Fylkesplan for Nordland 2013-2025

Livskvalitet kan defineres som summen av hvordan den enkelte opplever sin situasjon i forhold til arbeid, fritid, helse, utdanning, bruk av egen kompetanse, trygghet, identitet og tilhørighet. Videre kan livskvalitet deles inn i ulike verdier, som velferd, sosiale relasjoner, selvrealisering, helse og miljø. Disse verdiene vektlegges ulikt. Den samfunnskapital som ligger i at mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne ressurser og muligheter, er avgjørende. Velferdsstaten sine grunnpilarer er arbeid, utdanning, helse og bolig, og et godt liv forutsetter at basale behov er dekt. Arbeid er av stor betydning både for inntekt, selvrespekt og helse.

4.1. Visjon Et aktivt liv og et inkluderende samfunn

Nordland skal være et inkluderende samfunn der alle har mulighet til å delta og bidra ut fra egne forutsetninger. Gjennom at alle grupper deltar i arbeids- og samfunnslivet blir samfunnet mer dynamisk, nyskapende og mangfoldig. For å leve et godt og meningsfullt liv i Nordland, må alle få muligheten til å bruke sine ressurser på en nyttig og meningsfull måte for både seg selv og samfunnet.

4.2. Mål og strategier

Mål 1: Alle i Nordland skal ha mulighet til å kunne utvikle sine evner, ferdigheter og interesser

Nordland trenger flinke hender og hoder. Hver enkelt innbygger må få muligheten til å utvikle og ta i bruk sine evner, ferdigheter og interesser gjennom et helt liv – både innen utdanning, arbeid og fritid. Befolkningsutviklingen medfører både utfordringer og muligheter for fylket, noe som berører alle samfunnssektorer. Andelen eldre øker markert. Det vil også bli langt flere innvandrere, som skal bidra og integreres i samfunnet.

Aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv er viktig for å føle at en har reell påvirkningsmulighet. Spesielt viktig er det at barn og unge engasjerer seg, deltar i stimulerende aktiviteter og blir en aktiv gruppe i samfunnet. I Norge og Nordland er det store sosiale ulikheter i helse, og disse helseforskjellene er økende i befolkningen. Underliggende økonomiske og sosiale faktorer har nær sammenheng med folkehelsen, og utdanning har sterk betydning for å utjevne de sosiale ulikhetene i helse. Utdanningsnivået i Nordland er lavt i forhold til landsgjennomsnittet: flere har grunnskole som høyeste utdanning sammenliknet med landsgjennomsnittet, og færre gjennomfører videregående skole. Kompetanse er den viktigste ressursen for framtidig utvikling, og det må derfor satses på å øke utdanningsnivået i fylket. En forutsetning for dette er at ungdom gjennomfører videregående opplæring. For at innbyggerne skal få bruke sine ressurser på en god måte, må realkompetanse verdsettes mer og tas i bruk i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det bør også arbeides for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning ved fylkets tre læresteder.

Alle innbyggere i Nordland skal ha muligheten til en meningsfylt og aktiv fritid med et variert kulturliv. Kultur skaper identitet og tilhørighet i et lokalsamfunn, og gir grunnlag for økt trivsel, bolyst og inkludering av ulike grupper i fellesskapet. Kunst, kultur og idrettstilbud er viktige elementer i livskraftige steder. Gode møteplasser er grunnleggende for utvikling av sosiale relasjoner og trivsel.

I et godt og livskraftig samfunn, er samfunnsentreprenører og ildsjeler uunnværlige. Å stimulere til aktiv samfunnsdeltakelse og medvirkning fra ulike befolkningsgrupper er viktig for å bygge identitet og tilhørighet. Økt synliggjøring og verdsetting av frivillig arbeid og dugnadsinnsats kan øke samfunnsengasjementet blant flere.

