OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Fritidskort for borteboende elever i Nordland

–Vi har lenge jobbet for et regionalt fritidskort og er glad for at vi nå får innført denne ordningen for våre borteboende vgs-elever, sier gruppeleder for KrF i fylkestinget, Linda Helen Haukland.  Målet er å gi denne elevgruppen bedre mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Nilsen (SP), understreker at dette vil skape trivsel og virke positivt på elevenes psykiske helse. 

To smilede kvinner foran vegg med grafitti. Foto. - Klikk for stort bildeGruppeleder for KrF i fylkestinget Linda Helen Haukland (t.v) og fylkesråd for finans og organisasjon Aina Nilsen (Sp). Trond-Erlend Willassen

Omtrent 14 prosent av elevene under 18 år i Nordland bor hjemmefra i tiden de går på videregående. De fleste bor i byene Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen og Sortland.

– Fritidskortet skal gjøre det enklere for disse ungdommene å ta del i aktiviteter og fritidstilbud, sier fylkesråd for økonomi og organisasjon Aina Nilsen.  

Støtte til aktiviteter

Alle borteboende elever ved videregående skoler i Nordland – både offentlige og private – får kortet. Det gir 1500 kroner i året som kan brukes på fritidsaktiviteter innen kultur, idrett eller frivillighet.

– Fritidsaktiviteter er viktig for trivsel og psykisk helse. Kortet gjør det lettere å delta i aktiviteter etter skoletid, og hjelper ungdom med å bygge nettverk og finne tilhørighet der de går på skole, sier Linda Helen Haukland, som er gruppeleder for KrF i fylkestinget. Hun har lenge arbeidet for å innføre ordningen, og er glad for at den nå realiseres for en gruppe vgs-elever som har en krevende økonomisk situasjon på grunn av høye leiepriser og lave stipendordninger.  

Motvirker utenforskap

En undersøkelse fra Redd Barna viser at én av ti barnefamilier ikke har råd til fritidsaktiviteter i høst, på grunn av økte priser.

– Alle borteboende elever skal få delta, uansett hvor de bor eller hva familien tjener. Fritidskortet skal bidra til å utjevne forskjeller blant elevene, sier Nilsen.

Tiltaket er en del av fylkets satsing på inkluderende oppvekstmiljøer, og inngår i strategien «Divna. Aktan. Alle. Sammen.» Satsingen startet på initiativ fra KrFs Linda Helen Haukland, som da var fylkesråd for plan og næring, og har i årene etter gitt målbare resultat knyttet til utenforskap blant barn og unge voksne i fylket.

–En av våre viktigste oppgaver som regionale politikere er å sørge for at vgs-elevene våre gjennomfører skoleløpet. For borteboende elever vet vi at fritidsaktiviteter kan være avgjørende for opplevelsen av fellesskap, mestring og inkludering i disse viktige årene. Siden familiene opplever dyrtid er det riktig å prioritere dette nå og styrke denne gruppen elever, sier Haukland.

Fritidserklæring

I arbeidet med å innføre regionalt fritidskort for borteboende elever vil det bli etablert fritidserklæringer som gir elevene tilgang til fritidsaktiviteter i vertskommunene. Ordningen starter med et forprosjekt i 2026, og skal være fullt innført i 2027. Den inkluderer både fylkeskommunale og private videregående skoler.