– Å lære kritisk tenking har vel aldri vært mer aktuelt. Kunstig intelligens presser fram behovet for å ha et kritisk blikk på fagene elevene blir undervist i på skolen. Ikke kritisk, i negativ forstand, men ved å lære elevene å være bevisst hvordan man har et kritisk blikk på sannheten, gir vi en kunnskap som elevene våre tar med seg i videre studier, og inn i arbeidslivet, påpeker Pål Hernes Fiva.
Praktisk forsking
Nordland fylkeskommune, Nord universitet og Nordlandsforskning har sammen utviklet prosjektet «Forskningsbasert utvikling og læring i den videregående skolen – kompetanseløft i vitenskapelig metode og kritisk tenkning» (FULVIS).
-Gjennom tre samlinger skal vi styrke kompetansen til lærere i videregående skole i vitenskapelig metode. Vi tar forskningen helt inn i klasserommet. Gjennom prosjektet skal det utvikles en skreddersydd etterutdanning i vitenskapelig metode og kritisk tenkning for lærere i videregående skoler, forteller Fulvis-deltaker Ellen-Marie Stein.
Metodikk i utvikling
Hun forteller at kurset gir en starthjelp på å prøve ut metodikk.
– Dette er ikke ren forsking. Men vi filmer egen undervisning. Og setter av tid til å analysere og evaluere endringene vi gjør. Vi tester ut ulike metoder, forklarer Stein.
- Fulvis-prosjektet har gjort oss som lærere mer bevisst på kritisk tenking. Kritisk tenking er mer enn utforsking. Vi setter opp reelle kriterier og kopler disse mot ulike læreplaner, underbygger kollega Fiva.
Tverrfaglig
Fiva er opptatt av at kritisk tenking ikke må sees på som det å bare stille seg kritisk til ulike påstander eller fakta. Han opplever at å diskuterer dette på tvers av fagene gir en ekstra gevinst. For kritisk tenking er relevant både i matematikk, kroppsøving og samfunnsfag.
– Kritisk tenking er en metodikk. Gjennom kurset har vi satt av tid til å utvikle denne, underbygger Fiva.
Fagfornyelse
Fagfornyelsen i 2020 inneholder blant annet kritisk tenkning som ett hovedtema. Fiva er nå en av ni lærere som har gjennomført to av tre samlinger. Til våren vil det starte nye kurs gjennom Nord Universitet. Både Fiva og Stein anbefaler forskningskurset.
– En av tingene vi gjør er å snakke om kriteriene i kritisk tenking. Vi diskuterer, og velger noen av disse. Eksempelvis det å ta et standpunkt. Gjennom dette kan du igjen gjøre deg opp en mening. Dette aktiviserer elevene. De blir mer aktivt koplet mot den kunnskapen de skal tilegne seg. Det er like relevant i barneskolen som i videregående skole, påpeker Stein.
– Det aller fineste med dette prosjektet er at vi setter av tid til å utvikle egen praksis. Det er spennende, og det løfter forhåpentlig elevene enda mer, avslutter Pål Hernes Fiva – det er det aller viktigste.