Samferdselskomiteen i Nordland fylkesting. Fra venstre Beate Bø Nilsen (H), Viggo Willassen (FrP leder), Kyrre Didriksen (SV), Odd Arnold Skogsholm (Ap), Lena Hamnes (Ap), Mette Varem (Ap), Odd Langvatn (H), Tone Iren Holmen (Frp) og Iren Beathe Teigen (Sp).
Trond-Erlend Willassen.
Et samlet fylkesting i Nordland går hardt ut mot statens forslag til ny fjerntogstrategi. Nå krever politikerne mer satsing, flere tog og langt tydeligere prioriteringer i nord.
Det er bred politisk enighet i Nordland fylkesting om at forslaget til «Fjerntogstrategi – Jernbanen 2050» ikke holder mål. Samferdselskomiteen og fylkestinget stiller seg samlet bak et knallhardt høringssvar der strategien omtales som mangelfull og lite treffsikker for behovene i nordområdene.
Feilslått
Politikerne mener strategien bygger på en feilslått logikk, der et svakt togtilbud brukes som argument for å ikke satse mer.
– Dette er en selvforsterkende nedbygging av jernbanen i nord. Lavt ambisjonsnivå gir dårligere tilbud, som igjen brukes som bevis på at behovet er lite. Det svekker både regional utvikling og beredskap, sier medlem i samferdselskomiteen i fylkestinget Beate Bø Nilsen (H).
Viktig samferdselsåre utelatt
Særlig reagerer Bø Nilsen på at den viktige togstrekningen mellom Narvik og Stockholm i praksis er utelatt fra strategien.
– Det er alvorlig og uakseptabelt. Dette er nordområdenes eneste persontogforbindelse til Sverige og Europa, og den har stor betydning både for beredskap, næringsliv og turisme, sier Bø Nilsen.
Hun krever nå at staten tar et tydelig ansvar og samarbeider tett med svenske myndigheter for å styrke tilbudet, som nylig er redusert fra to til én daglig avgang.
Krever satsing på Nordlandsbanen
Også situasjonen på Nordlandsbanen får kraftig kritikk. Politikernes bekymring er stor for vedvarende problemer med drift, materiell og innstillinger.
– Vi ser en negativ spiral med nedetid, mangel på lokomotiver og omfattende bruk av buss for tog. Det har dessverre svekket tilliten til jernbanen betydelig, sier medlem i samferdselskomiteer Mette Varem (Ap).
Nordlandspolitikerne peker samtidig på at Nordlandsbanen har en helt spesiell rolle, både som nasjonal hovedforbindelse og som hverdagslig transportåre for folk og næringsliv i regionen.
De stiller også konkrete krav til staten:
– Flere togsett, bedre verkstedkapasitet i Bodø, mer vedlikehold, lavere billettpriser og økt kapasitet gjennom utbygging og teknologi. Kort sagt, satsingen må opp – og det må skje raskt, sier Varem.
Beate Bø Nilsen mener Reiseliv og turisme må få større plass i vurderingene.
– Nordland opplever sterk vekst i internasjonal turisme. Et stabilt og attraktivt togtilbud vil bidra til økt verdiskaping, grønnere reiser og større tilgjengelighet til landsdelen
– Kritisk for Ofotbanen
Ofotbanen har naturlig nok fått en sentral plass i høringssvaret.
– Ofotbanen er en livsnerve for både gods- og persontransport i nordområdene. Når vi ser hvor sårbar infrastrukturen er i dag, er det helt åpenbart at det trengs et kraftig løft i vedlikehold, fornyelse og sikkerhet. Uten det risikerer vi både redusert stabilitet og svekket beredskap.
– Etter at Sverige og Finland ble NATO-medlemmer har Ofotbanen fått en helt ny strategisk betydning. Nordland fylkesting krever at Ofotbanen gis status som nasjonal beredskapskorridor med prioritet i kommende NTP, legger hun til.
Må gjenreise tilliten
Samferdselskomiteen understreker at oppgraderinger på både Ofotbanen og Nordlandsbanen er avgjørende for å gjenreise tilliten til jernbanen.
– Vi må gjøre toget til et reelt førstevalg igjen. Da må det være pålitelig, tilgjengelig og konkurransedyktig, avslutter Varem og Bø Nilsen.
Under er høringsinnspillet i sin helhet:
Nordland fylkesting viser til høringen «Fjerntogstrategi Jernbanen 2050», og fremmer følgende innspill:
1. Nordland fylkesting slår fast at fjerntogstrategien er mangelfull og bygger på en utilstrekkelig forståelse av fjerntogenes samfunnsmessige og strategiske betydning i nordområdene. Strategien hviler på en selvforsterkende logikk der et lavt ambisjonsnivå svekker togtilbudet, og manglende investeringer brukes til å underbygge et påstått lavt potensial. Dette fører til redusert regional utvikling, svekket bærekraft, dårligere beredskap og samfunnssikkerhet, samt en videre forvitring av togtilbudet i nordområdene. Nordland fylkesting viser i denne sammenheng til regjeringens mål om «motstandsdyktighet i transportsektoren» i arbeidet med ny NTP. I nordområdene innebærer dette robuste og pålitelige transportløsninger med tilstrekkelig reservekapasitet og alternative transportårer. Nordlandsbanen er derfor en sentral del av nasjonal beredskap og samfunnssikkerhet.
