- Mij miededip gájkka ij la buoragit giehtadaláduvvam dan rájes gå skåvllå vuododuváj jagen 1975. Skåvllå galggá barggat ulmmelattjat vaj sjaddá jasska ja buorre skåvllå juohkkahattjaj, javllá Lisbeth Øgsnes, gut virgáduváj skåvllåoajvven snjuktjamáno dijmma.
Gåtsedibme duohtavuoda- ja såbadimkommisjåvnå rappårtås
Biehtsemáno 1. biejve dijmma buktin Duohtavuoda- ja såbadimkommisjåvnnå ietjas låhpadimrappårtåv Stuordiggáj. Danna tjielggiduvvi dárojduhttempolitihka stuorra ja alvos båhtusa julevsámijda Nuortta-Sálton. – 150 jage li skåvlå årrum oassen stáhtalasj duolmmomis sámijs. Mij vierttip tjalmijt rahpat vaj vuojnnep Knut Hamsun js./vgs. aj la årrum oassen dán stáhtalasj politihkas, javllá Øgsnes.
Jus galggap rijdov ållidit, le ållu dárbulasj divna válldi iesjrádálasj åvdåsvásstádusáv ietjas histåvrås ja dagojs, ja navti li oassen såbadimes.
– Dáv åvdåsvásstádusáv sihtá Knut Hamsun joarkkaskåvllå válldet ja danen lip gåhttjum ájnegis ulmutjijt subtsastittjat ietjas vásádusáj birra dárojduhttema ja vierrevuoda hárráj, ja sierraláhkáj tjanádum sijá skåvllåájggáj, javllá Øgsnes.
Guokta álmmuga
- Subtsas mij javllá Vuodna l avtakultuvralasj rijkka, avta álmmugijn ja avta gielajn, le guhkev aneduvvam tsieggitjit nasjåvnåv, valla subtsas ij lim goassak sádnes. Kong Harald le tjuottjodam Vuona stáhtta l tsieggiduvvam guokta álmmugij ednamijda. Goappásj álmmugijn la riektá ságastit ietjas gielav ja dåjmadit ietjas kultuvrav. Siján la aj sæmmi riektá åhpadussaj mij vaddá jasskavuodav ietjas identitiehttaj, máhtudagáv nubbe nuppe viessomvuojnos ja gasskasasj vieledimev, javllá fylkkarádeoajvve Nordlándan, Svein Øien Eggesvik. Dá li ájnas dahkamusá mav Knut Hamsun js./vgs. galggá bærrájgåhtset, le suv vuojnno.
Biekkav jårgijdit
Gå Hábmer sjattaj julevsáme giellaháldadimsuohkan jagen 2020, vuojnij oasse barggovegas dárbov biekkav jårgijdimes, javllá Øgsnes. Knut Hamsun js./vgs. la dan rájes læhkám prosessan mij la sehkanaddam ålles barggovegav ja vaddám skåvlåv tjielggasabbo sáme profijlav fágajn ja tjalmostimen sámevuodas.
- Ep la ájn jåksåm ulmev, valla lip jåvsådam muhtem rádjáj juo. Duola dagu gå lip ásadam julevsáme giellabirrasav skåvlån mij giehtadallá julevsámegielåhpadimev joarkkaskåvlådásen ålles Nordlándan, juogu de rubbmelattjat jali gájdosåhpadime baktu, javllá skåvllåoajvve. Skåvlån la aj prográmmafáhka “Sáme histåvrrå ja sebrudahka” ja fylkkadigge l mierredam skåvllå galggá doajmmat ressurssaskåvllån Nordlándan.
- Dat la danen gå dánna l giellabirás, valla aj danen gå mij máhttep viehkedit ietjá joarkkaskåvlåjt tsuojggimij gåktu várajda válldet sámevuodav åhpadimen ja skåvllåbiejven, javllá Eggesvik. Ressurssaskåvllå galggá oassálasstet gievrodittjat sáme oahppij kultuvrav ja identitiehtav. Dáv dahkap duola dagu ERASMUS-aktisasjbargo baktu Lapplánda joarkkaskåvlåjn julevsáme dáfon Svieriga bielen ja aj dan baktu gå lip UNESCO-skåvllå.
