Et enstemmig fylkesting står bak oppfordringene til Helse Nord. Her representert ved gruppelederne til Høyre og Arbeiderpartiet.I dag krevde et enstemmig fylkesting i Nordland at Helse Nord må få på plass risiko- og sårbarhetsanalyser før det blir bestemt store omveltninger for sykehusene og spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Fylkestinget krever at det må ses på både bosetting, sikkerhetspolitikk og totalberedskap før viktige tilbud som akuttberedskap, føde- og barselstilbud blir rokket ved.
–Det går ikke an å ta sykehusene ut av sammenhengen i Nord-Norge. Blant annet har bosetting i nord en strategisk betydning for nasjonens sikkerhet. Helse Nord kan ikke organisere seg bort fra det med bare et mål om å spare penger. Da kan vi like gjerne rulle ut rødløperen for dem som ikke vil oss godt, sier gruppeleder for Høyre i fylkestinget, Stig Tore Skogsholm. Han viser til at sykehusstrukturen i nord representerer den aller viktigste infrastrukturen som gjør det mulig for folk å leve trygge og gode liv.
–Dette er et desentralisert samfunnsoppdrag som det ikke går an å rasjonalisere bort. Strukturvurderinger knyttet til en så viktig sak kan ikke Helse Nord foreta alene, understreker Stig Tore Skogsholm.
Kan ikke overlates til helseforetaket alene
I uttalelsen fra fylkestinget blir det pekt på at sykehusstruktur har stor betydning for framtidig bosetting i Nord-Norge, i tillegg til et sikkerhetspolitisk aspekt.
–Derfor kan ikke vurderinger med så store følger for samfunnet besluttes av det regionale helseforetaket alene, sier også Eide, og viser til rapporten som tidligere i år kom fra totalberedskapskommisjonen. Der ble styrking av spesialisthelsetjenesten og akuttberedskapen i Nord-Norge anbefalt.
Mangel på helsepersonell
Utfordringer med å rekruttere helsepersonell og økende bruk av innleide vikarer øker kostnaden og er en del av årsaken til at det må kuttes. Fylkestinget forventer nå en langt mer aktiv tilnærming til rekruttering av helsepersonell i nord, både fra Helse Nord og fra storting og regjering.
–Skal man bli frisk må årsaken behandles, ikke bare symptomene. Det gjelder også Helse Nords utfordringer med rekruttering og økonomi. Kutt og sentralisering løser ikke denne utfordringen på lang sikt. Dette er en stor samfunnsoppgave som må løses i fellesskap – alle steiner må snus, og det er viktig at man bruker rett person på rett plass, påpeker Eide.
Krever åpenhet
Fylkestinget er også kritisk til Helse Nords manglende åpenhet og tilbøyelighet til å unnta viktig informasjon fra offentligheten.
–Både innbyggere og kommuner må ha muligheten til å gi sine synspunkter på helt sentrale spørsmål. Vi må ha åpne prosesser, og det må være tindrende klart at så viktige spørsmål som dette må sikres en helt tydelig medvirkning, avslutter Skogsholm.
Hele uttalelsen som ble enstemmig vedtatt av Nordland fylkesting kan du lese her:
Sykehusstruktur og akuttberedskap i nord – Nordland fylkesting krever risiko- og sårbarhetsanalyse!
Nordland fylkesting registrerer at Helse Nord er godt i gang med utredning av oppdrag gitt av helseministeren om å vurdere ny funksjons- og oppgavedeling mellom sykehusene i Nord-Norge. Flere av forslagene vil kunne gi drastiske endringer, med bortfall av akuttberedskap og nedleggelse av sykehus. Dette har opprørt befolkningen og skapt stor usikkerhet.
Nordland fylkesting krever en langt bredere samfunnsmessig tilnærming ved vurdering av sykehusstruktur, akuttberedskap, inkludert føde- og barseltilbud der også den strategiske betydningen av bosetting i den nordlige landsdel må vurderes i sammenheng med sikkerhetspolitiske prioriteringer, totalberedskap og den nasjonaløkonomiske betydningen av de rike naturressursene i landsdelen. Slike vurderinger kan ikke overlates til det regionale helseforetaket alene.
Nordland fylkesting viser til totalberedskapskommisjonens nylig fremlagte anbefalinger om styrking av spesialisthelsetjenesten og akuttberedskapen i Nord-Norge. Dette er forhold av særskilt betydning som må hensyntas i vurderinger knyttet til dimensjonering og organisering av fremtidig sykehusstruktur og akuttberedskap i landsdelen.
Totalberedskapskommisjonen tar utgangspunkt i NATOs grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, og at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap vurderes. Kommisjonen anbefaler også å forskriftsfeste dimensjonering av grunnberedskap. I vurdering av grunnberedskapen, er det viktig at vurderingen i stor grad hensyntar den spredte befolkningen i Nord Norge og Nordland, og ikke andel av befolkningen basert på befolkningstall nasjonalt.
Nordland fylkesting påpeker at mangel på kvalifisert helsepersonell, økonomiske underskudd i sykehusene etter pandemien, samt nedgang i folketall og demografiske utfordringer, er en nasjonal utfordring – som ikke løses med sentralisering og nedleggelse av lokalsykehus i Nord Norge.
Nordland Fylkesting forventer en langt mer aktiv og tilnærming til utfordringer nyttet til rekruttering av helsepersonell i nord både fra Helse Nord og overordnede politiske myndigheter da det nettopp er utfordringer med å rekruttere kvalifisert helsepersonell og økende bruk av innleide vikarer, med dertil økte kostnader som skisseres som hovedårsaken til at funksjon og oppgavefordeling nå vurderes.
Nordland fylkesting er svært kritisk til at kriteriene for ROS-analysen Helse Nord skal gjennomføre er unntatt offentlighet, og at kommunene er fratatt mulighet til å gi synspunkter på elementer som er svært viktig å få belyst fra et kommunalt og samfunnsmessig ståsted.
Nordland fylkesting understreker at tilgang til akuttberedskap og likeverdige helsetjenester innenfor helse er avgjørende for å bidra til trygghet for bosetting, bolyst, rekruttering og nærings/samfunnsutvikling i landsdelen.