OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

SV: – Får flere fagfolk med andre alternativer enn A4-skolen

– Ikke alle passer inn i A4-modellen. Da må vi bygge en skole som passer for flere, sier fylkestingsrepresentant i Nordland, Åshild Pettersen (SV). Hun mener videregående opplæring må bli mer fleksibel, med mer praksis og høyde for lokale behov. 

Portrettfoto av smiolende kvinne - Klikk for stort bilde

Et stort flertall i Nordland fylkesting, fra Rødt til FrP, stiller seg nå bak et krav til Utdanningsdirektoratet, regjering og storting om større fleksibilitet.  


– Gjør det enklere å ta utdanning – også for dem som ikke følger den tradisjonelle vegen, sier Pettersen. Bakgrunnen er at Utdanningsdirektoratet nå arbeider med et nytt rammeverk for videregående opplæring.  


– Erfaringer fra fylker som har prøvd ut alternative modeller må bli en del av grunnlaget for arbeidet. Over år har Nordland utviklet yrkesfagopplæring der hele eller store deler av opplæringen skjer i bedrift. Å ta med det som fungerer bør være selvsagt, mener Pettersen.  

Bedre for distriktene 

SV-politikeren trekker særlig trekker fram Steigenmodellen. 

– Vi ser at tett samarbeid mellom skole, arbeidsliv og lokalsamfunn gir bedre gjennomføring og sterkere tilknytning til arbeidslivet. Modellen har gjort det mulig å tilby flere yrkesfag i distriktene, samtidig som bedrifter og kommuner får tilgang på kompetansen de trenger. 

For et fylke med store avstander er dette avgjørende, mener hun. 

– Skal vi sikre levende lokalsamfunn, må flere få mulighet til å ta utdanning der de bor. Da trenger vi fleksible løsninger, ikke én modell som skal passe alle, sier Pettersen. 

Ser til Tyskland 

I uttalelsen pekes det på at lignende modeller har fungert godt også internasjonalt. I Tyskland er den såkalte «duale modellen», der opplæringen skjer både i skole og bedrift, en bærebjelke i yrkesutdanningen. 

– Erfaringene derfra viser høy gjennomføring og god tilgang på fagarbeidere. Det er ikke noe særnorsk eksperiment. Vi vet at dette virker, og vi ser at mange av de samme prinsippene fungerer i nordnorske lokalsamfunn, sier hun. Samtidig peker fylkestinget på utfordringer: Alternative opplæringsmodeller mangler i dag tydelig nasjonal forankring.  
– Det gir ulik status for elever og lærlinger, svakere statistikkgrunnlag og mindre systematisk utvikling. Når modellene ikke er skikkelig innlemmet i systemet, blir de også vanskeligere å videreutvikle. Det taper både elever og arbeidsliv på. 

– Trenger flere veier 

Nå ber altså flertallet på fylkestinget i Nordland om at fleksible yrkesfagmodeller blir en integrert del av den nasjonale strukturen for videregående opplæring. 

– Fylkene må få større handlingsrom, samtidig som kvalitet, forskning og utvikling styrkes. 

Hvis vi skal utdanne nok fagarbeidere i hele landet, må vi åpne flere veier til fagbrev – ikke færre, avslutter Pettersen.