Møteplan og saker 26. august 2026

Inger Dagmar Monsen (leder av styringsgruppa) Inger.Dagmar.Monsen@rodoy.kommune.no

 Arild-Magne Larsen (kommunalsjef teknisk) arild-magne.larsen@rodoy.kommune.no 

Øvrige deltakere i styringsgruppa - videresendes innkalling internt

Formålet med planen er å sikre Vega kommune en oppdatert og ny arealdel, basert på planstategien og samfunnsdelen. Vega kommune har spesielle hensyn å ta når tiltak skal vektes opp mot Verdensarven og Buffersonen. Fra foreløpige bestemmelser (§ 1.1) Formålet med kommuneplanens arealdel er, i tråd med plan- og bygningsloven §§ 11-1 og 11-5, å fastsette langsiktige rammer for bruk og vern av arealer i Vega kommune, samt å sikre forutsigbar og samordnet arealforvaltning. 

Planen skal legge til rette for bærekraftig utvikling, effektiv arealbruk og et levende lokalsamfunn, samtidig som hensynet til naturgrunnlag, landskap, kulturmiljø og samfunnsutvikling ivaretas. Arealplanen skal bidra til at Vega fortsatt kan være et attraktivt sted å bo, arbeide, besøke og drive næring. Særlig skal planen bidra til å sikre en levende verdensarv, der verdiene knyttet til Vegaøyan verdensarvområde, herunder det historiske samspillet mellom menneske og natur, ivaretas i samsvar med Norges forpliktelser etter UNESCOs verdensarvkonvensjon. 

Verdensarven skal forvaltes slik at både verneverdiene og grunnlaget for fortsatt bruk, skjøtsel, bosetting, næringsaktivitet og lokal samfunnsutvikling opprettholdes. 

Dette innebærer en differensiert arealforvaltning hvor: 

• områder innenfor verdensarvområdet forvaltes med særlig strenge krav til vern, skjøtsel og tilpasning, 

• buffersonen benyttes til styrt utvikling, herunder bosetting, næringsutvikling og samfunnsfunksjoner, som ikke forringer verdensarvverdiene, 

• og øvrige områder i kommunen legger til rette for nødvendig bosetting, næringsutvikling og samfunnsfunksjoner. 

Planen skal gjennom bruk av arealformål, hensynssoner og bestemmelser sikre en balansert avveiing mellom bevaring av verdensarvverdiene og kommunens behov for utvikling. 

Vegaøyenes verdensarv har ikke en direkte knytting til Plan- og bygningsloven gjennom formål eller Hensynssone. Hvordan disse arealene avsettes og sikres i plankart og bestemmelser er derfor svært viktig. 

Statsparten har ansvaret for Verdensarvens-forpliktelsen. Det er viktig at det sikres godt samsvar mellom Pbl og KPA for å sikre Verdensarvområdene. Dette gjelder ikke kun vern, men skjøtsel, drift og opprettholdelse av en levende verdensarv. 

Verdensarven på vega er uløseslig knyttet til samhandlingen mellom menneske og forsavrlig brulk av naturressursene. Verdenarven er derfor ikke knyttet til kun enkeltbebyggesle, natur/landskap eller kultur, men samhandlingen melom disse. Hvordan kan dette best mulig sikres igjennom planen.

Problemstillingene er også lagt inn i vedlagt følgebrev. 

1. Juridiske virkemidler for verdensarvområdet og buffersonen 

Problemstilling: Hvordan bør verdensarvområdet og buffersonen synliggjøres og reguleres i kommuneplanens arealdel, slik at planen både ivaretar verdensarvverdiene og gir et praktisk styringsverktøy etter plan- og bygningsloven? 

Underspørsmål: 

• Bør verdensarvområdet og buffersonen vises som hensynssoner, bestemmelsesområder, differensierte arealformål eller en kombinasjon? Og kan disse dekke aspektene i verdensarven godt nok? 

• Er H570 egnet for verdensarvområdet, og hvilken hensynssone er eventuelt mest korrekt for buffersonen – kan H580 brukes her? 

• Er bestemmelsesområder, for eksempel #1 verdensarvområde og #2 buffersone, et ryddigere grep for å markere overordnet geografisk avgrensning eller evt. et godt tillegg til Hensynssonene? 

• Hvordan bør skillet mellom verdensarvområdet og buffersonen håndteres i bestemmelser, uten at buffersonen behandles som om den var selve verdensarvområdet? 

