Besøkende på Lånan får kjenne på dun fra ærfugl
Anton Ligaarden - VisitNorway.com
Kan du fortelle om hvordan det har vært å være partner i pilotprosjektet?
– Fra å være mye alene med denne type kompetanse lokalt, har det vært nyttig og interessant å få kollegaer å jobbe sammen med og få innspill utenfra. Det er mye kunnskap å hente fra lokalbefolkningen, men de faglige innspillene fra andre kanter har vært kjempebra. Å ha muligheten til å følge med på det andre gjør og hvordan de tenker er veldig lærerikt, selv om de nødvendigvis ikke har akkurat samme type utfordringer som oss. Å se tankegangen brukt på andre måter og arenaer har vært kjempeinteressant.
Hilde Olaug WikaHvilke fordeler tenker du det har å være en del av et felles nettverk innen besøksforvaltning?
– Reiselivets plass i forvaltningen har vi snakket mye om. Det er mangel på et godt system og vi har jo heller ikke et entydig lovverk å forvalte ut fra. Dette er nybrottsarbeid, ingen har gjort det før og vi vet ikke helt hvordan vi skal gripe det an. Det å bli koblet sammen i et system og få dialogen systematisert slik det har blitt gjort gjennom pilotprosjektet, gjør arbeidet lettere og er veldig nyttig.
Er det noen deler av prosjektet som du vil trekke fram som ekstra viktig for progresjonen deres?
– Delprosjektet Ansvarlig reiseliv ble en øyeåpner for oss. Når ansvarlig markedsføring kobles på, ble det veldig tydelig for oss hvordan ting henger sammen. Vi må kunne si ifra og bli enda mer bevisst på at vi må ha eierskap til hvilken type informasjon og bilder vi sender ut. Det skapte bevissthet rundt at det er vi som bestemmer over markedsapparatet og må sørge for at ting henger sammen på en god måte.
Dere fikk blant annet en aha-opplevelse rundt hvordan dere hadde brukt kajakk i markedsføringen deres?
Kajakkpadling på Vega
Anton Ligaarden - VisitNorway.com
– Ja, vi oppdaget at vi ikke hadde tenkt igjennom måten vi ordla oss på, og nå som jeg har blitt bevisst på dette, ser jeg problemet veldig tydelig. Hvis du følger Den Norske Turistforrenting (DNT) på Facebook, så ser du at de bruker bilder med en kajakkpadler foran Søla når de markedsfører kajakkurs. De skriver ingenting om hvor bildet er tatt, men bruker altså et bilde fra Vega i sin markedsføring.
Når bilder fra Vega blir brukt i sosiale medier skaper det kanskje reiselyst selv om dere ikke har kontroll over bruken av bildene i markedsføringen?
– Det med kajakk og DNT trigger meg litt. De selger kajakkturer til Vega fra sitt ståsted i Oslo uten at det er koblet til oss på noen måte. Det som provoserer er at de selger vår natur, uten at vi får noe igjen for det.
Er det noe annet du reagerer på knyttet til besøksforvaltning i deres nærområde?
– Ja, det er mye frustrasjon blant dem som driver med næring knyttet til opplevelser. Et godt eksempel er Hurtigruta og cruiseturisme. Aktørene kan rigge seg for å ta imot 250 gjester, og så kommer bare 30 i land. Spisestedene opplever ofte at turistene kun kommer for å bruke toalettene, og drar igjen. Det føles ikke bra for oss at det er så lite forutsigbart hva lokalsamfunnet får igjen for dette.
Tenker du at denne modningen i tankegangen er en del av resultatet av prosessen i pilotprosjektet?
– I stor grad tankene våre om hvordan vi skal forvalte det vi har og hvordan vi skal gjøre ting. Hvis vi skal si ja, hvem skal det være bra for? Skal det være bra for kommunekassa i kroner og øre? For guidene er selvfølgelig turistene den viktigste ressursen og de gleder seg heldigvis til hver gang de kommer. Men for områdeforvalterne er det viktig å ha dialog og kunne veilede, slik at vi både kan innfri forventningene til dem som kommer og samtidig bevare naturreservatene våre.
Det blir rett og slett et kommersielt utgangspunkt inn, mens du må sørge for verdi både for gjesten, for de lokale som vertskap og for selve stedet?
