Fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H) har skrevet kronikk om skolestart.
NFK/Susanne Forsland
Noen gruer seg. Noen har blitt mobbet eller kjenner på ensomhet og utrygghet. Andre strever med sykdom, dårlig psykisk helse eller lærevansker.
Når et barn strever med skolen rammer det ofte hele familien, og for noen har fraværet blitt så stort at veien tilbake til klasserommet føles nesten umulig.
Foreldre og foresatte kjenner på bekymringen. De prøver, følger opp, motiverer og leter etter løsninger. Noen vet ikke lenger hvem de skal spørre om hjelp eller hva mer de kan gjøre.
Det finnes ikke ett enkelt svar. Årsakene til at barn og unge strever er forskjellige og ofte sammensatte.
Overgangen til videregående skole kan være stor. For ungdom som allerede strever kan den være ekstra krevende. Derfor samarbeider ungdomsskolene og de videregående skolene i Nordland tett allerede før skolestart. Målet er at elever og foreldre skal få god informasjon, og at de som trenger ekstra støtte skal følges opp gjennom overgangen.
Skolen må kunne tilpasses når livet blir vanskelig. Fleksible opplæringsløp og tettere oppfølging kan gi ungdom muligheten til å finne veien tilbake og fullføre.
Vi har som mål at de videregående skolene våre skal være et trygt sted, og et sted der elevene våre skal oppleve mestring. Utrygghet og mobbing jobber vi målrettet for å unngå.
Vi har derfor gjort mobbeombudet i Nordland permanent, og doblet bemanningen fra én til to personer. Det gir mer tilgjengelighet og bedre støtte til elever og familier.
Ingen må falle mellom to stoler når de går fra ungdomsskolen til videregående. Viktig kunnskap og oppfølging må følge eleven. Derfor har vi utviklet verktøyet SiDE, som gjør det mulig for skolene å dele viktig informasjon på en trygg måte. For ungdommen og familien betyr det at de slipper å starte helt på nytt og fortelle historien sin enda en gang. Løsningen fungerer så godt at den nå også tas i bruk andre steder i landet.
Skolen skal gi kunnskap, kompetanse og et vitnemål. Men like viktig – den skal gi hver elev mestring, trygghet og tilhørighet.
Når skolene nå fylles, må vi også se dem som ikke står forventningsfulle ved skoleporten.
Vi har fortsatt en veg å gå, og utfordringene løses ikke av seg selv, men vi har stø kurs, og målet er tydelig – ingen elever skal falle utenfor. Og ingen familier skal måtte stå alene når skoleveien blir vanskelig.