Linda Walle Madsen er rektor på Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær.–Faktisk så er vi noen flere kvinnelige rektorer i Nordland fylkeskommune enn menn. Jeg er fornøyd med at vi ikke har kjønnsbaserte ulikheter i rektorkollegiet når det gjelder lønn. Det skulle ellers bare mangle, legger hun til.
Lik lønn for likt arbeid
–Men det samme er ikke tilfelle i ledernivået under. Her har jeg observert en viss lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Dette må vi være oppmerksomme på og adressere ved lønnsforhandlinger. Jenter og damer må bli flinkere til å verdsette seg selv og kreve ei god lønn. Jeg har sett tendensen når jeg har ansatt nye medarbeidere: Kvinner har sjelden fokus på lønn i jobbintervju, mens menn er mer klar på sine krav. Her må vi kvinner “manne” oss litt opp, for å si det sånn, sier hun.
–Så finnes det faktisk ulikheter som er bygd inni systemet. Ta ulempetillegg som eksempel. I yrkene som tradisjonelt har vært mannsdominerte, som politi og forsvar er disse tilleggene mye høyere enn i typiske kvinneyrker, som helsefagarbeider og sykepleier.
–Og vi ser jo ofte at kommunene søker etter helsefagarbeidere i 20-30 prosent stilling. I hvilke typiske mannsyrker annonseres det 20-prosentstillinger? Man får jo aldri banklån med en slik stillingsprosent.
Synlig leder
Tror du det generelt er forskjell på lederstil og lederfilosofi mellom menn og kvinner?
–Man skal være forsiktig med å generalisere. Selv baserer jeg meg på det som kalles verdsettende ledelse. Anerkjennelse er viktig i min ledelse. Jeg vil se og snakke med medarbeidere og elever og være en synlig leder. Knipe dem i å gjøre noe bra. Litt på spøk kaller jeg dette for "Managment by walking around". Ulempen med en slik lederstil er at jeg bruker mindre tid til å sitte bak PC-en på dagtid. Da blir det ofte mye ettermiddagsjobbing for at ta igjen administrativt arbeid. Men det er sånn leder jeg er, sier hun.
Flink pike?
På ett område mener hun å se en ganske klar kjønnsforskjell.
–Mannlige ledere er oftere flinkere til ikke bekymre seg. Til å tenke at «ikke perfekt, men godt nok!», til ikke å ta med seg jobben hjem. Ikke stresse med at ikke alt ble gjort. Jeg tror kvinner er mer sårbare her, mer pliktoppfyllende. Noen ganger tar vi kanskje ansvar for ting vi ikke har ansvar for? Kanskje mer ubevisst opptatte av å gjøre alle til lags og bli likt av alle. Det går ikke alltid som leder, så det må vi kvinner jobbe med, mener rektoren.
Lederstøtte
Hun mener at arbeidslivet med fordel kunne tenke mer på livsløp, også for sine ledere og viser til at NFK har en relativt ny livsfasepolitikk som legger føringer for lederne.
–Voksne kvinner, ledere eller ei, kommer etter hvert i overgangsalderen. Jeg mener plagene knyttet til dette er underkommunisert, det være seg hjernetåke, hjertebank, muskel og leddsmerter, nedstemthet eller søvnproblemer. I samme periode krever gjerne egen famile/barn sitt. Noen har syke foreldre som gjør omsorgsoppgavene enda større. Hvis man da har en lederstilling i tillegg, så kan det bli tøft. Jeg mener det er et overordnet lederansvar å hjelpe kvinner som står i denne spagaten. Det blir et bedre arbeidsliv og mindre sykemeldinger hvis vi kan ta hensyn til utfordringer i ulike livsfaser, sier Madsen som selv har utdanning som intensivsykepleier.
Hva er egentlig likestilling?
Rektoren mener likestilling ikke nødvendigvis skal bety at kvinner og menn skal gjøre akkurat det samme, eller bytte oppgaver, men at menn og kvinner er like mye verdt og har de samme rettighetene.
–Ulikhetene våre er tvert imot viktige og utfyllende. Poenget er at de oppgavene vi gjør i en familie eller felleskap skal være like mye verdt enten det er å lage mat, måke snø, kjøre unger på trening eller male huset. Det viktige er jo at det er en likeverdighet i samspillet, at begge bidrar noenlunde likt.