Fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø oppfordrer til et samlet påtrykk mot statlige myndigheter om det skal være mulig å realisere de viktige samferdselsprosjektene.
Anna Brandal
Tosenveien, bruforbindelse til Hamnøya i Vevelstad, fastlandsforbindelse til Herøy/Dønna med oppgradering av fv. 828, og bruforbindelse Brasøy i Herøy. Fire store prosjekter som sammen med mange andre prosjekt kjemper om oppmerksomhet, og ikke minst om finansiering. Fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø mener derfor det er viktig at fylkestinget er godt orientert.
– Tosenveien er en helt sentral transportåre mellom E6 og fv. 17 på Sør-Helgeland. Dette ble også tydelige presisert da ordfører i Brønnøysund, Siv Aglen, holdt sin hilsningstale til fylkestinget. Tosenveien er helt avgjørende for utviklingen av sør-Helgeland.
Mellom 4,6 – 9,7 mrd
Tosenveien har siden 1987 vært en viktig ferdselsåre for både næringsliv, bosetting, skoletransport og nødetater.
– Men veien har betydelige utfordringer knyttet til bredden på veien, og at den er svært svingete. Den har stedvis dårlig bæreevne og har i tillegg skredfare en rekke steder. 24 kilometer av Tosenveien har en bredde under 6,5 meter. 13 kilometer har kurvatur som ikke tilfredsstiller kravene for modulvogntog. Alt etter hvilken standard du legger opp til er kostnadene beregnet til mellom 4,6 og 9,7 milliarder kroner. I det dyreste alternativet kuttes også kjørelengden med nesten to mil, forklarer fylkesråd Kvensjø.
Mulig bompengeprosjekt
Det er i økonomiplanen for 2025–2028 avsatt 50 millioner kroner til prosjektet, med en kostnadsramme på 400 mill. kr. Utredningen viser, er det behov for en vesentlig styrking av denne rammen dersom man skal få en helhetlig utbedring av Tosenveien.
– Det er også åpnet for å vurdere bompengefinansiering som en del av en helhetlig løsning, i tråd med vedtak i Brønnøy kommune, understreker Kvensjø.
Hamnøya
For Vevelstad kommune er en bruløsning til Hamnøya blitt beskrevet som avgjørende for næringsutvikling i kommunen, blant annet grunnet arealbegrensninger på fastlandet.
– Utredningen som gjøres knyttet til Hamnøya vurderer to hovedalternativer, ny bru mellom Hansodden og Roparskjæret, eller alternativet som er en omfattende oppgradering av dagens ferjeleie på Vågsodden.
Kan gi styrket næringsliv
Kostnadene er betydelige i begge tilfeller. En bruløsning har en kostnadsramme anslått til 435 millioner kroner, mens utbedring av ferjeleiet har en kostnadsramme på om lag 132 millioner kroner.
– Utbedring av ferjekaia blir så dyrt som dette, fordi man legger til grunn at Vågsodden kan betjenes av begge ferjene i sambandet. Men det er mulig å redusere disse kostnadene hvis Vågsodden kun skal betjenes av lokalferjen, slik det er i dag. Bruløsning er altså om lag tre ganger så dyrt som full utbedring av ferjeleiet. Dette er en stor kostnad, særlig tatt i betraktning antall bosatte og aktiviteten på Hamnøya. Vi vil heller ikke få tilført såkalte ferjeavløsningsmidler på dette prosjektet, sier Kvensjø og legger til;
– En bru vil selvsagt gi grunnlag for styrket bosetting og næringsliv, særlig innen landbruk og havbruk, og vil også kutte et ferjeanløp på et komplisert ferjesamband. Utredningen skal være ferdig en gang på høsten, påpeker Kvensjø.
Brasøy
Fastlandsforbindelse til Brasøy i Herøy kommune er et prosjekt som i første rekke er drevet fram av Herøy kommune.
– Det foreligger nå et skisseprosjekt fra Herøy kommune med fire alternative løsninger – fra hengebru over Brasøystraumen til undersjøiske tunneler. Kostnadsanslagene varierer fra 1,1 til 1,3 milliarder kroner. Det er store tall, men også store muligheter, understreker fylkesråd Kvensjø.
Store investeringer
Prosjektet er allerede vurdert som kvalifisert for ferjeavløsningsmidler, og Samferdselsdepartementet har bekreftet at kriteriene er oppfylt. Kommunal- og distriktsdepartementet har anslått at prosjektet kan utløse om lag 8,9 millioner kroner årlig. I tillegg kommer en årlig besparelse på 5,5 millioner kroner ved å kutte ferjeanløp til Brasøy.
– Dette er et krevende prosjekt, men kan også sees på som et prosjekt med potensial for å styrke bosetting, næringsliv og beredskap. Men selv med ferjeavløsningsmidler er ikke prosjektet i nærheten av selvfinansiert, og vil kreve betydelige investeringsmidler gjennom fylkeskommunenes investeringsbudsjett, påpeker Kvensjø.
Bru dyrere enn tunnel
Fastlandsforbindelsen til Herøy/Dønna er det største prosjekt som skal utredes i perioden. Det er to hovedkonsepter for en slik fastlandsforbindelse – flytebru eller tunnel.
– Det er knyttet stor usikkerhet til gjennomførbarheten og kostnadene for en flytebruløsning. Flytebru krever innovative løsninger og man vil ikke kunne kopiere andre prosjekter, da hver flytebru vil ha sine særskilte utfordringer. Sweco anslår at en flytebru av denne størrelsen vil bli ca. 37 % dyrere enn en tunnelløsning, påpeker Kvensjø.
Tunnel mest realistisk
Tunnelalternativet og oppgradering av fv. 828 mellom Herøy og Dønna ser ifølge Kvensjø ut til å være mest realistisk.
– Anslaget er en kostnad på 11,5 milliarder kroner i 2024-tall, altså vesentlig høyere enn beregninger gjort i en rapport fra 2021, påpeker Kvensjø.
Trenger statlige penger
Fylkesråd Kvensjø mener alle prosjektene er gode prosjekt for Nordland, men påpeker at det i tillegg ligger mange prosjekter som også gjerne skulle vært realisert. Derfor oppfordrer Kvensjø til et samlet påtrykk både fra et fylkesting, lokalpolitikere, næringsliv og folket som bor langs kysten.
– Vi erfarer store vedlikeholdsetterslep og høy kostnadsvekst, samtidig som det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Da må vi gjøre en grundig vurdering av hvilke prosjekt det er viktigst å få realisert. Nøkkelen vil uansett være at staten skjønner hvor viktig disse prosjektene er for utviklingen av Nordland. De bør gjennomgå hvordan man beregner ferjeavløsningsmidlene, og oppjustere disse til det reelle kostnadsnivået. Men i tillegg må det tilføres mer penger til fylkesveg. Det fortjener nordlendingene. Og derfor må vi så samlet og bruke alle anledninger til å løfte problemstillingen til statlig nivå, avslutter fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø.