Dialog for bærekraftig samfunnsutvikling

Det nye kurset ble testet ut sammen med Meløy kommune i 2022. Det ble i alt gjennomført 4 digitale samlinger, en fysisk samling med øving på dialogteknikker og ett utopiverksted®. De som deltok kom fra administrasjonen og formannskapet i Meløy kommune, ledere i grendelagene i Meløy og deler av administrasjonen i Nordland fylkeskommune. Besøksforvaltning er det gjennomgående temaet på dette kurset, men metodikken kan også brukes på andre næringer og samfunnsområder. 

Det er på tide å tenke nytt

Kursserien ble utviklet med utgangspunkt i ønsket om at reiselivet kan bidra til å gjøre våre lokalsamfunn attraktive og livskraftige. Alle næringer må forholde seg til FNs 17 bærekraftmål og tenke nytt. For at reiselivet bidra til at vi når disse målene, må vi gjøre noe annerledes enn det som har ført oss inn i dagens situasjon.

Et grep for å skape en mer bærekraftig samfunnsmodell er å finne i økologisk økonomi og prinsippene om kretsløpssamfunn. Verdigrunnlaget og tenkemåten i disse retningene harmonerer godt med den måten pilotprosjektet har jobbet med besøksforvaltning og reiselivsutvikling. Det moderne og bærekraftige reiselivet utspiller seg i lokalsamfunnet som arena. Her er det mange aktører som er direkte og indirekte berørt av reiselivets ressursbruk, f.eks. grunneiere, frivillig sektor, innbyggere og andre næringer. Mange offentlige sektorer og tjenester blir også berørt. Dette setter ekstra høye krav til medvirkning og samhandling. 

Kursserien «Dialog for bærekraftig samfunnsutvikling» anvender metoder knyttet til økologisk økonomi og dialogsamfunnet på temaet reiseliv og besøksforvaltning. Kurset inviterer til refleksjon og ønsker å stimulere til lokale initiativ. Målet er at deltakerne skal sitte igjen med erfaringer og verktøy som gjør dem i stand til å gjennomføre lignende prosesser på eget initiativ etterpå. Det kan f.eks. være som diskusjoner i grendelag eller som en del av planarbeidet i kommunen.

Oppfølging av folkevalgtkurs i besøksforvaltning

Pilotprosjektet testet folkevalgtkurset i Meløy kommune 7. mai 2020. Flere av kommunestyremedlemmene uttrykte at de ønsket en oppfølging og mer kunnskap om besøksforvaltning. Her er noen av tilbakemeldingene som kom:

• «Det er viktig at vi får god kunnskap om temaet slik at vi som politikere kan ta gode beslutninger (…) Vi kan ikke bare forbruke, men må tenke på etterkommerne (…) Dette er ikke noen «quickfix» - vi må jobbe i lag og dette er langsiktig tenking». Varaordføreren (H) 
• «Jeg ser på dette som en introduksjon og har lyst til at vi skal følge dette nærmere opp både i forhold til utfordringer og det potensialet vi har (…) Vi må snakke om hva vi som kommune kan gjøre i forhold til tilrettelegging, slik at vi får utnyttet det potensialet som ligger der». Kommunestyrerepresentant (Sp)
• «Vi er en industri-, fiskeri-, havbruk- og jordbrukskommune. Det vi kjenner fra de næringene er jo at de ofte er strengt regulert (…) Reiseliv - ei næring i vekst - har ikke det samme (…) Vi må tørre å diskutere hvilke retningslinjer som skal gjelde for å ta i bruk natur og de områdene der vi bor – vårt lokalsamfunn (…) Det handler veldig mye om stedsutvikling og bolyst». Ordfører (Ap)
• «Det er interessant i forhold til arbeidet med samfunns- og stedsutvikling (…) Hvilken rolle skal vi som kommune ta i forhold til å se reiseliv og lokalsamfunnsutvikling i sammenheng, og at reiselivsutviklingen blir på lokalbefolkningens premisser? (…) Det handler jo også om hverdagsbesøket til den enkelte som bor her (…) Det er tydelige koblinger mot Sammen for Meløy-prosjektet [et lokalt stedsutviklingsprosjekt]». Kommunedirektør

Meløy kommune ønsket å teste ut et oppfølgingsprosjekt sammen med pilotprosjektet. Det var enighet om å koble bærekraft, dialogmetoder, besøksforvaltning og lokal samfunnsutvikling enda tettere sammen. KS Nord ønsket også å være med i det utviklingsprosessen. I tillegg ble Nord Universitet kontaktet og invitert inn i utviklingen av kurset. Professor Ove D. Jakobsen og førsteamanuensis Vivi M. L. Storsletten har spisskompetanse både innen økologisk økonomi, dialogmetoder og har arrangert utopiverksted i mange ulike sammenhenger. 

Utsikt fra DNT-hytta Tåkeheimen Salten Friluftsråd_www.nordnorge.com_Meløy

Det nye kurset blir til 

Det ble satt ned ei arbeidsgruppe som skulle planlegge innholdet og oppbyggingen av kurset. Arbeidsgruppa bestod av kommunedirektør og ordfører i Meløy kommune, KS Nord, Nord Universitet og pilotprosjektet på besøksforvaltning. Etter hvert ble også samfunnsplanlegger, omstillingsrådgiver og rådgiver på næring koblet tett på planleggingen og den praktiske gjennomføringen av kurset.

