Odin Rønning, fylkestingsrepresentant i FrP.
Trond Erlend Willassen
FrP i Nordland fylkesting mener at opptak til høyere utdanning bør være rettferdig, forutsigbart og basert på innsats og kvalifikasjoner.
– Vi er derfor generelt skeptiske til bruk av tilleggspoeng. Rett og slett fordi det gjør systemet mindre oversiktlig og forutsigbart for ungdom som planlegger fremtiden sin, understreker fylkestingsrepresentant Odin Rønning (FrP).
Ekstrapoeng for språkbakgrunn
Fylkestinget skal gi innspill til Regjeringens forslag på ny forskrift til opptak til høyere utdanning. I lovendringen foreslås det å innføre tilleggspoeng for enkelte språkbakgrunner. Det er Nordland FrP uenig i.
– Vi mener det er uheldig å bygge et opptakssystem som gir tilleggspoeng basert på bakgrunn eller identitet, fremfor reell kompetanse. Slike grep kan bidra til å svekke tilliten til systemet, og skaper inntrykk av forskjellsbehandling, argumenterer fylkestingsrepresentant Rønning.
Prinsipielle unntak
Nordland FrP understreker at de jobber for et enklere og mer rettferdig opptakssystem, men erkjenner at det finnes enkelte tilfeller hvor tilleggspoeng kan forsvares.
– Vi mener i utgangspunktet at tilleggspoeng, enten det gjelder språk, kjønn eller alder, bør fjernes. Likevel ønsker vi å beholde dagens ordning med to tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste. Den tjenesten er ikke frivillig, men en plikt staten pålegger unge mennesker. De mister et helt år de kunne brukt på å forbedre karakterene sine, og det mener vi må kompenseres for, sier Rønning.
Viktig med tiltak for samisk språkkompetanse
Nordland FrP er tydelige på at de ønsker å bidra til økt samisk språkkompetanse i samfunnet, men mener opptakssystemet ikke er riktig verktøy for dette.
– Det er viktig at de samiske språkene bevares og utvikles, og vi vil at de som ønsker å lære språket skal få muligheten til det. Men vi mener det er feil å gjøre dette gjennom å gi enkelte grupper et fortrinn i opptakssystemet. Vi er opptatt av at alle skal ha like muligheter, og den mest rettferdige måten å sikre det på er å ha like opptaksvilkår for flest mulig, understreker Rønning.
Andre tiltak
Rønning peker i stedet peker i stedet på andre mulige tiltak for å styrke samisk språk.
– Etterutdanning i samisk, språktilbud i helsesektoren, og større fokus på samisk i grunnskole og videregående vil gi langt mer effekt enn å gi tilleggspoeng til noen få. Det handler om å styrke språket, samtidig som vi har et godt, og rettferdig opptakssystem, avslutter Rønning.