En aktiv og meningsfylt fritid skal også fylles med rekreasjon, fysisk aktivitet, naturopplevelser og idrett. I en tid der konkurrerende underholdningstilbud i for stor grad er blitt fysisk og sosialt passiviserende og andelen fysisk aktive er altfor lav i befolkningen, blir det ekstra viktig å stimulere til en mer fysisk aktiv og sosial delaktig fritid. Her blir det viktig å bygge både på aktivitetenes egenverdi for trivsel og egenutvikling, og på den helsemessige gevinst som kan oppnås. Fellesskap og sosiale relasjoner gir betydelig helsegevinst for befolkningen.

Økt innvandring er nødvendig for en positiv utvikling i Nordland. Innvandring skaper muligheter for tiltrengt arbeidskraft, en balansert befolkningsutvikling og økt mangfold, noe som er positivt både for den enkeltes livskvalitet og for kreativiteten i et samfunn. Det skaper også utfordringer med tanke på inkludering. Innvandrerne må inviteres og stimuleres til å bli aktive deltakere i samfunnet for å trives og slå rot. Lokalsamfunnene må ta vare på sine innbyggere, og ta vel i mot nye, slik at de føler seg velkommen, sett og verdsatt. Å inkludere og integrere innvandrere og andre tilflyttere på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet, blir avgjørende for å skape livskraftige samfunn.

Strategier

1. Stimulere barn og unges samfunnsengasjement og aktive fritid
2. Inkludere tilflyttere og innvandrere slik at de blir aktive samfunnsdeltakere
3. Tilrettelegge for utdannings-, opplæringstilbud og læringsmiljø av høy kvalitet
4. Stimulere til aktiv bruk og formidling av natur, kulturarv, kunst og kultur

Mål 2: Innbyggerne i Nordland skal ha gode levekår

Tilgang til egnet bolig er sentralt for den enkeltes livskvalitet. Mangel på boliger, spesielt utleieboliger, er en stor utfordring i mange kommuner. I distriktene er mange boliger lagt beslag på som fritidsboliger, noe som gjør rekruttering og tilflytting vanskelig. Unge sliter med å få seg hybler og førstehjemsbolig, noe som kan gå ut over skolegangen til elever og studenter. På sikt skaper en aldrende befolkning i en aldrende boligmasse utfordringer.

Studentmiljøet er viktig for at ungdom skal få et godt forhold til byen eller stedet de studerer og for at de blir værende etter endt utdanning. Det må finnes studentboliger, gode transporttilbud og muligheter for en aktiv fritid på studiestedene.

Gode levevaner og god helse gir bedre funksjon og mestring i hverdagen. Et godt helsefremmende arbeid vil bidra til økt livskvalitet for den enkelte, gi samfunnsøkonomiske gevinster og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Lokale helsetilbud er viktige for å sikre tilgjengelighet og likeverdighet. Store deler av oppveksten tilbringes i skole og barnehage, og store deler av det voksne liv er tilknyttet arbeidsplassen. Disse dagliglivets arenaer må vi utvikle til helsefremmende arenaer.

Strategier

1. Bidra til en boligpolitikk som ivaretar befolkningen, næringslivet og spesielle gruppers behov
2. Styrke barnehager, skoler og arbeidsplasser som helsefremmende arenaer

Livskraftige samfunn preges av mangfold, entusiasme og kreativitet. Det er samfunn med aktive mennesker som stimuleres til skapende og samfunnsbyggende deltakelse.

Et lokalsamfunn kan defineres som stedet der en bor. Mange yrkesaktive tilbringer mye av tiden sin andre steder enn i eget lokalsamfunn. Den geografiske og sosiale avstanden mellom der folk bor og der de arbeider eller får sin skolegang, blir større. Utvikling av gode lokalsamfunn er likevel viktig for folks bolyst og stedets attraktivitet.

Regioner kan avgrenses ut fra geografi, topografi, politiske eller administrative grenser. Regioner kan også inndeles etter funksjon, for eksempel i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Utvikling av mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktig for å skape et større arbeidsmarked for mange innbyggere i fylket, og dermed økt attraktivitet og bolyst.

I kunnskapssamfunnet er det viktig å satse på økt kompetanse innenfor alle samfunnsområder. Arbeidslivet og den enkelte må ha tilgang til fleksible opplæringstilbud som gjør det mulig å kombinere studier og arbeid på hjemstedet.

