OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Rødt får gjennomslag for krav i høring til jordbruksforhandlingene

–Styrker sjølforsyning, matvareberedskap og bondens rettigheter, sier fylkestingsrepresentant fra Rødt, Per-Anton Nesjan.

Smilende mann med jakke og slips. Foto. - Klikk for stort bildeFylkesrepresentant Per-Anton Nesjan fra Rødt. Trond-Erlend Willassen

Rødt i Nordland er godt fornøyd med at partiets viktigste forslag er innarbeidet i fylkestingssaken om innspill til jordbruksforhandlingene 2026. Forslagene legger klare føringer for å styrke sjølforsyninga, matvareberedskapen og bondens økonomiske og sosiale vilkår.

Vil øke sjølforsyninga og matvareberedskapen

Rødt og fylkestinget i Nordland peker på at innsatsen for å øke sjølforsyninga må trappes opp, særlig i Nord-Norge. Økt matvareberedskap er et hovedmål, og partiet mener det krever mer jordbruksareal i aktiv drift.  

– Rødt og fylkestinget i Nordland mener det er helt nødvendig å øke innsatsen for å øke sjølforsyninga og øke matvareberedskapen, særlig i Nord-Norge, sier Nesjan.

For å nå målene må både eksisterende areal utnyttes bedre og tidligere dyrket jord reetableres. Det forutsetter økte investeringer.

Krever rettferdig inntekt for bøndene

Rødt og fylkestinget i Nordland mener at full inntektsjamstilling for bønder – både sammenlignet med andre grupper i samfunnet og innad i næringa – må gjennomføres.

– Rødt og fylkestinget i Nordland mener at det skal gjennomføres reell inntektsjamstilling i forhold til andre grupper i samfunnet, og innad i næringa, sier Nesjan.

Partiet mener dette er det viktigste tiltaket for å stoppe bruksnedleggingene.

Vil fjerne samordningsregelen

Et viktig punkt for Rødt er at samordningsregelen må fjernes, slik at bønder får samme økonomiske og sosiale rettigheter som andre arbeidstakere.

– Det betyr at jordbruksbefolkninga skal ha samme økonomiske og sosiale vilkår som andre i samfunnet. Det burde vært gjennomført for lenge siden, understreker Nesjan.

Trepartssamarbeid for bedre løsninger

Nesjan mener at om både staten og jordbrukets organisasjoner hadde vist samme vilje til samarbeid som fylkestinget nå gjør, kunne flere av de viktigste utfordringene for jordbruket og samfunnet vært løst.

– Hvis forhandlingspartene hadde hatt like stor evne og vilje til å forhandle seg fram til ei felles løsning basert på kravene fylkestinget vedtar i dag, så kunne vi ha løst de viktigste utfordringene for jordbruket og for samfunnet framover, sier han.