Gruppelederne Rune Østergren (FrP) og Anette Amalie Åbodsvik Bang (Sp)
Trond Erlend Willassen / Nordland fylkeskommune
Nordlandsbanen og Ofotbanen er mer enn togspor. De er livsnødvendige for beredskap, eksport, forsyninger og bosetting i Nord-Norge. Likevel er begge strekningene preget av slitasje, for lav kapasitet og for dårlig beredskap.
– Vi kan ikke basere oss på flaks og fingrene i kors. Disse jernbanene er kritisk infrastruktur for hele landet, sier gruppeleder Rune Østergren (FrP).
Når E6 stenger, er toget beredskapen
Når E6 over Saltfjellet stenger eller det er kolonnekjøring, er toget ofte det mest stabile alternativet. Da blir jernbanen en beredskapsåre og ikke bare et transporttilbud.
– For folk i Nordland er Nordlandsbanen livsnerven i hverdagen. Den brukes til jobb, skole, helsehjelp og varetransport. Når togene ikke går, stopper store deler av fylket opp, sier gruppeleder Anette Amalie Åbodsvik Bang (Sp).
For få tog og for dårlig reserve
Nordlandsbanen er særlig utsatt. Det mangler tog og lokomotiver, det er rasutsatte strekninger og for få krysningsspor. Resultatet er innstillinger, dårlig punktlighet og et tilbud folk og næringsliv ikke kan stole på.
– Det er bestilt nye tog, men det er for lite – og for sent. I dag er beredskapen svakere enn før, og anbefalingene fra fagmiljøene blir ikke fulgt, sier Østergren.
Både SJ og Norske tog har pekt på behovet for minst to ekstra lok eller togsett for å sikre stabil drift. Likevel er ikke opsjonene utløst.
– Når ekspertene sier at beredskapen er for dårlig, må politikerne lytte. Dette er ikke tiden for å spare, sier Åbodsvik Bang.
Ofotbanen presset til bristepunktet
Situasjonen er også alvorlig på Ofotbanen. Rundt 60 prosent av alt gods på bane målt i tonnasje går her. Samtidig øker presset fra eksport, forsvar og internasjonal transport.
– Ofotbanen er en strategisk livsnerve for Norge. Hvis Østersjøen stenges, blir denne banen helt avgjørende for forsyninger til både Norge, Sverige og Finland, sier Østergren.
Det faktiske behovet er dobbeltspor, og da er det en tankevekker at det likevel mangler finansiering til viktige strakstiltak, som nytt krysningsspor ved Søsterbekk.
Begge nordlandspolitikerne mener situasjonen er akutt og ikke bærekraftig. Manglende satsing vil svekke beredskap, næringsliv og Norges strategiske posisjon i nord.
– Dette handler om nasjonale interesser. Nordlandsbanen og Ofotbanen er grunnmuren for verdiskaping og bosetting i nord. Det holder ikke å håpe – nå må det handles, avslutter Åbodsvik Bang.
Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer på dette grunnlaget et forslag til uttalelse som de håper de andre partiene i fylkestinget vil støtte. Uttalelsene i fylkestinget vil bli behandlet på førstkommende torsdag.
Uttalelsen i sin helhet lyder:
Nordlandsbanen og Ofotbanen: Det holder ikke å håpe – vi må sikre jernbanen i nord nå
Nordland fylkesting understreker den avgjørende betydningen både Ofotbanen og Nordlandsbanen har for nasjonal beredskap, eksport, forsyningssikkerhet og bosetting i Nord-Norge. Samtidig er Nordlandsbanen livsnerven innad i fylket – for folk som skal til jobb, skole og behandling, og for næringslivet som er avhengig av stabile godstransporter.
Når E6 over Saltfjellet stenger eller det innføres kolonnekjøring, er jernbanen ofte det mest robuste alternativet. Derfor handler satsing på jernbane i nord ikke bare om samferdsel, men om beredskap, sikkerhet og verdiskaping.
Begge strekningene er i dag preget av betydelige utfordringer, med vedlikeholdsetterslep, kapasitetsbegrensninger og høy sårbarhet. Nordlandsbanen er særlig utfordret av mangel på rullende materiell, rasutsatte strekninger og for få krysningsspor. Dette gir lav kapasitetsutnyttelse og et tilbud med for dårlig regularitet.