5.1. Visjon Et attraktivt Nordland

Attraktivitet omfatter både fysiske, sosiale, kulturelle, økonomiske og andre ressursmessige faktorer. I et attraktivt samfunn er trygghet og forutsigbarhet viktig. Stimulerende sosiale og kulturelle arenaer kan bidra til gode opplevelser, utvikling av identitet, følelse av tilhørighet og en meningsfull tilværelse i et lokalsamfunn og en region.

Et attraktivt Nordland må være attraktivt både for innbyggerne, næringslivet og tilreisende. Ved å spille på hver enkelt kommunes og regions fortrinn, og samarbeide om den regionale utviklingen, vil Nordland bli et attraktivt fylke.

5.2. Mål og strategier

Mål 1: Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner

I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessenteret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkningen velger i stadig større grad å bo i byene

– også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene.

Nordland er i dag delt i sju politiske regioner: Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Salten, Indre Helgeland, Helgeland og Sør-Helgeland. Det er også et samarbeid over fylkesgrensen mellom de nordligste regionene og Sør-Troms (Midtre Hålogaland). Innenfor regionene er det flere regionsentra, bysentra og lokalsamfunn. Mye av dynamikken, samspillet og samarbeidet i Nordland foregår innenfor disse regionene.

Nordland har følgende sentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Leknes, Svolvær, Sortland, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund.

Noen regioner har flere sentra med regionale funksjoner. Flere levende regionsentre i en region kan være positivt. Hensikten er å videreutvikle potensialet i de ulike stedene.

Bodø er fylkessenteret i Nordland. For at Bodø i større grad skal kunne ta på seg landsdelsdekkende, nasjonale og internasjonale oppgaver, må byen styrke sin rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen.

Gjennom satsing på sterkere regionsentra skal regionene gi gode offentlige og private tjenester til næringsliv og innbyggere. Dette stiller store krav til en godt tilpasset infrastruktur, framtidsretta byutvikling og gode samferdselsløsninger.

Økt handel i sentrumsområdene gir positive ringvirkninger for både handelen generelt og annen virksomhet, og vil bidra til å styrke stedets regionale betydning. Med bakgrunn i Forskrift om Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre av 27. juni 2008, omfatter fylkesplanen også regionale planbestemmelser om kjøpesentre, jf. kapittel 7.

I tillegg til å satse på regionale sentra er det viktig å ta i bruk potensialet i hele regionen. Det krever en konstruktiv samhandling uavhengig av administrative grenser.

Strategier

1. Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra
2. Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen

Mål 2: Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner

Befolkningsutviklingen har stor betydning for muligheten til å bevare livskraften og opprettholde tjenestetilbudet i lokalsamfunnene i Nordland. Mange kommuner trenger flere folk, mange trenger også en mer balansert befolkningssammensetning. Det vil si et bedre forhold mellom antall yrkesaktive og omsorgstrengende i kommunen. Næringsliv og offentlig sektor trenger kompetanse og arbeidskraft.

I lokalsamfunnene skapes store verdier i næringslivet og de er attraktive reisemål og kultursentre. Et godt lokalsamfunn har gode kvaliteter som fellesskap, et rikt kulturliv og stor dugnadsånd. Utvikling av gode lokalsamfunn krever felles innsats fra innbyggere, frivillige organisasjoner, skoler og næringsliv, i samarbeid med stat, fylkeskommune og kommunene. Gjennom rasjonell arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåer, utvikling av nye samarbeidsformer og god samhandling, kan arbeidet med lokalsamfunnsutvikling gi gode løsninger både for næringsliv, innbyggere og miljø. Samarbeid må skje internt i kommuner og regioner, på tvers av regioner og fylkesgrenser, og med aktører nasjonalt og internasjonalt.

