Faggruppe for klima og miljø på tur

Trøndelag fylkeskommune

På besøk hos Trøndelag fylkeskommune fikk vi høre om organisasjonen og hvordan de jobber med plan, klima og miljø. Vi fikk også utvekslet erfaringer med klima- og miljøarbeid ved de to fylkeskommunene.  

Organisering og klima- og naturarbeid

Inngangen til Fylkets hus hvor Trøndelag fylkeskommune holder til. Hilde Olsen

Til forskjell fra Nordland, har Trøndelag fylkeskommune formannskapsmodell. De har et eget hovedutvalg for beredskap, klima og natur, samt et regionalt utvalg for klima og natur.

Det ble trukket fram at klima er et tverrgående tema som alle seksjoner i Trøndelag fylkeskommune skal jobbe med. Fylkesdirektøren setter klima høyt på agendaen og har fått bærekraft inn i staben. For å unngå “silojobbing” har de etablert én til fire «klimakontakter» i hver avdeling, som skal være interne pådrivere og sørge for god forankring. Det er også etablert tverrfaglige arbeidsgrupper for spesifikke tema innen klimaarbeidet. Her har det vært viktig å få inn seksjonsledere. Vi fikk også høre at klimafigurer fra Trøndelag i tall brukes flittig av politikerne. Nordland fylkeskommune har en tilsvarende side for Nordland i tall.

Planer

Trøndelag fylkeskommune har en handlingsplan for klimaomstilling (handlingsplan_plastreduksjon.pdf). Her har de satt fokus på de store utslippsområdene, mer støtte til kommunene og behov for samhandling og samarbeid.

De har også en regional plan for arealbruk med handlingsprogram.  Areal- og naturregnskap inngår i fylkesplanen og er viktige verktøy for kommuner. Det ble lagt fokus på at det er viktig å ha med kommunene i arbeidet. Fylkeskommunen har publisert et webinar med kartlag og de har gjennomført jevnlige samlinger. Det jobbes med å lage et oppdatert kart som kan brukes som kunnskapsgrunnlag.

Areal- og naturregnskap er en ny satsing. Det er en rekke nasjonale forventninger knyttet til areal- og naturregnskapene. Utgangspunktet er Agder-modellen, og meningen er å etter hvert veilede kommunene. En del av arbeidet har vært å holde workshops med kommunene.  

Fylkeskommunen tilbyr en GIS-løsning og webkart med tilrettelagte analyser basert på planene i kommunene, som viser planenes endringer på kartet. Dette har de fått gode tilbakemeldinger på, men det er ikke alle kommunene som benytter seg av det.

Faggruppa vår presenterte også hva vi jobber med. Her ved Charlotte Lassen som presenterer Nordland fylkeskommunes organisering. Vida Steiro

Innenfor energi og industri jobber de med en plan for å kutte utslipp, og spesielt fra fossile kilder. Her har de stor forbruksvekst, men det er ikke planlagt ny produksjon. Planen er sendt på høring for å sikre en god forankring. Se høringsnotatene til «Energistrategi for Trøndelag mot 2050» på nettsiden til Trøndelag fylkeskommune. Det ble laget en introduksjonsvideo for grønt industriløft, som skal være til hjelp for kommunene. Her ble det lagt vekt på problemstillingen med motstridende interesser.

Vannforvaltning

Vi fikk også høre hvordan vannforvaltninga i Trøndelag er organisert. Her har de fått til å fullfinansiere 9 vannområdekoordinatorer for 10 vannområder gjennom interkommunale samarbeid. I tillegg har de gjort endringer i organiseringen og slik at vannregionutvalget for Trøndelag nå er rent administrativt, til forskjell fra å inkludere både fag og politikk. Kraft og havbruk er viktige områder som Trøndelag vannregion jobber med. Internt i fylkeskommunen jobber de særlig med vei.

