Cookie Consent by TermsFeed Statlig sikring - Hva, hvem og hvorfor? - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Statlig sikring - Hva, hvem og hvorfor?

Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke Miljødirektoratet om å få sikret friluftslivsområder. Sikring er et virkemiddel for å ivareta befolkningens tilgang til og bruk av friluftsområder. I tillegg selve sikringen, har kommunen eller friluftsrådet muligheter for å søke støtte til tilrettelegging av området.

Hva er et statlig sikret friluftslivsområde?

Sikring av områder for friluftsliv innebærer at det offentlige skaffer seg råderett over arealer. Dette kan gjøres enten ved:

  • Erverv av eiendomsrett

  • Avtale om varig bruksrett (servituttavtale).

  • Vederlagsfri sikring
     

Les mer om valg av sikringsform og finn lenker til instrukser og maler på servituttavtaler.
 

Miljødirektoratet forvalter statens økonomiske virkemidler til dette formålet. De statlige midlene tildeles kommuner og interkommunale friluftsråd, basert på søknader.
 

Se kart over statlig sikrede friluftslivsområder i Nordland på nettsiden miljøstatus.

Hva er fylkeskommunens oppgaver knyttet til statlig sikring?


Fylkeskommunens oppgaver knyttet til forvaltning av statlig sikrede friluftsområder er gitt av Forskrift om fylkeskommunenes oppgaver innenfor friluftslivsområder, § 3

Fylkeskommunen skal vurdere og uttale seg til Miljødirektoratet om søknader om statlig sikring av nye områder for friluftsliv. Fylkeskommunen har også oppgaver som innebærer å ivareta forvaltningsansvar for områder som er sikret. I tillegg fordeler fylkeskommunen tilskudd til tilretteleggingstiltak i statlig sikrede områder gjennom tilskuddsordningen "tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftsområder". 

Hvilke områder prioriteres i en sikringsprosess?

  • Områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turveier i og ved byer og tettsteder har derfor høy prioritet.

  • Områder som er behandlet og prioritert i kommunal planprosess etter plan- og bygningslovens bestemmelser vil bli prioritert

  • Områder som blir eller kan bli intensivt brukt, og som trenger tilrettelegging for friluftslivsformål

  • Områder langs kysten med stort befolkningspress, spesielt områder som er forankret i regionale planer eller lignende.

  • Områder med sannsynliggjort rask gjennomføring av sikringsprosessen.

Hva dekker tilskuddet til sikring av friluftsområder?


De vanligste omkostninger i sikringssaker (utenom kjøpesummen) er dokumentavgift, tinglysningsgebyr, oppmålingsgebyr o.l. Ved rettslig skjønn påløper skjønnsomkostninger, som i enkelte saker kan bli svært høye. Andre omkostninger som kan oppstå i sikringssaker er utgifter til for eksempel advokatbistand eller takstmenn.

For regionale friluftslivsområder kan staten medvirke med inntil 100 prosent av sikringsutgiftene, mens staten kan medvirke med inntil 50 prosent av sikringsutgiftene for de lokale områdene.

 

Hva er fordelen med å sikre et friluftslivsområde?
 

 

Informasjon hos Miljødirektoratet


Nærmere informasjon om forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder finner du på Miljødirektoratets nettsider.

Kommunenes arealplanlegging er viktig i friluftslivsarbeidet

 

Det er viktig å presisere at arealer for allmennhetens friluftsliv ikke kan ivaretas kun ved statlig sikring. Areal for friluftsliv må først og fremst tas vare på gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Dette har sammenheng med at allemannsretten og friluftsloven ivaretar allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i utmark, og at det normalt ikke skal være nødvendig med offentlig rådighet over arealene for å ivareta disse rettighetene.

 

Søknad statlig sikring av friluftsområde

Søknad tilskudd til tilrettelegging i statlig sikret friluftsområde