier Fjellvoll. Det videre tilbudet vil også gi språkopplæring innnenfor industrifag og transportfag i tillegg til kjøretøyfaget.
Et av de positive effektene ved prosjektet er at det har ført til økt samarbeid om og nye arbeidsformer blant lærerne.
— Allmennfaglærer har måttet lære seg masse ord og uttrykk innen bilfaget for å hjelpe elevene om begge skal bli bilmekanikere. Det har ført til at vi stadig ser allmennlærerne komme ned på verkstedet til bilfagene, for å spørre om ting og være sammen med elevene. Det synes folkene på verkstedet er stor stas, og jeg tror det er veldig gjensidig, sier Andre Aspmo som er avdelingsleder ved Bodø videregående skole.
— Vi har blitt veldig godt mottatt av bilfaglærerne, kvitterer Fjellvoll.
— På denne måten gjør vi lærerne hverandre gode, og vi gjør elevene gode. Jeg tror dette samarbeidet og den fokusen vi har på språk og fag også kommer de andre elevene til nytte, avslutter hun.
Lærer Martin Scobie og elev Zin Husam repeterer de norkse navnene på alle delene i motoren.
Trond-Erlend Willassen