– Fordelen med Vegamodellen, der vi som jobber med reiseliv jobber tett sammen med verneområdeforvalter og de som jobber med verdensarv, er at vi får en felles forståelse for det vi vil oppnå. Området vårt skal brukes, men vi må veilede i hvordan det brukes. Det er mange oppgaver i å formidle dette videre og ta det i bruk når vi snakker om reiseliv.
Det er nesten en reisemålsledelse i og med at dere sitter så nært?
– Ja det er jo det, men det er ikke formalisert. Vi, det vil si kommunen, lokal områdeforvalter og Stiftelsen Vegaøyan har flere kontaktpunkt i løpet av året. Reiselivsnæringen er koblet på gjennom at jeg som reiselivssjef gjennom hele året er tett på de ulike aktørene. To ganger i året møtes reiselivsaktører til dialogmøter, - dette har gjerne vært før og etter sommersesongen. Når det gjelder markedsføring skulle jeg ønske at vi hadde en formalisert avtale med næringsaktørene. I dag finansierer vi den felles markedsføringen av Vega gjennom et spleiselag mellom kommunen, verdensarvsenteret, stiftelsen, lokalt verneområdestyre og museet. Noen få næringsaktører er tilknyttet Visit Helgeland og Kystriksveien Reiseliv, og de som driver innenfor fisketurisme selger seg gjennom selskapet DinTur.
Dere har jobbet veldig systematisk med besøksforvaltning, egentlig siden Vega fikk verdensarvstatus.
– I reiselivsstrategien fra før min tid, ble det gjort en vurdering av hele verdensarvområdet som består av 6500 øyer, holmer og skjær. Spørsmålet som ble stilt var hvordan vi skulle jobbe med reiselivet i et sånt område? Da ble det plukket ut det man kalte for besøksøyer, slik at man kunne styre trafikken til de øyene hvor det var aktivitet/infrastruktur fra før. Det var første forsøk på å styre trafikken – i stedet for at folk lånte seg båter og dro ut i kajakk, så ble det satt opp båter til besøksøyene. Det var egentlig besøksforvaltning, uten at det het det den gangen. Vi har hatt dialog med de ulike aktørene i verdensarvområdet hele veien, det er denne måten å jobbe på som har vært naturlig for oss.
Folkemøte på Vega Verdensarvsenter
Ann Heidi Hansen
Hvordan jobber man med besøksforvaltning på lokalbefolkningens premisser?
– Vi ser at møtene og samtalene vi har med de lokale starter en prosess: Hva slags gjester vil vi ha, og er alle velkommen? Hvor mange bobiler er det plass til og hvor skal de stå? Det dukker opp mange problemstillinger som man ikke tenker på eller har tenkt på før. For eksempel ble dette med bobil veldig aktuelt under koronapandemien, og da fikk vi føle på kroppen hva som skjer om alle bare skal komme uten at vi har en plan for det.
Er det noen ting som du tenker ikke har fungert, eller kunne vært gjort annerledes i denne pilotperioden?
– Jeg opplever at det mangler å få måten vi har jobbet på formalisert. Spesielt når det er behov for mer finansiering til fellesgoder eller tilrettelegging i form av toaletter og lignende, der trenger vi ressurser som offentligheten må stå for.
Det er det offentlige som bør sørge for denne formaliseringen?
– Ja. Det er en utfordring når slike behov dukker opp og det ikke ligger inne i budsjettene eller økonomiplanen til det offentlige. Det er jo det offentlige som må løse dette, og det er en kilde til stor frustrasjon. Tenk om det skal komme tusenvis av gjester uten at det er tenkt på vanntilførsel, slitasje og søppel på små steder med få innbyggere. Denne forståelsen og budsjettet må være til stede når vi jobber med reisemålsutvikling.
Er det noen ting du tenker er viktig å formidle til fylkespolitikere eller andre rundt prosjektet?
– Jeg mener tidsperspektivet for pilotprosjektet er for kort. Det bør være fem til sju år for å få den røde tråden i prosjektet. I pilotprosjekter famler man litt og tiden går fort. Selv om vi har hatt mange treff, skulle jeg ønske at vi kunne treffes enda mer. Det er samtalene vi har hatt underveis som gruppe som har betydning for utviklingen videre.
Intervjuet av Ann Heidi Hansen 22.06.23
Se også filmen Besøksforvaltning i Vegafolkets perspektiv
Hildegunn Nordum er en av fuglevokterne i verdensarvområdet
Anton Ligaarden - VisitNorway.com