• Hvor langt kan KPA gå i å stille dokumentasjonskrav for påvirkning på verdensarvverdier, herunder bruk av KUVA/HIA-prinsipper? KUVA er bedre egent for reguleringsplaner og konkrete tiltak enn på overordnet nivå. Ønskede fagmyndigheter: Nordland fylkeskommune plan, Nordland fylkeskommune kulturmiljø/verdensarv, Statsforvalteren i Nordland, verdensarvforvaltning, Kartverket ved behov for plankartteknisk avklaring. 

2. Planvask og forholdet mellom KPA og eldre reguleringsplaner. 

Problemstilling: Hvordan bør kommunen håndtere eldre reguleringsplaner i ny KPA, slik at planer enten videreføres, delvis videreføres, suppleres eller oppheves på en juridisk ryddig måte? 

Underspørsmål: 

• Når bør eldre reguleringsplaner vises med H910, og når kan KPA gjelde foran uten bruk av H910? Vil det godtas alternativer til H910 som generell formål i plankartet og i bestemmelsene opplistet hvilke planer som evt. gjelder fremfor KPA. 

• Kan KPA supplere eldre reguleringsplaner med generelle bestemmelser, for eksempel om verdensarv, naturmangfold, stormflo, byggegrenser og dokumentasjonskrav? 

• Hvordan bør kommunen skille mellom reguleringsplaner som videreføres, delvis oppheves, oppheves eller erstattes av KPA? 

• Kan KPA stille plankrav eller krav om ny regulering i områder med eldre reguleringsplaner? 

• Hvordan kan kommunen redusere dispensasjonspress uten å påføre tiltakshavere unødvendig plankrav? Ønskede fagmyndigheter: Nordland fylkeskommune plan, Statsforvalteren i Nordland, Kartverket. 

3. LNF, spredt bebyggelse og differensiering mellom verdensarvområde og buffersone 

Problemstilling: Hvordan bør KPA regulere LNF-områder og spredt bebyggelse i en kommune der både verdensarvområdet og buffersonen omfatter eksisterende bebyggelse, tradisjonell bruk, landbruk, ferdsel og lokalsamfunnsfunksjoner? 

Underspørsmål: 

• Er det hensiktsmessig å skille mellom ordinært LS-formål i buffersonen og et mer restriktivt LS-formål i verdensarvområdet? 

• Bør LS-bestemmelsene i verdensarvområdet og buffersonen være like, eller bør de differensieres ut fra områdenes ulike funksjon? 

• Hvordan kan planen åpne for nødvendige tiltak knyttet til ærfugldrift, skjøtsel, landbruk, fiske, ferdsel og eksisterende bebyggelse uten å åpne for generell ny utbygging?

• Hvordan bør bestemmelsene formuleres slik at de blir enklere, mer positivt innrettet og samtidig juridisk tydelige etter speilvendingsprinsippet? 

• Hvilke forhold bør ligge som bindende bestemmelser, og hvilke bør flyttes til retningslinjer? Ønskede fagmyndigheter: Statsforvalteren landbruk, Statsforvalteren miljø, Nordland fylkeskommune plan, Nordland fylkeskommune kulturmiljø/verdensarv, verdensarvkoordinator. 

4. Sjøarealer, kai/farled og akvakultur i forhold til verdensarv 

Problemstilling: Hvordan bør KPA avklare sjøarealer, farleder, kaiområder, privat båttilkomst og akvakultur på en måte som ivaretar både offentlig ferdsel, næringsutvikling, naturmangfold og verdensarvverdier? 

Underspørsmål: 

• Hvordan bør offentlig kai, hurtigbåtkai, farled og privat båttilkomst vises og sikres i plankartet? 

• Hvordan kan KPA forebygge konflikt mellom flytebrygger/private brygger og offentlig båttrafikk? • Er inndeling i BSV, ferdsel, småbåthavn, fiske, akvakultur, naturområde i sjø og friluftsområde i sjø hensiktsmessig for Vega? 

• Kan akvakultur differensieres i KPA etter lokalisering utenfor buffersonen, i buffersonen og i verdensarvområdet? 

• Hvor langt kan KPA gå i å skille mellom arter, produksjonsformer og teknologi, for eksempel tradisjonell laksefisk, lukkede løsninger, alger eller annen lavpåvirkende produksjon? 

• Hva bør avklares i KPA, og hva må uansett håndteres gjennom akvakulturloven og sektorbehandling? Ønskede fagmyndigheter: Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statsforvalteren miljø, Nordland fylkeskommune plan, Nordland fylkeskommune kulturmiljø.