Hegge mener kvaliteten på omsorgen for gravide og fødende må heves kraftig.
Trond-Erlend Willassen
– Vi må bli kvitt utryggheten som gravide har i dag. Dette er kanskje den perioden av livet der trygghet er aller viktigst. Da kan vi ikke fremdeles sitte med for lite kunnskap om gravides behov for informasjon, veiledning og oppfølging i 2024, sier Hegge.
Graviditet må bli kjønns- og bostedsnøytralt
Venstrepolitikeren peker også på at graviditet må gjøres kjønnsnøytralt, for alle gravide er rett og slett ikke kvinner.
– Ikke alle gravide lever som, eller identifiserer seg som kvinner. Det må vi ta innover oss i omsorgen vi gir i et moderne samfunn. Hegge viser samtidig til at mange gravide opplever å ikke motta den oppfølgingen, omsorgen, og informasjonen de har behov for.
– Geografiske forskjeller og hvilket helseforetak de sokner til spiller dessverre inn på hvilket tilbud den gravide får i møte med helsevesenet. Det må det bli slutt på!
Seks krav må innfris innen 2025
I fylkestinget denne uka legger Hegge fram seks krav til bedre omsorg for gravide, fødende og kvinner i barsel, som hun håper flertallet vil stille seg bak.
– Vi må få på plass mer penger til kvinnehelse, bosted kan ikke lenger være avgjørende for omsorgen gravide og fødende får, det må være god faglig oppfølging etter abort, elektronisk helsekort for gravide må på plass, gravide må gis bedre kompetanse, råd og veiledning og det må gis bedre støtte til tverrfaglig litteratur for graviditet, abort og fødsel, sier Hegge. Hun presiserer at all informasjon som gis må være korrekt, relevant og bred nok til å ivareta det mangfoldet av gravide og fødende vi har i Norge.
– Tilbudet må ikke begrenses av stramme økonomiske rammer. Det må sikres et tilbud som bygger på likeverdighet, valgfrihet og selvråderett for den gravide.
Større behov for helsepersonell
Hegge mener også at behovet for jordmødre, helsesykepleiere, leger og psykologer i oppfølgingen er økt lokalt, regionalt og nasjonalt.
– Det må innhentes kunnskap fra disse faggruppene slik at vi kan arbeide bedre med å forebygge frafall, rekruttere personell og på sikt styrke fagmiljøene rundt den gravide. I tillegg må det satses på lavterskeltilbudene. De er ofte første kontaktpunkt for gravide. Tiden er ellers overmoden for å prioritere kvinnehelse også i forbindelse med graviditet, avslutter Hegge.
Her følger hele uttalelsen som Hegge håper at fylkestinget vil stille seg bak:
Helse og oppfølging i forbindelse med graviditet
Vi har gjennom kvinnehelseutvalgets rapport NOU 2023:5 «Den store forskjellen» fått mer kunnskap om kunnskapen vi mangler når det kommer til gravides behov for informasjon, veiledning og oppfølging i forbindelse med graviditet, svangerskap, fødsel og abort.
Det at vi omtaler graviditet kjønnsnøytralt er et viktig aspekt når man går fremover i arbeidet med å sikre likeverdige tilbud for de gravide. Ikke alle gravide lever som eller identifiserer seg som kvinne. Mange gravide opplever å ikke motta den oppfølgingen, omsorgen, og informasjonen de har behov for. Geografiske forskjeller og hvilket helseforetak de sokner til spiller inn for hvilket tilbud den gravide får i møte med helsevesenet.
I NOU 2023:5 kan vi blant annet lese; «En ny kvalitativ undersøkelse at flere kvinner har negative opplevelser knyttet til oppfølgingen ved medikamentell abort hjemme.» Der pekes det på en rutinemessig tjeneste, mangel på informasjon og oppfølging. Den gravide hadde heller ikke fått mulighet å velge abortmetode.
Informasjonen som gis må være korrekt, relevant og bred nok til å ivareta det mangfoldet av gravide og fødende vi har i Norge. Tilbudet må ikke begrenses av stramme økonomiske rammer. Det må sikres et tilbud som bygger på likeverdighet, valgfrihet og selvråderett for den gravide.
Vi har et økt behov for jordmødre, helsesykepleiere, leger og psykologer. Både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det må dermed innhentes kunnskap fra de samme faggruppene og danne et grundig kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan arbeide med å forebygge frafall, rekruttere personell og på sikt styrke fagmiljøene rundt den gravide. Både innen utdanning og yrkesgruppene.
Vi har også et økt behov for satsning på lavterskeltilbudene. Det er ofte dem gravide kontakter for uforpliktende veiledning. Da må vi styrke kompetansen på veiledningen slik at den er tilpasset den gravides etnisitet, religion og legning. Vi har behov for offentlig litteratur hvor den gravide kan søke informasjon som ivaretar det samme mangfoldet. Tiden er overmoden for at tiltak for en styrket kvinnehelse også i forbindelse med graviditet blir prioritert, og at tiltakene er tilstrekkelige.
Derfor ber Nordland Fylkesting regjeringen og Stortinget om å innen 2025:
-Styrke finansieringen av kvinnehelse
-Sikre en trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted
-Jobbe for at alle får en god faglig oppfølging etter abort
- Få på plass elektronisk helsekort for gravide
-Styrke kompetanseheving, råd og veiledningstjenester for gravide
-Mer økonomisk støtte til tverrfaglig litteratur innen graviditet, abort og fødsel.