2. Nordland fylkesting krever at Ofotbanen gis status som nasjonal beredskapskorridor med prioritert i kommende NTP og understreker at fjerntogstrategiens manglende anbefaling av tiltak på fjerntogstrekningen Narvik–Stockholm er alvorlig og uakseptabel – særlig i lys av at tilbudet nylig er redusert fra to til én daglig avgang i hver retning. Strekningen er nordområdenes eneste persontogforbindelse til Sverige og videre til Europa, og den har avgjørende strategisk betydning for beredskap og samfunnssikkerhet i nordområdene. Fjerntogstrategien omtaler Narvik–Stockholm, men sier lite om regional trafikk i nord. Derfor ber man om flere persontog mellom Narvik og Kiruna/Luleå for å tilrettelegge for bl.a. arbeidsmarkedet i nordkalotten. Samtidig er strekningen sentral for utviklingen av helårsturisme, næringsutvikling og et tettere grensekryssende samarbeid. Nordland fylkesting krever derfor at staten tar et tydelig og aktivt ansvar, og følger opp strekningen i tett samarbeid med svenske og finske myndigheter gjennom konkrete og forpliktende tiltak som sikrer et styrket, pålitelig og framtidsrettet persontogtilbud mellom Narvik og Stockholm. Nordland fylkesting ber om økt rassikring, snø- og klimaberedskap og reservekapasitet ved langsiktig driftsbrudd. Dette på bakgrunn av ekstremvær, ras og stengninger blir stadig viktigere utfordringer.
3. Nordland fylkesting understreker at fjerntogstrekningen på Nordlandsbanen har en særskilt todelt funksjon som skiller den fra øvrige fjerntogstrekninger. Den fungerer både som en nasjonal langdistanseforbindelse mellom Bodø og Trondheim, og som en sentral korridor som knytter nordområdene til resten av landet. Samtidig utgjør den et viktig regionalt transporttilbud mellom Helgeland–Trondheim og Helgeland–Bodø. Underveismarkedene er sentrale og gjør strekningen viktig for daglige reiser knyttet til fritid, arbeid, utdanning og helse, samt for tilgang til sentrale funksjoner i Bodø og Trondheim. Samtidig har Nordlandsbanen stor strategisk betydning for nasjonal og regional beredskap og samfunnssikkerhet. Nordland fylkesting understreker behovet for å styrke togtilbudet fra og mellom regionsentrene og endepunktene Bodø og Trondheim for å blant annet sikre bedre pendlermuligheter. Nordlandsbanen må ikke kun vurderes ut fra endepunktene Bodø og Trondheim, men også ut fra de viktige regionale reisemarkedene underveis.
4. Nordland fylkesting er dypt bekymret for de vedvarende driftsutfordringene på Nordlandsbanen. Nedetid i infrastrukturen, mangel på lokomotiver og aldrende materiell med lang verkstedstid uten reservekapasitet har svekket tilbudet betydelig. I tillegg kommer omfattende bruk av buss for tog og innstillingen av nattoget siden oktober 2024. Dette har samlet gitt et markant dårligere togtilbud. Det er kritisk å snu utviklingen raskt for å styrke kvalitet, regularitet og pålitelighet, gjenopprette publikums tillit og styrke jernbanens konkurransekraft mot veg og luftfart. På denne bakgrunn understreker Nordland fylkesting at dagens trafikkutvikling på Nordlandsbanen ikke gir et riktig bilde av banens reelle markedspotensial. Langvarige utfordringer med innstillinger, buss for tog, sviktende regularitet og manglende driftssikkerhet har svekket publikums tillit til tilbudet. Dette har skapt en selvforsterkende effekt der redusert kvalitet gir lavere etterspørsel, som igjen brukes som argument mot videre satsing. Fylkestinget mener potensialet for både regional trafikk, fritidsreiser og næringsrelaterte reiser er betydelig større dersom tilbudet blir mer stabilt og attraktivt.
5. Nordland fylkesting understreker at Nordlandsbanen er eneste landtransportforbindelse over Saltfjellet når vegoverganger er stengt og båtene ligger til kai. En driftsreduksjon på 50 % er uforenlig med banens rolle som beredskapsinfrastruktur. Fylkestinget krever at dette legges til grunn ved planlegging av rutetilbud og reservekapasitet.
