Irene Rasmussen Skaue
Hun mener at lokalsamfunnene helt sør i Nordland og nord i Finnmark ofte er spesielt sårbare.
– Her er det spesielt viktig at ambulansetjenesten og de andre prehospitale tjenestene fungerer når det virkelig gjelder. Disse tjenestene er en viktig del av beredskapen vår, påpeker Kvensjø.
Rop om varsko fra Helgeland
Den siste tiden har det blitt ropt varsko både fra klinikkledere og politikere på Helgeland. De er bekymret for dårlig utredede endringer og manglende oppgraderinger i ambulansetjenesten. Disse ropene må Helse Nord vise at de tar på alvor, sier fylkesrådslederen.
– Tryggheten til innbyggerne er eksistensgrunnlaget til Helse Nord. De skal redde liv og helse, og der er ambulansetjenesten helt avgjørende. Avstandene er store, og kravene til dem som jobber i ambulansetjenesten er enorme. Når klinikkledere nå går ut og sier belastningen har blitt for stor, lokalene ikke er tilrettelagt, de ikke får nok hvile og at øving og opplæring ikke kan prioriteres, da er det grunn til å sette på bremsene, sier Kvensjø.
Krever dialog og oppfølging av risiko
Nå krever fylkesrådslederen at Helse Nord og ledelsen i Helgelandssykehuset kommer på banen og gjør gode nok risikovurderinger, følger opp disse vurderingene, og at de blir bedre på dialog med både ansatte og innbyggere.
– Helse Nord står øverst ansvarlig for både trygghet og trygghetsfølelse for liv og helse for alle innbyggere i Nord-Norge. Vi som innbyggere må kunne stole på dem, og at de gjør gode vurderinger som har pasientene i fokus. Den siste tiden har vi ikke fått det inntrykket. Trygghet og trygghetsfølelse bygges med dialog, åpenhet og god oppfølging av de ansatte. Det må de få på plass snarest, avslutter Kvensjø.