De to fylkestoppene i Nordland og Finnmark, Marianne Dobak Kvensjø og Hans-Jacob Bønå mener Helse Nord må jobbe med tilliten i begge fylkene.
Joakim Sennesvik / Nordland fylkeskommune
«Innbyggerne i nord har samme rett til trygg, likeverdig og spesialisert behandling som resten av landet», skriver fylkesordføreren i Troms og ordføreren i Tromsø. Det er et felles utgangspunkt vi kan være enige om.
Så er det mye på vegen dit vi må diskutere, for ikke bare må det være likeverdig mellom sør og nord, det må også være likeverdig innad i landsdelen vår.
Innbyggerne i Troms er så heldige at de kjenner på en trygghet og en nærhet til et universitetssykehus som resten av landsdelen ikke alltid har fordelen av.
Tallenes tale gir et godt utgangspunkt for diskusjon: I Troms bor det i dag rundt 170 000 innbyggere. I Nordland og Finnmark bor det totalt rundt 318 000. 65 % av innbyggerne i Nord-Norge bor utenfor Troms, med til dels svært store avstander til UNN.
Har de 318 000 i dag samme rett til likeverdig behandling som pasientene i Troms?
I akutte situasjoner, for eksempel ved hjerteinfarkt og babyer som blir for tidlig født, kommer dette virkelig til syne. Hvert sekund teller både for å redde liv og ikke minst for å redde livskvalitet. Vi har stor forståelse for UNNs behov for å drive forskning og utvikling, men det kan ikke være slik at hensynet til fagfolkene skal veie tyngre enn hensynet til liv og helse for pasienter i Nordland og Finnmark.
Hadde vi vært i Sverige, så hadde trolig både Finnmark og Nordland hatt eget, døgnåpent PCI-tilbud for en befolkning på henholdsvis 74 000 og 244 000 innbyggere.
Helse Nord sliter med å formidle hvorfor vi ikke kan gjøre det samme i Nord-Norge. De kommer tilbake med de samme argumentene, som gang på gang har blitt utfordret. Dersom Helse Nord hadde kjørt åpne prosesser, med god medvirkning og informasjon på veien, så hadde vi kunnet stole mer på vedtakene som kommer. Hadde de vist at de hører på bekymringene fra landsdelen, så hadde forståelsen for de vanskelige beslutningene de står i vært større.
Lukkede prosesser preget av lite aktiv kommunikasjon skaper ikke tillit, det skaper mistillit hos både pasienter, innbyggere og politikere.
Helse Nord må begynne å kommunisere åpent og aktivt, og de må være villige til å ta inn alle momenter i utredningene sine, og basere vedtakene sine på helheten. Ikke bare på de delene som stemmer med eget virkelighetsbilde. Bare slik kan innbyggere i hele landsdelen, også i Finnmark og Nordland, være trygge på at vedtakene fattes med alle pasienters beste som mål.
De to Ap-toppene i Troms slår inn åpne dører når de påpeker at UNN må være et solid og sterkt sykehus for hele landsdelen. Det er ingen uenig i. Når de prøver å redusere tillitsutfordringene som Helse Nord sliter med til en kamp mellom Tromsø og Bodø, tar de fullstendig feil. Dette har, dessverre, blitt så mye større enn en bystrid.
Sandnessjøen sykehus ligger i den ene utkanten av Helse Nord, sør på Helgeland.
Nordland fylkeskommune
Spørsmålet er ikke hvilken posisjon UNN skal ha i nord. UNN er vårt universitetssykehus og skal fremdeles være det. Forskning og utvikling skal skje på UNN. Det samme skal mye av den spesialiserte pasientbehandlingen. UNN nyter, med god grunn, stor tillit fra pasienter over hele Nord-Norge som har fått god behandling der gjennom mange år. Slik skal det fortsette å være.
Samtidig må både Helse Nord og politikere i Troms forstå at pasienter, fagfolk, innbyggere og politikere over hele Nordland og Finnmark er bekymret. Spesielt i Helse Nords absolutte utkanter, på Helgeland og nord i Finnmark er bekymringen stor.
Det kan verken vi, Helse Nord, UNN eller helseministeren leve med lenger. Helse Nord må ta umiddelbare grep for å gjenopprette tillit og følelse av trygghet, både i Finnmark og Nordland.
For mer informasjon:
Marianne Dobak Kvensjø, fylkesrådsleder i Nordland, tlf. 934 27 786
Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark, tlf. 909 23 434