Elisabeth Anethe Olsen, fungerende gruppeleder i Rødt.
Trond-Erlend WIllassen
Rødt er bekymret for utviklingen i fiskeriforvaltningen, som beveger seg mot stadig mer permanente fiskerettigheter med høy kapitalverdi. Olsen mener dette svekker demokratiet og muligheten til rettferdig fordeling.
– Når retten til å høste av fellesskapets ressurser blir behandlet som privat eiendom, mister vi kontrollen over en av våre viktigste grunnressurser, sier Olsen.
Vil sikre samfunnets kontroll
Rødt mener at fiskeritillatelsene skal være forvaltningsmessige tillatelser som kan endres, ikke varige rettigheter. Målet er å hindre at dagens system låser verdier og makt hos få aktører.
– Vi kan ikke akseptere at fiskeressurser blir en valuta for storselskapene. De tilhører oss alle, og forvaltningen må sikre fellesskapets interesser, understreker Olsen.
Prinsippene som må ligge til grunn
Framtidens tillatelsessystemer må stanse konsentrasjonen av kvoter og styrke lokalsamfunnene. Prinsippene Rødt legger til grunn er fellesskapets reelle eierskap, tidsavgrensede konsesjoner, fordeling av strukturgevinster til kystsamfunn og begrensning av maktkonsentrasjon.
– Hvis vi mister kontrollen med forvaltningen, mister vi også fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnene, advarer Olsen.
Et klart krav til myndighetene
Nordland er et av landets viktigste fiskerifylker, og Rødt mener vi har et særlig ansvar for å sikre rettferdig ressursfordeling. Rødt foreslår derfor å styrke leveringsplikten og oppheve tilbudsplikten for å sikre verdiskaping ved kysten.
– En fiskeripolitikk som flytter verdier fra fellesskapet til noen få, er ikke bærekraftig. Vi skal stå på for en politikk som setter folk og lokalsamfunn først, avslutter Elisabeth Anethe Olsen.