Rijkkarevisjåvnnå tsuojggidij jagen 2018 ahte oahpponævvodille julevsámegiellaj le ihkeva lájtedahtte. Skåvllå la dal åhtsåm rudájt åvddånahtátjit oahpponævojt julevsámegiellaj vaj julevsámegiella vijmak máhttá åhpaduvvat sæmmi dásen gå ietjá giela. Mij vásedip man ájnas la nanos ja tjoahkke giellapedagogalasj fáhkabirrasijn jus galggap vuorbástuvvat giellabargojn ja oahpponævvoåvddånimijn, javllá Øgsnes.
Ållo oahppat
- Diedon la ållo ájn oahppat goappátjagá fylkkasuohkanij ja skåvllåj. Midja moattelåhkon lip vájkkuduvvam dárojduhttemis. Båhtusa dárojduhttemis le dádjadahtesvuohta máhtudagá sáme kultuvra ja histåvrå hárráj ja negatijva guotto sámij vuosstij, juoga mij máhttá ilmmusit sosiála medijájn vil uddnik. Dav vierttip rievddadit, la fylkkarádeoajvve Eggesvika vuojnno.
- Mij sihtap liehket skåvllå mij duosstu sáme oahppijt vuogasláhkáj dåhkkidimijn, ja ahte divna oahppe galggi gullat sij lij avtaárvvusattja vájku makkir etnalasj duogásj siján le. Mij sihtap aj árvvalusájt gåktu máhttep boahtteájgen oahppat åvdep ájges ja buorránit. Danen gåhttjop såbadimtjåhkanibmáj, javllá Øgsnes
Ålos sihti oassálasstet
Øgsnes la gåhttjum suohkanhærrá Rolf Steffensenav ja seniorrádevadde ja åvdep ájras Duohtavuoda- ja såbadimkommisjåvnån Anne Gurágav jådedittjat ságastimoasev tjåhkanimen. Gárvedibme l álggám. Skåvllåæjgát, Nordlánda fylkkasuohkan, galggá aj sæbrrat tjåhkanibmáj.
- Mij vierttip oahppat gulldalit nav vaj vige e ådåsis dáhpáduvá, la Øgsnesa vuojnno. Edna åhpadiddje ja háldadiddje ælla åvdåsvásstádusáv válldám navti gåktu beras luluj årrot. Dát viertti tjalmostuvvat ja miededuvvat navti vaj oadtjop ådå, aktisasj máhttelisvuodav dåmadit boahtteájgen, låhpat sån.
Jus sidá ienep diedojt:
Lisbeth Øgsnes, skåvllåoajvve Knut Hamsun joarkkaskåvlån, tlf. 901 24 129
Svein Øien Eggesvik, fylkkarádeoajvve Nordlándan, tlf. 934 55 726
Norsk versjon:
Knut Hamsun js./vgs. tar tak i forsoningsarbeid
Knut Hamsun js./vgs. i Hamarøy inviterer denne høsten til et åpent forsoningsmøte. På møtet vil skolen og skolens eier, Nordland fylkeskommune, lytte til noen samiske elevers opplevelser og fortellinger fra sin tid som elever ved skolen. Møtet skal finne sted den 18. september 2024, kl. 18 på Árran.
- Vi erkjenner at langt fra alt har blitt gjort riktig siden skolen ble grunnlagt i 1975. Skolen skal fra nå av jobbe målrettet med å bli en trygg og god skole for alle, sier Lisbeth Øgsnes som ble rektor på skolen i mars i fjor.
Oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Den 1. juni i fjor leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin sluttrapport til Stortinget. Den beskriver fornorskningspolitikkens store og alvorlige konsekvenser for lulesamene i Nord-Salten.
- I 150 år har skolene vært med på den statlige undertrykkingen av samene. Vi må åpne øynene for at også Knut Hamsun js./vgs. har vært en del av denne statlige politikken, sier Øgsnes, og påpeker at det er helt nødvendig at alle tar et selvstendig ansvar for å ta oppgjør meg egen historie og praksis, og slik legger til rette for forsoning.
