Kassandra Petsa og Rune Østergren fra Fremskritspartiet.
Trond-Erlend Willassen
Fremskrittspartiet i fylkestinget fremmer en uttalelse som de håper å få resten av tinget med seg på. I uttalelsen reageres det på at stadig strengere miljøkrav innen vann og avløp ofte ender opp om direkte kostnader for vanlige folk. Kravene, som kommer fra både nasjonale og overnasjonale regler, fører ofte til omfattende oppgraderinger av private avløpsanlegg eller krav om tilkobling til kommunale systemer – med kostnader som kan være på flere hundre tusen kroner per husstand.
Byrde for innbyggere og kommuner
– Det kan ikke være slik at miljømål staten setter, blir en økonomisk byrde som innbyggerne i distriktene må betale alene. Det er urimelig og usosialt, sier Rune Østergren, gruppeleder for FrP i Nordland.
I uttalelsen pekes det på at kommunene havner i en vanskelig situasjon. De må håndheve kravene, men har ikke mulighet til å gi økonomisk støtte. Resultatet er økt konfliktnivå og svekket tillit mellom innbyggere og myndigheter.
– «Når minstepensjonister og lavinntektsfamilier må ta opp store lån for å oppfylle statlige forskrifter, da er noe galt. Miljøpolitikk må ha sosial legitimitet for å lykkes,» sier Kassandra Petsa.
Ber regjeringen ta større ansvar
Nordland fylkesting ber regjeringen sørge for løsninger som gjør miljøpolitikken mer rettferdig og gjennomførbar:
Statlig finansiering eller kompensasjonsordninger når nye miljøkrav gir store kostnader for private.
Lengre overgangsperioder og mer lokal fleksibilitet, særlig i distriktskommuner.
At kostnadene ved nasjonale og internasjonale miljømål ikke skyves over på allerede økonomisk pressede kommuner og innbyggere.
– Vi vil ha god vannforvaltning, og vi vil ta vare på miljøet. Men virkemidlene må være rimelige og rettferdige. Staten kan ikke skyve hele regningen nedover i systemet, sier Østergren.
Må sikre folkelig støtte
I uttalelsen advares det mot at dagens utvikling kan svekke oppslutningen om miljømålene.
– Miljøpolitikk uten folkelig støtte mister kraften sin. Staten må ta et tydeligere ansvar for konsekvensene av egen politikk, avslutter Østergren.
FrPs forslag til uttalelse i fylkestinget i sin helhet:
Om vannforvaltning, miljøforskrifter og kostnadsbelastning for innbyggere
Til Regjeringen ved Klima og Miljødepartementet og Stortinget ved Energi og Miljøkomiteen
Nordland fylkesting viser til en utvikling der nasjonale og overnasjonale miljøkrav, særlig innen vannforvaltning og avløp, i økende grad realiseres gjennom direkte pålegg og kostbare oppgraderingskrav rettet mot innbyggerne.
Skjerpede krav etter vannforskriften og tilhørende miljøregelverk innebærer i praksis at kommunene, gjennom selvkostordninger, pålegges å gjennomføre omfattende tiltak som i realiteten finansieres av privatpersoner og husholdninger. Dette gjelder blant annet oppgradering av private avløpsanlegg eller krav om tilknytning til kommunalt nett. I mange tilfeller beløper kostnadene seg til flere hundre tusen kroner per husstand.
Nordland FrP mener det er prinsipielt problematisk at statlige eller overnasjonale miljømål i så stor grad forutsettes finansiert gjennom individuelle pålegg, uten tilstrekkelig statlig medfinansiering, overgangsordninger eller sosiale hensyn. Denne utviklingen rammer distriktene uforholdsmessig hardt, særlig områder med spredt bosetting og eldre bygningsmasse/ eiendom, og går i særlig grad utover lavinntektsfamilier og minstepensjonister.
Kommunene settes samtidig i en krevende rolle, der de pålegges å håndheve statlige forskrifter overfor egne innbyggere uten reelt handlingsrom til å gi økonomisk kompensasjon. Dette bidrar til økt konfliktnivå, svekket tillit til forvaltningen og en reell risiko for at miljømål mister folkelig legitimitet.
Nordland FrP vil understreke at god miljø og vannforvaltning er viktig, men at virkemidlene må være rettferdige, forholdsmessige og bærekraftige. Også sosialt og økonomisk.
På denne bakgrunn ber Nordland fylkesting regjeringen: - sikre at skjerpede miljø og vannforvaltningskrav følges av statlig finansiering eller kompensasjonsordninger - vurdere lengre overgangsperioder og større lokal fleksibilitet, særlig i distriktskommuner - sørge for at kostnadene ved nasjonale og innførte overnasjonale miljømål ikke ensidig skyves over på allerede økonomisk pressede kommuner og deres innbyggere Miljøpolitikk uten legitimitet svekker både tillit og måloppnåelse. Staten må ta et tydeligere og større ansvar for konsekvensene av egen politikk