Illustrasjon av interiør på SKREI.
LPO Arkitekter
Fylkeskommunen har tidligere satt av 54 millioner kroner for å få realisert SKREI. Like andeler fra kommune, fylkeskommune og stat fullfinansierte prosjektet. Så har prisstigningen vært enorm. Totalpris: 580 millioner kroner, ifølge Museum Nord.
Behovet for ekstrafinansiering ga et ønske om nye 56 millioner kroner hver. Kommune og stat stilte med disse midlene, mens fylkeskommunen ikke har de økonomiske musklene. Vi har strekt økonomien maks, og klart å sette av 3,8 millioner kroner ekstra – til sammen 57,8 millioner.
Det er en av de største summene vi noen gang har gitt til et prosjekt utenfor egen organisasjon. The Whale på Andøya har fått rundt 55 millioner kroner, mens tilskuddet til stadion i Bodø ser ut til å bli betydelig redusert.
57,8 millioner blir gitt i en tid der også vi merker svært godt den enorme prisstigningen. Nye videregående skoler i Mosjøen og Narvik vil koste rundt 3 milliarder kroner. På EN av de 24 ferjestrekningene våre alene, Herøy/Dønna/Sandnessjøen, ser prisen ut til å gå opp 107 millioner PER ÅR. Bildet er likt på de andre strekningene. Totalt opp mot 1 000 000 000 kroner i økte utgifter til kollektiv på bare noen år. Det blir ikke kompensert. Pengene må finnes i egen drift.
Vi må kutte til beinet, og det vil dessverre svi for svært mange nordlendinger.
Vi forstår at folk i Lofoten gjerne vil ha på plass SKREI. Det er viktig for å få vist fram hele den norske kulturarven. Derfor ble SKREI plassert høyt på prioriteringslista vår over kulturbygg til nasjonale myndigheter, slik at departement og statsråd skal vite hvor vi mener de bør legge inn mer penger.
Selv får vi ikke en eneste krone over statsbudsjettet som skal gå til denne typen samfunnsutvikling. Det må tas fra andre deler av budsjettet, for eksempel fra hurtigbåt, ferje og videregående skoler.
De områdene er også svært viktige for både Lofoten og de andre delene av fylket vårt. Det går spesielt hardt utover unge, gamle og næringsliv når vi må kutte der.
Samtidig er et av målene våre å sørge for bolyst, optimisme og utvikling. Vi skal sørge for lovpålagte oppgaver – gi elevene våre gode skoler, frakte passasjerer rundt i fylket, og ha gode nok veger for bilister og næringsliv. Så gir vi noen større tilskudd, som det til SKREI, som bidrar til at vi kan leve gode liv i fylket vårt, med noe mer enn bare skole og jobb i hverdagen.
Nordland Arbeiderparti mener tydeligvis at fylkeskommunen har en forpliktelse til SKREI. Vi har fått en søknad om tilleggsfinansiering, men en søknad er ikke en forpliktelse. Vi kan heller ikke se at det noen gang har kommet konkrete, skriftlige forslag fra Arbeiderpartiet om mer penger til SKREI i budsjettbehandling i fylkestinget.
For kort tid siden sa kommunalminister Bjørnar Skjæran at kommuner og fylkeskommuner må «frem med sparekniven». Vi har allerede brukt sparekniven i mange år. På politikk og administrasjon har vi kuttet 100 millioner kroner i Nordland det siste året. De sparte pengene, og flere hundre millioner mer har gått rett ut igjen for å sikre et helt nødvendig samferdselstilbud. Da sier det seg selv at vi dessverre ikke kan gå inn med slike ekstrasummer som det nå bes om til SKREI.
Vi deler selvsagt ønsket om å få fullfinansiert SKREI, men kan trenge bistand fra Arbeiderpartiet. De bør løfte fram de store utfordringene i fylkeskommunens økonomi til regjering og storting. Med Nordland Arbeiderpartis kontaktnett inn i regjeringen burde det være en smal sak å få fullfinansiert SKREI, dersom de virkelig mener at det skal prioriteres.
Når vi sier nei til mer penger til dette og svært mange andre gode prosjekter i Nordland, er ikke det en ansvarsfraskrivelse. Det er ansvarlig økonomisk styring. Vi jobber inn mot departement, statsråd og storting, og inviterer herved Arbeiderpartiet til å delta i den jobben, i stedet for å rope i avisa. Vi kommer til å ta kontakt med nordlandsbenken og kulturkomiteen på Stortinget for å få diskutert saken skikkelig med dem, og tar gjerne med oss flere som brenner for SKREI.
Skal vi få til dette, må vi jobbe sammen. Fylkesrådet prioriterer kulturbygg så høyt vi klarer i trange tider, men vi må også sørge for forsvarlig bruk av fellesskapets midler.