Miljødirektoratet

Hos Miljødirektoratet fikk vi høre om naturrestaurering, konsekvensutredninger og naturregnskap.

Naturrestaurering

Faggruppa på besøk hos Miljødirektoratet. Vida Steiro

Restaurering har fått økt fokus internasjonalt, og EU vedtok en forordning om naturrestaurering i 2024 som et supplerende regelverk til EU Green Deal. Det er fokus på forsterket formidling og erfaringsdeling, og det er kommet flere nasjonale forventninger:

• Å bedre nasjonalt viktige vassdragsverdier
• Mer fokus på fysisk restaurering
• Mer informasjon på nett

Naturrestaurering er også en nasjonal målsetning, og er sentral i handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 - Bærekraftig bruk og bevaring av natur). Miljødirektoratet har et overordnet ansvar for å veilede og gi kunnskap om restaurering. Fylkeskommunenes og kommunenes rolle skal avklares nærmere.

Vi fikk høre at:

• Restaurering av myr er en stor satsing, og til nå er 200 myrer blitt restaurert, blant annet i Lofoten og Vesterålen. Restaureringen skjer i hovedsak i verneområder.
• Det er startet opp marin restaurering og skogrestaurering
• Det er satt av midler til en tilskuddsordning for naturrestaurering i statsbudsjettet.  
• Første utkast til nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag skal ferdigstilles til 1. juni. Det skal foreslås 1-2 kandidatvassdrag prioritert for restaurering i hvert fylke. Disse skal på innspillsrunde i vannregionene i mars.  
  • Relevant litteratur for handlingsplanen:
    • Virkemidler og tiltak i vannforvaltningen
    • Mer livskraftige vassdrag

Konsekvensutredninger

En hovedutfordring er at det ikke alltid blir gjennomført konsekvensutredninger (KU), at det er dårlig kvalitet på de som lages, og at det er manglende kunnskap i overordnede planer. I flere utredninger er det ikke samsvar med EU-direktivene.  

Miljødirektoratet har levert et forslag til endring i KU-forskriften, og en pakkeløsning som tar for seg utfordringene i KU-systemet. Som del av forslaget ligger klarspråk og bedre struktur. Endringsforslagene er innenfor dagens forvaltningssystem og innebærer blant annet:

• Krav om å vurdere både ny og gjeldende arealbruk i KPA (planvask) 
• En tydeliggjøring om hva som skal utredes i bestillingene
• Nytt kapittel om utredning av overordnet plan
• Krav om KU for oppdrettsanlegg og store bolig- og hytteprosjekt
• Å åpne for uavhengig kontroll av utredninger

Les mer om forslaget på nettsiden til miljødirektoratet: Nye utgreiingskrav skal førebygge naturtap - miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet har også en veileder for konsekvensutredning av klima og miljø: Konsekvensutredning av klima og miljø - KU-veileder - miljodirektoratet.no

Naturregnskap – hva er status?

Det utvikles et nasjonalt naturregnskap for å få en oversikt over naturens verdier, tilstand og påvirkninger. FNs statistiske rammeverk for naturregnskap brukes til dette. Det har definerte regnskapsområder med heldekkende økosystemkart, som dekker alt areal på land og sjø.

Hovedprinsippet er å holde oversikt over konkrete naturareal, og hva som er bygd ut eller dyrket opp. Det er også viktig å holde oversikt over tilstanden til naturen og hvilke økosystemtjenester den gir, samt om tilstand eller økosystemtjenester har endret seg.

Naturregnskap kan lages for ulike nivå, for enkeltprosjekter, regioner eller nasjonalt.

I 2026 vil det komme et nasjonalt forvaltningsnyttig naturregnskap, som utvikles i samarbeid med SSB, fylkeskommuner og kommuner.

NINA

Faggruppa på tur mellom besøk. Vida Steiro

NINA (Norsk institutt for naturforskning) utfører en rekke oppdrag, rundt 45% innen klima og miljø. De har kjernekompetanse innenfor tema som gjerne er konfliktfylte, som rovvilt, rein, oppdrett, energi og arealsaker.

