Fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø ønsker å styrke et kommersielt drevet marked for langdistansebuss og flybuss.
Thor-Wiggo Skille
Staten har ansvaret for tilbudet der det finnes jernbane, for Kystruten fra Bergen til Kirkenes og for kjøp av flyruter i enkelte fylker. Men når det kommer til lengre reisestrekninger på buss er det fylkeskommunen som har ansvaret. Derfor er fylkesråd Kvensjø glad for initiativet med en statlig, søknadsbasert ordning.
– Langdistansebussmarkedet er i dag hovedsakelig kommersielt drevet uten tilskudd fra det offentlige, og tilbudet er derfor konsentrert til strekninger med høy lønnsomhet i befolkningstette områder. Mange distriktsområder, særlig i Nord-Norge, står dermed uten et skikkelig tilbud for lange reiser med buss. Jeg håper ordningen kan bidra til å styrke samarbeidet mellom offentlige og kommersielle tilbud. Det vil kunne gi et betydelig bedre tilbud til de reisende, sier fylkesråd Kvensjø.
Bør også gjelde flybuss
Fylkesråden mener at ordningen bør åpne for også å styrke flybusstilbudet. Dette fordi tilbudet om flybuss flere steder i distriktene også er svært mangelfullt.
– Kommersielle aktører oppnår ikke lønnsomhet i rutene og tilbudet er derfor svakt utviklet eller ikke-eksisterende ved de fleste flyplassene i Nordland. Intensjonen i å støtte opp om langruter som ikke er kommersielt lønnsomme, bør så absolutt innbefatte også flybusstilbudet, argumenterer Kvensjø.
Lange ruter er avhengig av støtte
En eventuell utvidelse av kollektivtilbudet for lange reiser, er helt avhengig av offentlige støtte. Nordland fylkeskommune er derfor glad for intensjonen bak utredningen om en nasjonal tilskuddsordning for langdistansebuss, og mener det kan bli et godt virkemiddel for å sikre likeverdig tilgang til kollektivtransport i hele landet.
– En slik ordning kan være et målrettet og kostnadseffektivt middel for å få etablert et langdistansebuss og flybuss på strekninger som er i grenseland for lønnsomhet, argumenterer fylkesråd Kvensjø.
Relativt billig tilskudd
Hun mener at en slik støtteordning, med relativt små beløp, og relativt lave administrasjonskostnader, kan stimulere til at private aktører etablerer et tilbud, og at busselskapene med sin markeds- og driftskompetanse kan gi et effektivt og markedsrettet tilbud.
– Disse tilbudene er kanskje særlig viktig for unge, eldre og personer uten bil, og må tilpasses lokale behov. Slike tilbud må selvsagt også koordineres godt med øvrig kollektivtilbud, avslutter Kvensjø.