– Dette ansvaret vil Knut Hamsun vgs ta og vi har derfor invitert enkeltpersoner til å fortelle om egne erfaringer i møte med fornorskningspolitikk og urett, og da spesielt det som er knyttet til deres skolegang, sier Øgsnes.
To folk
- Fortellingen om Norge som et monokulturelt land, med ett folk og ett språk, har lenge blitt brukt for å bygge nasjonen, men fortellingen var aldri sann. Kong Harald har slått fast at staten Norge er bygd på territoriet til to folk. Begge folk har samme rett til å snakke sitt språk og utøve sin kultur. De har også samme rett til en utdanning som gir trygghet på egen identitet, kunnskap om hverandres livssyn og gjensidig respekt, sier fylkesrådsleder i Nordland, Svein Øien Eggesvik. I dette ligger viktige oppgaver som Knut Hamsun js/.vgs skal ivareta, mener han.
Snuoperasjon
Da Hamarøy ble en lulesamisk språkforvaltningskommune i 2020, så deler av kollegiet behovet for en snuoperasjon, forteller Øgsnes. Knut Hamsun js./vgs. har siden gått gjennom en prosess som har involvert hele kollegiet og gitt skolen en tydeligere samisk profil i fag og i synligheten av det samiske.
- Vi er fortsatt ikke i mål, men vi har kommet et godt stykke på vei. Blant annet er det nå etablert et lulesamisk språkmiljø på skolen som tar seg av lulesamiskundervisningen på vgs.-nivå i hele Nordland, enten som stedlig eller som fjernundervisning, sier rektoren. Skolen har også programfag i samisk historie og samfunn, og er av fylkestinget utpekt som lulesamisk ressursskole i Nordland.
- Det er på grunn av språkmiljøet, men også fordi skolen kan bistå andre videregående skoler med tips om hvordan man kan ivareta det samiske i undervisning og i skolehverdagen, sier Eggesvik. Ressursskolen skal også bidra til å styrke samiske elevers kultur og identitet. Dette gjør de blant annet gjennom ERASMUS-samarbeid med Lapplands gymnasium i lulesamisk område i Sverige og ved å være en UNESCO-skole. Riksrevisjonen påpekte i 2018 at læremiddelsituasjonen for lulesamisk språk er meget kritikkverdig. Skolen har nå søkt på midler for å utvikle nødvendige læremidler på lulesamisk slik at lulesamisk språk endelig kan undervises på lik linje med andre språk. - Vi erfarer at for å lykkes med språkarbeidet og lærmiddelutviklingen, må vi ha et sterkt og samlet språkpedagogisk fagmiljø på skolen, sier Øgsnes.
Mye å lære
- Det er ikke tvil om at både vi i fylkeskommunen og skolen fortsatt har mye å lære. Også vi som majoritet ble preget av fornorskningspolitikken. Konsekvensene av den er manglende kunnskap om samisk kultur og historie og en påvirkning i retning av negative holdninger til samer, noe som fremdeles kan blant annet komme til syne i sosiale medier den dag i dag. Det må vi gjøre noe med, mener fylkesrådsleder Eggesvik.
- Vi ønsker å være en skole som møter samiske elever på en god og anerkjennende måte, og at alle elever skal oppleve seg som likeverdige uavhengig av etnisk bakgrunn. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan lære av feilene i fortiden og bli bedre. Derfor inviteres det nå til forsoningsmøte, sier Øgsnes.
Flere vil delta
Sogneprest Rolf Steffensen og seniorrådgiver på Árran og tidligere medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen Anne Gurák er bedt om å lede samtaledelen av møtet, og forberedelsene er i gang. Også skoleeieren, Nordland fylkeskommune, vil delta på møtet.
- Vi må lære oss å lytte slik at feil ikke gjentar seg, sier Eggesvik, med bifall fra rektor Øgsnes. - Mange lærere og administratorer har ikke tatt sitt ansvar i den grad og på den måten vi burde ha gjort. Dette må belyses og erkjennes slik at vi får et nytt felles handlingsrom for fremtiden, avslutter hun.
For mer informasjon:
Lisbeth Øgsnes, rektor ved Knut Hamsun js./vgs., tlf. 901 24 129
Svein Øien Eggesvik, fylkesrådsleder i Nordland, tlf. 934 55 726