I dag arbeides det målbevisst for å skape attraktive og miljøvennlige byer og tettsteder, både for å opprettholde befolkningsstrukturen og møte de miljømessige utfordringene forårsaket av stadig økende bilbruk og krav til boareal med moderne levestandard. Målet om å skape gode byer og tettsteder for alle, handler om planlegging av boliger og næringsareal, og opparbeiding av offentlig uterom og grøntarealer i og utenfor bysentrum. Stedsutvikling som tar i bruk kultur og kulturarv som ressurs, vil kunne styrke den enkeltes opplevelse av identitet og lokal tilhørighet. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at det som tradisjonelt oppfattes som utkantområder, kan være sentrale områder i samisk sammenheng.

Tilgang på arbeid er en viktig forutsetning for valg av bosted. Arbeidsmarkedet må være variert, med karrieremuligheter for hele familien. Nordland har mange små bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette krever en infrastruktur med gode tilbud med tanke på pendling, velferdstjenester, kultur-, fritidstilbud og reiseliv. Samferdsel knytter de ulike regionene i Nordland sammen, og fylket med resten av verden, og gjør det mulig å bo og arbeide i alle våre kommuner.

Funksjonelle lokalsamfunn og regioner forutsetter en velfungerende infrastruktur med egnet næringsareal, havner, et robust og velutbygd strømnett, full bredbåndstilgang og godkjent vannforsyning. Det er avgjørende for befolkningens velferd og for et konkurransedyktig næringsliv at den tekniske og fysiske infrastrukturen ivaretar samfunnssikkerhet, alternative transportløsninger i distriktene og møter klimautfordringene.

Klimaendringene, kombinert med en befolkningsmessig utvikling som legger press på areal i tettbygde strøk, stiller store krav til omstillingsevne og kompetanse i de enkelte lokalsamfunn. Utfordringene må løses gjennom god kommunal planlegging av næring, bolig og infrastruktur og tiltak for utslippskutt og klimatilpassing. Tilpasningsevnen må styrkes gjennom god kunnskap og beredskap.

Funksjonelle lokalsamfunn og regioner krever i tillegg gode møteplasser og arenaer for kulturproduksjon, deltakelse og opplevelser, idrett og friluftsliv. Med Nordlandsnaturens mangfold og kvaliteter må friluftslivstilbudene, særlig i bo- og nærmiljø, styrkes. Nye anlegg og fysisk tilrettelegging må i større grad tilpasses aktivitetsvaner i befolkningen.

Tilrettelegging for en aktiv livsstil og økt friluftsliv gjennom trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende, er en utfordring. Et godt kollektivtilbud og god trafikksikkerhet er viktig for å gjøre det trygt, effektivt og forutsigbart å ferdes i fylket. Barn og ungdom må herunder sikres en trygg skoleveg som muliggjør gåing og sykling til og fra skole.

Strategier

1. Videreutvikle samarbeidet mellom kommuner og regioner, i Nordland og over fylkesgrensene
2. Satse på utvikling av byer og tettsteder med grunnlag i stedenes egenart
3. Utvikle robuste samfunn med velfungerende infrastruktur og god omstillingsevne
4. Skape gode og funksjonelle arenaer for kunst, kultur, fysisk aktivitet og idrett i alle regioner
5. Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger

Mål 3: Nordlands befolkning skal ha tilgang til fleksible og robuste utdanningstilbud

Nordland har fortsatt lavt utdanningsnivå innenfor flere områder, spesielt trengs det flere med lang utdanning. Dette sammen med stort frafall i videregående opplæring, forutsetter videreutvikling av utdanningstilbud og pedagogisk formidling av høy kvalitet. Ved å tilby nettbaserte utdanningstilbud kan en nå bredt, fleksibelt og effektivt ut til ulike grupper, uavhengig av bosted. Undervisningen må utvikles i tråd med ny teknologi og nye metoder, samtidig som en sikrer tilpasning av tilbud til nye befolkningsgrupper med andre behov og utfordringer enn det som har vært vanlig tidligere.

Det er behov for å forsterke kompetansearbeidet regionalt gjennom en samordnet innsats. Som grunnlag for å foreta utdannings- og yrkesvalg er det viktig at man regionalt har tilbud om livslang karriereveiledning. Det er nødvendig å øke innsatsen for bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet, ved at flere ungdommer velger utradisjonelt.