6. Nordland fylkesting er sterkt bekymret for at en én-til-én-erstatning med fire nye bimodale fjerntog til Nordlandsbanen, med levering i 2029/2030, vil gi lav operativ robusthet. Uten reservekapasitet blir tilbudet sårbart for tekniske feil, vedlikehold og driftsforstyrrelser, med direkte konsekvenser for rutetilbudet og nasjonal og regional beredskap. Nordland fylkesting krever derfor at staten umiddelbart igangsetter anskaffelse av minst to ekstra fjerntogsett med levering innen 2029/2030. Motorvognsett kan ikke deles ved komponentfeil – ryker én kritisk del, må hele toget innstilles. Med kun fire sett tiltenkt Nordlandsbanen gir dette svært lav redundans og økt risiko for innstillinger og buss for tog.
7. Nordland fylkesting understreker at overgangen fra lokomotivdrift til motorvognsett svekker jernbanens beredskapsevne betydelig. Lokomotiver kan trekke forsvarsmateriell som stridsvogner, og kan berge tog som sperrer enkeltsporet bane. Motorvognsett har ingen av disse egenskapene. I en sikkerhetspolitisk situasjon der Nordlandsbanen og Ofotbanen har økt strategisk betydning, er dette et alvorlig tilbakeskritt. Fylkestinget krever at beredskapskrav innarbeides i Jernbanedirektoratets materiell- og kjøretøystrategi, og at behovene til totalforsvaret, herunder forsvars- og NATO-beredskap gis høy prioritet ved anskaffelse av nytt fjerntogmateriell.
8. Nordland fylkesting krever at det midlertidige nødverkstedet i Bodø erstattes med et permanent og fullverdig verksted med tilstrekkelig kapasitet for tyngre vedlikehold av både eksisterende og framtidige togsett på Nordlandsbanen. Dette er en grunnleggende forutsetning for et robust og pålitelig togtilbud, og avgjørende for å ivareta nødvendig beredskap og samfunnssikkerhet.
9. Nordland fylkesting krever togmateriell med tilstrekkelig sovekapasitet tilpasset behovene på Nordlandsbanen. De nye fjerntogene reduserer antall sovekupeer betydelig og erstatter senger med liggestoler. Med dagens to sovevogner og 60 senger totalt vil en halvering ramme tilgjengeligheten for reisende på lange distanser og presse prisen på sovekupeer kraftig opp.
10. Nordland fylkesting krever at fjerntogbillettprisene settes på et nivå som gjør tog til det mest attraktive transportvalget sammenlignet med alternative reisemåter. Det må samtidig legges bedre til rette for helhetlige billettløsninger, tydelig og pålitelig reiseinformasjon og effektiv håndtering av avvik.
11. Nordland fylkesting viser til at reiseliv og turisme er et voksende marked for Nordlandsbanen. Et mer stabilt og attraktivt togtilbud vil styrke bærekraftig turisme, øke verdiskapingen i Nordland og gjøre landsdelen mer tilgjengelig for nasjonale og 15 internasjonale reisende.
12. Nordland fylkesting krever en betydelig opptrapping av satsingen på vedlikehold, fornyelse og sikkerhet på Nordlandsbanen og Ofotbanen. Dette er nødvendig for å styrke driftsstabilitet og pålitelighet og gjenreise tilliten til jernbanen som foretrukket transportform.
13. Nordland fylkesting krever at de mest rasfarlige trasevalg på Nordlandsbanen prioriteres for tunnel eller fysisk sikring. Utbedring av høyrisikopartier vil gi direkte gevinst i form av redusert reisetid, færre saktekjøringer og styrket regularitet og beredskapsevne.
14. Nordland fylkesting krever økt kapasitet på Nordlandsbanen gjennom at ERTMS tas i bruk senest i 2027, og at nytt kryssingsspor på Saltfjellet settes i drift innen 2028. I andre seksårsperiode av NTP 2025–2036 skal minst tre nye kryssingsspor ferdigstilles der de gir størst effekt. Nullutslippsløsninger skal realiseres så tidlig som mulig i samme periode, og utbyggingen av flere kryssingsspor må videreføres fram mot 2040. Dette vil styrke driftsstabiliteten, øke kapasiteten og redusere framføringstidene for både person- og godstog. Fylkestinget understreker at ERTMS må tilpasses mulighet for manuell drift ved avvik og ekstraordinære hendelser, og at systemet innføres i kombinasjon med – ikke som erstatning for – tilstrekkelig personell i sikkerhetstjeneste.
15. Nordland fylkesting mener det er av avgjørende betydning at kryssingssporene ved Søsterbekk, Horisontalen og Katterat må ferdigstilles, sammen med oppgradering til 32,5 tonns aksellast på Ofotbanen, tidligst mulig første seksårsperiode av NTP 2025– 2036. I andre periode må prosjektering av dobbeltspor på hele Ofotbanen igangsettes snarlig, med sikte på ferdigstillelse i andre seksårsperiode.