OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

– Sametingets rolle kan bli utfordret

Fylkesrådsleder i Nordland, Svein Øien Eggesvik (Sp), mener at mange stemmer fra samer bosatt i Sør-Norge kan svekke Sametingets legitimitet.

Portrett av mann i sollys. Fjell i bakgrunne. - Klikk for stort bildeFylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik. Thor-Wiggo Skille

I et høringssvar understreker fylkesrådet at Sametinget er en viktig institusjon, spesielt for de fire nordligste fylkene. 
– Det er flott at flere oppdager og er stolte av sine samiske røtter. Det viser økt interesse og identitet knyttet til samisk kultur. Men Sametinget har en viktig rolle i de tradisjonelle samiske områdene i Nord-Norge. Hvis mange stemmer kommer fra Sør-Norge, kan det føre til at folk som ikke bor i disse områdene får stor innflytelse på beslutninger som bare angår oss her nord, sier Eggesvik.

Fylkesrådet har nylig levert sitt høringsutkast til rapporten om Sametingets rettslige vilkår. Rapporten skal behandles i fylkestinget i oktober, og her kommer bekymringene tydelig fram.

Et selvstendig organ

Eggesvik understreker at Sametinget er et politisk organ med stor frihet.

– Sametinget kan ta egne initiativ og har ansvar for å gjennomføre nasjonal politikk som gjelder samer i hele landet. Men det er i nord dette skjer mest. Når mange i samemanntallet nå bor utenfor de samiske kjerneområdene, særlig i Sør-Norge, kan det utfordre Sametingets regionale legitimitet. Dette bør tas med i vurderingen av Sametingets oppgaver overfor kommuner og fylkeskommuner, sier han.  

Viktig for forsoning

Eggesvik mener Sametinget har en viktigere rolle enn noen gang, men at det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre for at legitimiteten må være på plass. Han viser blant annet til saken på nrk.no før helga, der Sametinget endte opp uten lulesamiske representanter de kommende fire årene.

– Forsoningsarbeidet etter fornorskingspolitikken og overgrepene mot samene krever at Sametinget har legitimitet og støtte i de samiske kjerneområdene. Sametinget må fortsatt være en del av staten, og samarbeidet med andre offentlige organer må styrkes. Vi må jobbe videre med å fremme samisk kultur og språk – og det gjør vi best sammen, sier Eggesvik, som leder et fylke med fem ulike samiske språk og kulturer.

Han mener diskusjonen om Sametingets rolle må tas mer grundig enn det rapporten legger opp til.

– Sametingets rolle i forsoning, urfolksrettigheter og støtte til samisk identitet, kultur og språk er avgjørende. Hvis vi ikke ser bredt nok på dette nå, må vi kanskje gjøre jobben på nytt om noen år, avslutter han.