Opplæringstilbud må igangsettes og utvikles i samsvar med den enkeltes og arbeidslivets behov. Offentlige og private virksomheter må samarbeide med utdanningsinstitusjonene om relevante og praksisnære utdanningstilbud.

Strategier

1. Samordne innsatsen og utvikle et forpliktende samarbeid mellom regionale kompetanseaktører
2. Tilrettelegge for desentraliserte og feksible utdanningstilbud i regionene
3. Utvikle rådgivertjenesten i skolen og en livslang tjeneste for karriereveiledning.

Verdiskaping er knyttet til økonomisk virksomhet i form av arbeidsplasser, bedriftsetableringer, eksportverdi, omsetning og andre økonomiske mål. Begrepet omfatter i tillegg miljømessige forhold som ivaretakelse av naturmangfold og kulturverdier, kulturelle forhold som lokal identitet og kunnskap, og sosiale forhold som samarbeid, tilhørighet og lokalt engasjement. Et bredt og bærekraftig verdiperspektiv vil være med på å forvalte og ta i bruk Nordlands mangfoldige ressurser på en framtidsrettet og innovativ måte.

Nordland er et langstrakt kystfylke med store sjø- og landarealer, samt natur og landskap med stor opplevelsesverdi. Fylket er rikt på naturressurser, har et kulturelt mangfold, fleretnisk befolkning og en variert topografi med attraktive reisemål. I spenningen mellom det tradisjonelle og det moderne finnes næring til opplevelse, innovasjon og utvikling av ny virksomhet.

Utviklingen skal basere seg på en bærekraftig forvaltning med langsiktig vekst i de kultur- og naturbaserte næringene. Utviklingen i Nordland er avhengig av at vi har et variert og kunnskapsbasert næringsliv som bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst. Store deler av næringslivet i fylket har de siste årene hatt god omsetningsutvikling og lønnsomhet, men det er ikke alle sektorene som bidrar like sterkt til økt sysselsetting. Nordland er et av de største eksportfylkene i landet, og den internasjonale satsingen gir gode muligheter for utvikling.

Tjenesteytende næringer og kompetansearbeidsplasser i Nordland ligger lavt i forhold til landsgjennomsnittet. Det skal derfor legges til rette for at omfanget av disse næringene øker i fylket. Det vil også legges vekt på at kompetansen om nordområdene styrkes innenfor offentlig sektor og de kunnskapsnæringene hvor dette er relevant. Fortsatt utvikling av samiske institusjoners kapasitet og kompetanse vil være viktig når det gjelder det sirkumpolare urfolkssamarbeidet i Arktis.

Offentlig virkemiddel- og forvaltningsmyndigheter og innovasjonsmiljøer i fylket har viktige roller i å tilrettelegge for utviklingen i næringslivet, blant annet gjennom å bidra med kompetanse, nettverksbygging og gjennom å arbeide for gode, forutsigbare og stabile rammebetingelser. Samarbeid og tiltak skal videreutvikles slik at de i enda større grad kan bidra til at verdiskapingspotensialet i Nordland utløses.

Både regionalt og nasjonalt er nordområdene viktig. Russland, klimaendringer og energi er de tre sentrale drivkreftene i denne politikken. Ideen om å dekke kunnskapshull i nordområdene står sentralt i stortingets nordområdemelding. Fylkets nordområdepolitikk vil fokusere på at kunnskapsinstitusjonene, næringslivsaktører, offentlig sektor og andre fagmiljøer i fylket evner å kapitalisere på den nasjonale politikken.

6.1. Visjon Et nyskapende Nordland

For å være konkurransedyktig i et stadig mer globalt marked må en evne å omstille seg i takt med omgivelsene. For den langsiktige verdiskapinga innebærer dette at ressursene våre må tas i bruk på en ny og forbedret måte, ved å tilby gode og gjerne unike produkter med høyt kompetanseinnhold og kvalitet. Det vil være avgjørende at næringslivet i fylket er lønnsomt og omstillingsdyktig, og med stor grad av innovasjons- og nyskapingsevne.

