Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Richard Dagsvik .
Thor-Wiggo Skille
Dette skjer dessverre alt for mange ganger langs kysten i Nordland. Særlig sårbar er sommersesongen.
Som fylkesråd for samferdsel i Nordland får jeg nesten daglig henvendelser om konsekvensene av at våre operatører sliter med å bemanne fartøyene. Resultatet er brutale stopp i planlagte reiser. Dette rammer innbyggere, og det rammer bedrifter. Og det rammer tilliten til Nordland fylkeskommune som oppdragsgiver - og til selskapene som kjører rutene.
Vi snakker om 23 ferjesamband og 21 hurtigbåtsamband. Pulsårene langs kysten. Når disse stopper, stopper Nordland. Været kan vi ikke gjøre så mye med. Tekniske feil oppstår dessverre også innimellom. Men tilgangen på mannskap er det mulig å gjøre noe med.
Vi mangler folk. Folk som vil jobbe på sjøen. Samtidig vet vi at det finnes mange som kunne gjort jobben – hvis de fikk muligheten. Derfor må nasjonale myndigheter handle. Små grep kan rette opp i problemene – om man ønsker det.
La oss starte med språket. I dag er kravet at arbeidsspråket om bord på ferjene og hurtigbåtene skal være skandinavisk. Hvorfor det? Hvorfor stenger vi døra for kvalifiserte fagfolk, med alle sertifikater i orden, og som snakker godt engelsk? Sikkerhetsinformasjonen blir uansett spilt av på en skjerm på både norsk og engelsk. Og engelsk er arbeidsspråk i store deler av den maritime verden, som i mange andre bransjer. Det fungerer. Det er trygt. Det er profesjonelt. Og det åpner for langt flere søkere.
Ved å utvide rekrutteringsgrunnlaget, finnes det tusenvis av flere hoder og hender tilgjengelig rundt i Europa. Til de som er skeptisk til å ansette en matros som ikke snakker norsk; ja er det da bedre at ferja ikke går? Målet med å se på regelverket er jo å få mer stabil drift og færre kanselleringer – rett og slett høyere regularitet.
Dette handler ikke om å gå på akkord med sikkerheten. Tvert imot. Det handler om å sikre drift. Uten flere sjøfolk vil vi dessverre se et økende antall kanselleringer fremover.
Vi stiller høye krav til våre operatører. Og forventer at de utfører ruteproduksjonen som de har forpliktet seg til i kontrakten med oss, og med nordlendingene. Men heller ikke våre operatører kan trylle frem mannskap når noen blir syke. De har rett og slett ingen i reserve som kan steppe inn.
Vi må også tørre å tenke nytt om kompetanse. Må vi eksempelvis bare ansette folk med klassisk maritim utdanning? Eller kunne vi tatt inn dyktige mennesker med en annen yrkesfagbakgrunn? Mannskapene må selvsagt ha de sikkerhetsmessige kvalifikasjonene, og navigatører må selvsagt ha dokumentert faglig kunnskap. Men kravet man i dag praktiserer, med minimum fartstid før man får komme ombord for å jobbe på en ferge, det bør kunne diskuteres.
Nordland fylkeskommune har tatt ansvar. Vi har styrket de yrkesfaglige løpene. Vi har utvidet tilbudene som rekrutterer til maritim næring. Vi har gjort det samme på fagskolenivå. Vi investerer i fremtidens sjøfolk.
Vi gjør tilpasninger for å lage mer attraktive skiftplaner. Det er garantert mulig å gjøre dette i enda større skala. Og vi har nok mer å hente på god planlegging sammen med operatørene.
Men vi kan ikke gjøre alt alene. Staten må på banen. Det handler om å bruke myndighetsutøvelsen som sjøfartsmyndighetene faktisk har. Det handler om å modernisere kravene. Det handler om å være praktisk og løsningsorientert.
Våre operatører gir oss tydelig beskjed om at uforutsigbare pålegg fra Sjøfartsdirektoratet gjør det umulig å planlegge langsiktig. Endrede krav om økt bemanning gjør en allerede håpløs situasjon enda verre. Å øke bemanningen med 25 – 30 prosent gir enorme utslag for allerede pressede rederier.
Dette er en varslet krise som krever handling nå. Når forbindelsen til resten av samfunnet svikter, er det øyfolket som lider. Jeg skjønner at folk blir forbannet når man ikke kan stole på at ferja og båten går etter rutetabellen.
På vegne av nordlendingene kan jeg ikke akseptere at båtene legger still, bare fordi vi ikke klarer å tenke nytt.
Vi må åpne døra. Åpne den for flere. Åpne for engelsk som arbeidsspråk. Åpne for bredere bakgrunn. Åpne for løsninger som virker.
Og vi må ha et forutsigbart regelverk på bemanning. Nå er det opp til nasjonale myndigheter å levere.
Richard Dagsvik
Fylkesråd for samferdsel i Nordland