OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Privatisteksamen

Du kan nå melde deg opp til privatisteksamen.
Fristen for oppmelding er 1. februar klokken 23:55

Meld deg opp til privatisteksamen

Du er her:

Deltakelse på konferanse om plan og samfunnsutvikling

26. og 27. november ble konferanse for plan og samfunnsutvikling i Nordland gjennomført. Et gjennomgående tema i konferansen var samfunnssikkerhet og beredskap, samt å sikre en trygg hverdag. I denne artikkelen trekker vi fram noen hovedpunkter fra dagene.

Les mer om konferansen her

Hilde Olsen

Hva bør man tenke på i beredskapsplanleggingen?

  • Vurderinger om klimaendringer og naturfarer, for eksempel at det blir mer vann, mer vind og mer sjø. 
  • Vi kan forvente mer skade fra overvann, og økt nedbør.
  • Mulige ulykker og annen samfunnsrisiko.
  • Uønskede tilsiktede hendelser, som for eksempel cyberangrep.
  • Krig og konflikt.

For å ha et godt beredskapsarbeid, bør kommuner ha oppdaterte planer og beredskap bør være en rød tråd i alt man gjør. Samarbeid med aktører i samfunnet kan være positivt for å få til god beredskapsplanlegging.

Arealplanlegging kan bidra til bedre klimatilpasning på flere områder

  • Vurderinger som overvannshåndtering
  • Tilrettelegging for viltovergang i vegprosjekter
  • Arealinngrep utgjør mest av CO2-prosjektene i enkelte vegprosjekt – dette avhenger av prosjektet, men er spesielt aktuelt i nye områder.
  • Ikke alle kan tildeles arealer. Derfor er det viktig med et overblikk over forskjellige sektorer for å finne ut hva som er “riktig” arealbruk.

Det kommer med kostnader ved å investere i forkant, men kostnadene av å reparere, blir fort enda dyrere. I vegprosjekter som eksempel, legges flere av premissene i planprosessen, her kan man ta flere hensyn for både klima- og vilthensyn.

Merete Gynnild fra Miljødirektoratet presenterte Håndbok for konsekvensutredninger (M-1941) og presiserte at en utredning skal gi et nøytralt faggrunnlag, og at konsekvens for et fagtema ikke skal  vektes mot andre verdier eller samfunnsnytte.

NVE holdte et innlegg om naturfare. De pekte blant annet på at investeringer i forebyggende arbeid er billigere enn å reparere, og snakket videre om naturbaserte løsninger og ny rapport “Klima i Norge 2100” som kommer i 2025.

Avløp i plan

Endre Aaen i Statsforvalteren i Nordland holdt et oppsiktsvekkende innlegg om avløp i plan. Nordland står for en tredjedel av urensa utslipp i Norge med en befolkning på knappe 200 000 mennesker.  Nordland henger dermed 20 år etter resten av Norge.

Plan- og bygningsloven stiller krav til bortledning av avløpsvann til godkjent anlegg og forurensningsloven legger opp til at avløp skal løses i overordnet plan. Men i praksis er nesten ingen anlegg i Nordland lovlige da de ikke overholder rensekrav eller mangler tillatelser. Avløpssystemet skal være lovlig før tillatelse til et byggetiltak gis, men man har i dag ikke kapasitet eller mulighet til å følge opp dette.

Påminnelse om kommunenes handlingsrom

Nikolai Winge fra Holth & Winge deltok digitalt begge dagene og fortalte om blant annet kommunenes handlingsrom til å si nei til utbygging, om plan- og bygningsloven og skillet mellom politikk, fakta og juss, og planvask.

Statens vegvesen kunne fortelle om faunapassasjer langs vei, miljøkrav i kontrakter og muligheter for å snevre inn arealbruk i planlegging.

Nyttige nettsider: