Fylkestingsrepresentantene Odin Rønning og Tone Iren Holmen og gruppeleder Rune Østergren, (t.v.) alle fra Frp i Nordland fylkesting.
Trond-Erlends Willassen
Nå legger partiet frem et forslag til uttalelse i sakens anledning som de håper å få de andre partiene med seg på.
Kostnadene ingen har regnet på
– Staten vedtar ambisiøse urealistiske klimamål og pålegger kommuner, fylkeskommuner og næringsliv en strøm av rapporterings- og omstillingskrav. Bak kravene følger avgifter, høye kostnader og mer administrasjon. Likevel finnes ingen samlet oversikt over hva dette koster.
Pengene tas fra budsjettene til skole, eldreomsorg og vei – ikke fra staten som fattet vedtaket. Små kommuner merker presset hardest, sier gruppeleder Rune Østergren.
Næringslivet rammes hardt
– Fiskeri, havbruk, industri og reiseliv står overfor det samme problemet: Massive dokumentasjonskrav og omstillingspålegg uten at noen spør om hva det koster i distriktene. Spesielt små og mellomstore bedrifter sliter, fordi de ikke har egne ressurser til å følge opp et stadig voksende regelverk, sier fylkestingsrepresentant Tone Iren Holen (FrP).
Et prinsipp som må gjelde klima også
– Det er hevet over tvil at miljøet må tas vare på. Men like grunnleggende er prinsippet om at den som stiller krav, også dekker kostnaden. Statlig påkrevde klimakrav skal ikke finansieres av kommuner og næringsliv i distriktene. Alternativet er å unnlate å stille krav – i stedet for å sende regningen til de som har minst å bruke, sier fylkestingsrepresentant Odin Rønning,
FrP vil at fylkestinget skal be regjeringen og Stortinget sørge for:
- En helhetlig kartlegging av hva statlige klimakrav koster kommunal sektor og næringslivet – inkludert tidsbruk og administrasjon
- Full statlig finansiering av klimakrav til kommuner og fylkeskommuner, i tråd med prinsippet om at statlige reformer skal fullfinansieres
- Reduksjon i omfanget av klimarelaterte rapporteringskrav
- At virkemidler tilpasses distriktsfylkene – med tanke på næringsstruktur, geografi og infrastruktur
- At alle tiltak underlegges samfunnsøkonomisk analyse, slik at kostnadene står i rimelig forhold til forventet effekt
FrPs forslag til uttalelse i sin helhet:
Statlige klimakrav må revurderes
Staten vedtar klimamål og pålegger kommuner, fylkeskommuner og næringsliv stadig mer omfattende rapporteringskrav, utredningsplikt og omstillingskrav – med tilhørende avgifter og kostnadsøkninger. Regningen sendes videre. Hva den faktisk beløper seg til, vet ingen, for ingen har regnet på det.
For kommuner og fylkeskommuner i Nordland betyr dette at penger som skulle gått til skole, eldreomsorg og samferdsel, i stedet brukes på klimaregnskap, rapportering og konsulentoppdrag staten har bestilt, men ikke betalt. Presset er hardest på de minste kommunene – de som har minst å gå på fra før.
Næringslivet i Nordland – innen fiskeri, havbruk, industri og reiseliv – møter det samme bildet. Dokumentasjonskrav og omstillingspålegg utløser betydelige kostnader, særlig for små og mellomstore bedrifter som ikke har egne avdelinger for regelverksoppfølging. Mange av kravene er utformet uten tanke på hva de betyr i et langstrakt distriktsfylke.
Det å ivareta miljø er en selvfølge. Det er like fullt et grunnleggende prinsipp i norsk forvaltning at den som stiller krav, også bærer kostnadene. Det prinsippet skal gjelde klimapolitikken like fullt som andre statlige reformer. Klimaomstilling skal ikke finansieres av kommuner og næringsliv i distriktene. Alternativt kan man unnlate å stille krav.
Det mangler i dag en samlet oversikt over hva statlige klimakrav faktisk koster kommunesektoren og næringslivet. Uten den kunnskapen drives politikken frem uten kunnskap om de reelle konsekvensene. Det er ikke ansvarlig politikk.
Fylkestinget ber Klimadepartementet og Stortinget ved energi- og miljøkomiteen om følgende:
- Gjennomføre en helhetlig kartlegging av hva statlige klimakrav faktisk koster kommuner, fylkeskommuner og næringsliv – inkludert tidsbruk og administrasjon.
- Innføre full statlig finansiering av pålagte klimakrav til kommunal sektor, i tråd med det etablerte prinsippet om at statlige reformer skal være fullfinansierte.
- Gjennomgå og redusere omfanget av klimarelaterte rapporteringskrav til kommuner og næringsliv.
- Sikre at klimapolitiske virkemidler er tilpasset realitetene i distriktsfylker, der næringsstruktur, geografi og infrastruktur skiller seg vesentlig fra sentrale strøk.
- Kreve at klimapolitiske virkemidler underlegges ordinære krav til samfunnsøkonomisk analyse, slik at kostnadene er dokumenterte og proporsjonale med forventet effekt.