Fylekstingsrepresentant Nathaniel Holand Larsen (Ap).Nordland fylkesting behandler rapporten under sitt møte på Sortland 7.-9. april. I saksframlegget for Sannhets- og forsoningskommisjonen fremføres en dyp beklagelse for de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener, norskfinner og skogfinner.
– Det som skjedde var virkelig ikke bra. Nå må vi ta ansvar sammen og sørge for en positiv utvikling i forholdet mellom det norske og det samiske samfunnet, sier Odin Rønning som er fylkestingsrepresentant for Frp.
Hva skal det koste?
Noen spør seg hvor mye ressurser fylkeskommunen skal bruke på forsoningsarbeidet? Rønning mener staten må ta et betydelig ansvar.
–Fornorskningsprosessen og alt det medførte var et utslag av statlig politikk. Derfor synes jeg og partiet mitt at forsoningstiltak burde være finansiert av staten. Men vi i fylkeskommunen skal selvsagt gjøre det vi kan, eksempelvis innen videregående opplæring og for å fremme samisk kultur.
Tenke nytt i forsoningsarbeidet
Nataniel Holan Larsen er enig i at det er spesielt på disse to feltene at fylkeskommunen kan spille en viktig rolle.
– At Knut Hamsun nå blir permanent samisk ressursskole er veldig bra. Spesielt viktig er at vi bidrar til å få flere lærere med samisk språkkompetanse. Vi må også følge opp arbeidet med inkluderingsprosjektet Divna Aktan (Alle. Sammen), samt samarbeidsavtalen med Sametinget. Jeg tror vi må tenke nytt og smart i forsoningsarbeidet. Det er fult mulig å gjøre mye bra uten at det skal gå ut over andre viktige forpliktelser som fylkeskommunen har. Så blir det en budsjettsak hvert år hvor mye penger man skal bruke for å gjøre en god jobb mener Holan Larsen
Krevende arealkonflikter
Hva så med konfliktene som vi ser oppstår mellom samiske og norske interesser, knyttet til energi og næringsutvikling?
Fylkestingsrepresentant Odin Rønning (FrP)-– Norge har skrevet under ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Veldig store arealer i Nord-Norge kan defineres som reinbeite – eller reinflyttingsområder. Det gjør at utbygging av kraft og ulike former for industri i disse områdene ofte blir veldig konfliktfylte. Reindrifta er også ei næring, men ei lita næring. Jeg mener man må veie ulike hensyn opp mot hverandre. Er det hensynet til de få som skal avgjøre om vi kan bygge ei kraftlinje for eksempel? Eller er det behovet for de mange? Jeg mener det siste, sier Odin Rønning.
– Men storsamfunnet kan ikke bare kjøre i gang, uten å ta noe hensyn. Det må selvsagt være dialog med alle som blir berørt, og man må prøve å finne gode løsninger sammen. Norge og verden trenger ren energi, metaller og andre naturressurser, nå mer enn noen gang før. Men vi trenger også reindrifta og alt det den samiske kulturen gir oss. Vi må finne en balanse her som ivaretar behovene til flere parter, mener Rønning.
Vil forebygge
Nataniel Holand Larsen tror mange potensielle arealkonflikter kan løses før de i det hele tatt oppstår.
– Stikkordet her er konsultasjon, diskusjon og forebygging. Det må bygges en tillit og en forståelse blant partene. I motsatt fall kan dialogen gå i lås. Her må begge parter gi og ta. Jeg savner ellers at flere ikke-samer deltar i debatter rundt arealkonflikter. At de setter seg inn i begge parters behov og meninger. Det vil garantert gi en bredere og bedre debatt rundt disse viktige spørsmålene, sier han.
Fylkestinget arrangeres 7.-9. april på Scandic hotell Sortland og Kulturfabrikken.
Her kan du se programmet for fylkestingssamlingen, og saksoversikt
Du kan følge fylkestinget på nett-tv