6.2. Mål og strategier

Mål 1: Økt kompetanse og forsknings- og utviklingsaktivitet (FoU)

En velutdannet befolkning med relevant kompetanse på ulike områder, er den viktigste ressursen for å realisere utviklingspotensialet i Nordland.

Forskning er sentralt for målsettingen om innovasjon i regionens næringsliv og offentlig sektor, samt mål om å øke sysselsettingen og opprettholde bosettingen i fylket. Forskningsaktivitet i regionen bidrar til at det utvikles kunnskap på områder som er viktige for regional utvikling, både når det gjelder næringsog samfunnsliv. Samtidig er det slik at det meste av den relevante kunnskapsutviklingen skjer utenfor fylket, og utenfor Norge. Forskning er internasjonal og kunnskap spres på tvers av landegrenser. Bedrifter og offentlige organisasjoner må nødvendigvis gjøre bruk av den siste, beste og riktige kunnskapen uavhengig av hvor den skapes.

Regionens FoU-miljø har også en viktig rolle som mottaker og oversetter av kunnskap som utvikles andre steder. Uten forskningsmiljøer med kompetanse på relevante områder, vil det være svært krevende å tilegne seg den nyeste kunnskapen. Denne formidles gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer og regionalt samfunns- og næringsliv, og gjennom utdanning av gode kandidater. Gode og relevante utdanningsinstitusjoner krever forskningsbasert undervisning slik at kandidatene sitter inne med den nyeste kunnskapen på relevante områder når de skal ut i arbeidslivet i Nordland. Gode forskningsmiljøer som tar nasjonale posisjoner setter Nordland på kartet, bidrar til rekruttering av kvalifiserte personer til fylket, og bidrar til at kunnskap utviklet med Nordlandsperspektiv formidles og brukes nasjonalt og internasjonalt.

Offentlig finansiering av FoU i Norge er i hovedsak nasjonal og gjennom EU-systemet. For å kunne nå landsgjennomsnittet for FoU-aktivitet er det derfor nødvendig å få tilslag på en større andel nasjonale og europeiske forskningsmidler.

Strategier

1. Stimulere til økt samarbeid mellom forskningsmiljø, utdanningsinstitusjoner, næringsliv, offentlig sektor og innovasjonsaktører
2. Offentlige aktører i Nordland skal utvikle og videreformidle ny kunnskap
3. Bidra til å videreutvikle kompetansemiljøene i fylket
4. Stimulere til økt bruk av nasjonale og europeiske FoU-midler

Mål 2: Nordland skal ha tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft

Det er i dag en stor utfordring å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i Nordland, og det forventes at konkurransen om arbeidskraft vil bli enda større framover. For at Nordland skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, må det jobbes strategisk og målretta med rekruttering, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg må utdanningsinstitusjonene endre seg i takt med arbeidslivets behov. Det må videre settes fokus på å beholde den arbeidskrafta Nordland har i dag. Dette er en viktig kunnskapsbase for videre utvikling og verdiskaping i fylket.

Kompetansen og bevisstheten omkring rekruttering må styrkes slik at arbeids- og næringslivet i Nordland kan sikres kvalifisert og riktig arbeidskraft som det er behov for nå og i framtida. Nordland trenger å tiltrekke seg flere unge voksne i etableringsfasen – de mellom 20 og 40 år. I tillegg til ekstern rekruttering må det fortsatt legges til rette for at arbeidstakere kan øke kompetansen gjennom videreutdanning, og at det er samsvar mellom utdanningstilbud og arbeids- og næringslivets behov for arbeidskraft. Motivering av unge til å ta utdanning og fagopplæring som etterspørres i arbeidslivet, samt økt bruk av kompetansen til eldre, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne, vil bli enda viktigere i årene som kommer.

