OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Fylkesråd reagerer: – Blir ikke hørt i budsjettprosessen

Fylkesråd for utdanning i Nordland, Joakim Sennesvik (H), reagerer kraftig på at fylkeskommunene – som eier og driver de videregående skolene – ikke får delta i Stortingets høringer om statsbudsjettet.

Alvorlig mann med dressjakke og slips. Foto. - Klikk for stort bildeFylkesråd for utdanning, Joakim Sennesvik. Thor-Wiggo Skille

– Jeg synes det blir helt feil at fylkeskommunene, som har det direkte ansvaret for videregående opplæring, ikke får anledning til å gi innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité. Politikerne risikerer å gå glipp av viktig og relevant informasjon på et særs sentralt politikkområde. I verste fall kan komiteen komme til å fatte beslutninger på et ufullstendig kunnskapsgrunnlag, sier Sennesvik.

Skoleeier

Stortingets budsjettbehandling inkluderer åpne høringer der organisasjoner og enkeltpersoner kan komme med innspill til de ulike komiteene. Høringene skjer etter at regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett – som i år ble presentert 15. oktober.

– Det er underlig at eierne av de videregående skolene ikke er en naturlig del av denne prosessen. KS er riktignok representert, men det er ikke tilstrekkelig. Fylkeskommunene har en unik innsikt i hvordan budsjettforslaget vil påvirke videregående opplæring lokalt. Derfor bør vi få anledning til å gi våre innspill direkte til komiteen, sier Sennesvik.

Vi har kunnskapen

Han understreker at fylkeskommunene sitter med den mest oppdaterte kunnskapen om utfordringer og behov i videregående opplæring.
– Vi har skoene på. Det er vi som ser konsekvensene av budsjettvedtakene i praksis. Uten våre innspill mister komiteen verdifull informasjon som kunne bidratt til bedre og mer treffsikre beslutninger. Det er faktisk et demokratisk problem at sentrale aktører ikke får komme til orde i saker som direkte berører dem.

Flere oppgaver -pengene følger ikke med

– Et av de temaene vi ville tatt opp med komiteen er den nye opplæringsloven. Den nye loven påfører oss nye oppgaver og ansvar som vil gi oss store ekstrakostnader, nærmere bestemt 400 millioner over de neste fire årene. Når vi bare får en økning på 15 millioner i overføringer fra staten i kompensasjon, så sier det seg selv at fylkeskommunen som skoleeier vil få store økonomiske utfordringer i tiden som kommer. Oppgavene blir flere og utgiftene for løse dem skyter i været, mens inntektene ikke følger med, sier Sennesvik.

– Den nye opplæringsloven var til behandling i utdannings- og forskningskomiteen før den ble vedtatt i Stortinget. Den samme komiteen burde være åpen for å lytte til hvordan loven har påvirket fylkene som skoleeier store, udekte kostnader, avslutter fylkesråden.