NINA arbeider innen en rekke saker, blant annet:

• Klimarisiko og naturrisiko - IPCC har et rammeverk for klimarisiko, med indikatorer som måler risikoen for alle kommuner. Det lages en referanseperiode som legger grunnlag for framskrivninger. 
• Myr – Norges beste karbonlager. Myra er en av Norges beste karbonlager, med torv som er en karbonrik jordtype. Den er også et viktig naturlig flomvern. Når myra tørker eller dreneres, slipper den ut karbon. Det skjer ofte i sammenheng med vegbygging eller utbygging av hyttefelt. Det har blitt økt fokus på å restaurere myr, men det tar lang tid før man får samme effekt som en opprinnelig myr. Det beste tiltaket er å la myra stå.
  • CarbonViewer.nina.no - Kalkulator for arealplanleggere i kommunene. Her må man legge inn noe data selv, for å kunne bruke kalkulatoren. Det trengs plant annet dybdemåling i relevante myrer.
  • Nina har også en egen nettside med fokus på myr - MoseVis
• Vindkraft og romlig planlegging. For å hindre konsekvenser for fugler i områder med vindmøller kan man bruke radar for å se hvor fuglene flyr, en enda mer konkret måling får man ved bruk av lysloggere. Et annet tiltak er at ett blad på vindturbinen er farget svart. Det kan gjøres en rekke små tiltak, som har stor effekt.

Restaureringstiltak i elver og bekker

NINA fortalte om flere utfordringer og tiltak for restaurering av elver og bekker:  

• I regulerte vassdrag er det en utfordring at det ikke kommer samme mengde vann nå som tidligere. Vannet kommer raskt, som fører til at fisk strander og dør.
• I vegutbyggingsprosjekter legges det ikke alltid til rette for vann, fisketrapper og flom, inkludert klimatilpasning.
• Gladsak – Elva som stod opp fra de døde. Les artikkelen for å høre om hvordan Leirelva i Trondheim fikk fisken tilbake etter restaureringstiltak.

NINA erfarer at det trengs mer kompetanse i kommunene for å kunne stille de riktige kravene i prosjekter, som gjør at naturen blir tatt vare på. Det er viktig at slike tiltak kommer tidlig inn i prosessen og at det er nok kompetanse på temaet.

R.Kjeldsberg

Siste besøk var R. Kjeldsberg, en av klimapartnerne i Trøndelag. De fortalte om de spennende utviklingsplanene for Sluppen.  

Madeleine Mittet viser frem modellen og utbyggingsplaner for Sluppen-området. Vida Steiro

Verdiene «Bry deg, tenk nytt og sett spor» setter grunnlaget for hvordan R. Kjeldsberg arbeider. Sluppen er et av prosjektene der de utvikler en ny bærekraftig bydel på gråarealer, med følgende tiltak:

• Å legge til rette for bruk av kollektivtransport, ved å etablere gangstier, og innendørs sykkelparkering med mulighet for sykkelvask og dekkbytte.
• Tiltak for biologisk mangfold, gjennom å ha etablert naturlig blomstereng, insekthoteller og fuglekasser for å skape gode forbindelser og forhold for fugler og insekter.
• De ønsker å gjenopprette en bekk gjennom området som overvannshåndtering.
• Etablere solenergiproduksjon på takflater og ulike batteribaserte løsninger.
• Gjenbruk av lagerbygg, som mathall med billig leie for streetfoodaktører.
• Ombruk: I etableringen av ombruksprosjektet Kafé Flor, oppnådde de en ombruksgrad på 71%, der 95% av møbler og inventar var ombruk og gjenbruksskatter.

Les mer om bærekraftige tiltak ved Sluppen her: Bærekraftige tiltak på Sluppen - Dette finner du på Sluppen

Hilde Olsen