Strategier

1. Styrke og målrette rekrutteringen av arbeidskraft
2. Stimulere til kompetanseheving i arbeidslivet
3. Øke gjennomføringa av utdanning

Mål 3: Nordland skal ha et konkurransedyktig, innovativt og bærekraftig arbeids- og næringsliv

Å utvikle et framtidsrettet, nyskapende, omstillingsdyktig og lønnsomt Nordland med attraktive arbeidsplasser og gode levekår er avgjørende for positiv verdiskaping og vekst i fylket. Satsing på innovasjon og entreprenørskap, både i eksisterende virksomheter og prosjekter, i nyetableringer og i forsknings- og utviklingsmiljøene i fylket, vil være sentralt for å få dette til. For å få opp andelen nyetableringer må det være et gjennomgående fokus på innovasjon og entreprenørskap i utdanningssystemet fra barnehage til universitet.

Næringsutviklingen i Nordland skal være basert på et bredt verdiskapingsperspektiv med sterke næringsklynger, fokus på bærekraftig utnytting av fylkets mangfoldige naturgitte og kulturelle ressurser og satsing på nye sektorer. Det er viktig å videreføre tradisjonell kunnskap, både for å bevare og for å skape nytt. Et bredt og innovativt verdiskapingsperspektiv vil være med på å sørge for at Nordland til det fulle utnytter alle sine ressurser, og med det blir både konkurransedyktig og framtidsrettet.

I Nordland er det få som starter egne bedrifter. Det er få små- og mellomstore bedrifter som direkte er tilknytta til internasjonale markeder og nettverk. Likevel er flere av næringene, slik som industri, mineraler og marin sektor, internasjonale siden det meste som produseres eksporteres direkte ut av landet. For å stimulere til nyetableringer og sikre at flere av disse lykkes i internasjonale markeder, må det mobiliseres til entreprenørskap og utvikles et godt system for å realisere potensialet til de bedriftene som ønsker internasjonal satsing.

Det må legges til rette for næringsvirksomhet gjennom etablering og utvikling av gode møteplasser og etablering av nettverk, en godt tilrettelagt infrastruktur og et velutviklet virkemiddelapparat for entreprenørskap, innovasjon og kommersialisering.

For å videreutvikle eksisterende næringsvirksomheter og satsing på nye områder, kreves tilgang til risikovillig og langsiktig kapital. Kapitaltilgangen i Nordland er relativ svak innen flere sektorer og miljøer, og begrenser dermed videreutvikling og fornying av innsatsområder. Næringslivet må derfor sammen med regionale forvaltningsnivå i Nordland gjøre seg attraktiv for etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet fra både regionale, nasjonale og internasjonale næringslivsaktører med kapital og kunnskap.

Tilgangen av naturressurser i fylket har vært mye av fundamentet for næringsutviklingen i nord, og er derfor preget av en råvareorientert eksportindustri som stadig mer er konkurranseutsatt. Tyngdepunktet for framtidig verdiskaping i Norge forventes å flyttes lengre nord på grunn av de rike forekomster av naturressurser. For å øke verdiskaping og lønnsomhet, sysselsetting og kompetanse, vil det være svært viktig å foredle mest mulig av råvarene nærmest mulig der ressursene finnes. Forvaltning og råderett over naturressursene må baseres på kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning, og med størst mulig regional forankring.

Effektive transporter er avgjørende for eksport av gods, og er en forutsetning for økonomisk vekst og velferd. Nordland og landsdelen for øvrig skiller seg ut fra resten av landet med store avstander. Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. Å kompensere for avstandsulempene er viktig.

Strategier

1. Stimulere til nyetableringer, omstillinger og vekst i eksisterende bedrifter
2. Ta i bruk Nordlands mangfoldige kultur, kulturmiljø og naturressurser som potensial for verdiskaping
3. Jobbe for å skape en bærekraftig samfunns og næringsutvikling med god balanse mellom bruk og vern
4. Foredle mest mulig av råvarene nærmest mulig der ressursene finnes
5. Styrke kunnskapsbasert næringsutvikling innen sektorer hvor Nordland har spesielle fortrinn
6. Legge til rette for effektive og miljøvennlige godstransporter