Det er positivt at det er bestilt nye tog og lok til Nordlandsbanen. Samtidig må det påpekes at bestillingen ble gjort før hendelser som ytterligere har svekket beredskapen, blant annet bortfall av lokomotiv. Situasjonen er i dag mer sårbar, uten at opsjoner på flere tog eller lok er utløst. Dette er bekymringsfullt.
Både SJ og Norske tog anbefaler minst to ekstra lok eller togsett for å sikre stabil drift. Når fagmiljøene peker på for svak beredskap, må dette tas på alvor. I dag ser vi konsekvensene: innstillinger, dårlig punktlighet og et tilbud som ikke er til å stole på.
Samtidig er det et åpenbart misforhold i planleggingen: Lokene skulle erstattes 1:1, men det er kun bestilt fire nye togsett til Nordlandsbanen. I praksis betyr det redusert kapasitet og mindre reserve – i en situasjon hvor behovet er økt robusthet.
For Ofotbanen er situasjonen presset til det ytterste. Rundt 60 prosent av godstransport på bane målt i tonnasje passerer her. Aktører står i kø, og økende godsvolumer, forsvarshensyn og internasjonal transport gjør ytterligere kapasitetsøkning helt nødvendig. I en beredskapssituasjon, for eksempel ved blokkering av Østersjøen, vil Ofotbanen være en avgjørende forsyningslinje mot Sverige og Finland. Likevel mangler fortsatt finansiering av kritiske tiltak som krysningsspor ved Søsterbekk.
Historien viser at materiellvalg og beredskap ikke kan undervurderes. Erfaringene fra tidligere anskaffelser understreker behovet for tilstrekkelig kapasitet, god oppfølging og reell reserve.
Behovet for å redusere sårbarheten i jernbaneinfrastrukturen i Nordland er akutt. Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Dette handler ikke bare om transport, men om beredskap, sikkerhet og nasjonale interesser.
Nordlandsbanen og Ofotbanen er ikke bare transportårer – de er forutsetninger for bosetting, verdiskaping og tilstedeværelse i nord. Derfor holder det ikke å håpe. Nå må det handles.
Nordland fylkesting vurderer situasjonen som alvorlig. Manglende satsing vil svekke både beredskap, næringsliv og Norges strategiske posisjon i nord.
Nordland fylkesting ber derfor Stortinget og regjeringen prioritere følgende tiltak:
Sikre tilstrekkelig rullende materiell på Nordlandsbanen.
Det må umiddelbart etableres en plan for tilgang til midlertidige lokomotiver eller beredskapsmateriell, slik at stabil drift kan opprettholdes fram til nye tog er levert.
Utløse opsjoner på flere togsett.
Opsjonen på ekstra fjerntogsett må aktiveres snarest, og anbefalingene fra SJ og Norske tog om ytterligere kapasitet må vurderes raskt.
Styrke vedlikehold og redusere etterslep.
Det må sikres forutsigbar finansiering til vedlikehold, fornyelse og mindre, målrettede tiltak som gir bedre driftssikkerhet og punktlighet.
Prioritere ERTMS og moderne signalsystemer.
ERTMS må gis høyeste prioritet i nasjonal signalplan og ferdigstilles raskt for å sikre trygg og stabil drift.
Øke kapasiteten gjennom flere og lengre krysningsspor.
Nytt krysningsspor på Sukkertoppen (Nordlandsbanen), må ferdigstilles senest i 2028, og tiltak som Søsterbekk (Ofotbanen) må finansieres.
Styrke terminalkapasitet og logistikk.
Kapasitetsøkning ved Narvik terminal og andre viktige knutepunkt må prioriteres.
Planlegge for økt kapasitet på Ofotbanen.
Dette inkluderer langsiktig arbeid med dobbeltspor i samarbeid med Sverige.
Sikre framdrift i materiellfornyelse.
Nye fjerntog må være på plass innen 2029, og fornyelse av lokal- og regiontog må gjennomføres senest innen 2030 – uten forsinkelser.
Følge opp KVU Nord-Norge og KVU Green.
Tiltak for økt kapasitet, terminalutvikling og oppgraderinger må innarbeides i revidering av NTP 2025–2036. Nordlandsbanen bør prioriteres som første utslippsfrie strekning. "