Målgruppen for kurset ble definert som «kommuner og lokalsamfunn i Nordland som har satset, eller ønsker å satse, på reiseliv». Det ble utviklet et kurshefte som deltakerne både kunne lese i forkant av kurssamlingene, men som også kunne fungere som støtte og fordypning i etterkant. Nord Universitet hadde hovedansvaret for å skrive de 3 første modulene, mens modul 4 om besøksforvaltning ble skrevet av pilotprosjektet. I 2020 og 2021 ble det også laget 4 filmer i samarbeid med SL Media – en introduksjonsfilm om kurset og tre fordypningsfilmer knyttet til modul ulike deler av kurset.  

Meløy kommune jobbet samtidig med stedsutviklingsprosjektet «Sammen for Meløy». Det nye kurset passet godt inn i de prosessene som pågikk og ble koblet tett opp mot dette for å skape mest mulig synergier.  

Arbeidsgruppa diskuterte hvem som skulle inviteres til å delta på kurset og kom fram til at det burde være en kombinasjon av folk fra administrasjon, politikere og grendelag. Målet var å få til en god dialog om reiseliv som samfunnsutvikler. Fra politisk hold deltok formannskapet. Fra administrasjonen i Meløy kommune deltok samfunnsplanlegger, flere rådgivere på næring, daglig leder i Meløy frivillighetssentral, omstillingsrådgiver, folkehelserådgiver, fritidskonsulent, kommunikasjonsrådgiver, landbruksrådgiver, medlemmer fra styringsgruppa i Meløy Tett På, samt fra trivselspatruljen. Fra grendelagene deltok lederne fra Meløy, Bolga, Ågskardet og Engavågen grendelag (Glomfjord grendelag hadde meldt seg på men fikk ikke anledning til å delta). Fra fylkeskommunen deltok flere rådgivere innen planlegging, rådgiver på kulturutvikling, rådgiver i digital markedsføring, og flere rådgiver på reiseliv og opplevelser. 

Tid for testing 

Det ble planlagt 4 kurssamlinger. Det var et dilemma å velge tidspunkt for samlingene. Dagtid passet best for de fleste, mens kveldstid var bedre for en del av grendelagslederne. På nyåret i 2022 ble Norge på nytt nedstengt på grunn av pandemien. Kursrekken måtte derfor holdes digitalt slik at smittevernet kunne opprettholdes med så mange deltakere. Dette var ikke en ideell løsning, men bedre enn å utsette hele kursrekken. 

Meløy kommune sendte ut invitasjoner til politikere, deler av administrasjonen i kommunen og lederne av grendelagene. Pilotprosjektet sendte invitasjon til ulike avdelinger i fylkeskommunen. Tanken bak å invitere administrasjon både fra kommune og fylkeskommune, var også at de skulle bli bedre kjent, lære sammen og åpne opp for nye måter å samhandle på tvers. Noen av deltakerne var med på alle samlinger, andre var til stede på enkeltsamlinger. Noen fikk med seg utopiverkstedet, mens andre hadde ikke anledning til det.  

Filmen som introduserer kurset ble sendt ut, og i invitasjonen påpekes det at du som deltaker på kurset vil:  

• Lære metoder for å utvikle ditt lokalsamfunn  
• Få mer kunnskap om bærekraftig utvikling  
• Lære om ulike metoder og verktøy for dialog og medvirkning
• Få mer kunnskap om hvordan reiseliv kan bidra til utvikling på ditt sted  
• Få sjansen til å være med å prøve noe nytt i og med at dette er det første kurset i sitt slag i Norge  
• Vi ønsker at du etter kurset skal sitte igjen med erfaringer og verktøy som gjør deg i stand til å gjennomføre lignende prosesser på eget initiativ.  

Innholdet i kurssamlingene

De digitale samlingene var på 3,5 timer og var en kombinasjon av teori/forelesninger og praksis/gruppeoppgaver. Strukturen på samlingene var ulik fra gang til gang, der de tre første samlingene ble gjennomført med hovedvekt på forelesning i første halvdel, og gruppearbeid i den siste delen. På den fjerde samlingen var dagen organisert i mindre bolker, med dialog i grupper og plenum som gjennomgående del. 

Det er utfordrende å lære om dialogmetoder via digitale møter, og derfor åpnet vi opp for et fysisk møte den 14. mars 2022 for å gå igjennom teori og øve på sokratisk dialog, som er en av de sentrale dialogmetodene i kurset.  

Utopiverksted er en metode der formålet er å utvikle visjoner for utvikling av lokalsamfunn (lenke til artikkel om utopiverksted). I utopiverkstedet inviteres deltakerne til å være med i en dialog der refleksjon over egne erfaringer leder frem mot felles verdier som videre omformes til praktisk handling (https://www.bodo2024.no/prosjekter/utopiverksted). Utopiverkstedet består av mange av dialogmetodene som ble gjennomgått i løpet av kurset. For å oppleve hvordan metodene og utopiverksted fungerer i praksis, ble det arrangert et utopiverksted i bygda Halsa 15. mars 2022. Pilotprosjektet inviterte alle deltakerne til et digitalt møte 21. april 2022 for å evaluere kurset. Her er en oversikt over innholdet i kurssamlingene:

Modul 1: Mot en bærekraftig samfunnsmodell – Kretsløpssamfunnet  

Tidspunkt: Tirsdag 25.01.22 kl. 12.00 – 15.00 (digital samling)  

Innhold:  

• Teori: Bærekraftmål og økologisk økonomi (kretsløpmodell/sirkulærøkonomi mm.)  
• Praksis: Hvordan tilpasse begreper og teori til Meløy?  
• Teori: Dialog som samfunnets livsnerve  
• Praksis: Sokratisk dialog – utvikle et felles verdigrunnlag  

Modul 2: Medskaping og medansvar – Dialogsamfunnet  

Tidspunkt: Tirsdag 08.02.22 kl. 12.00 – 15.00 (digital samling)  

Innhold:  

• Teori: Prognoser, scenarier og utopier. Fremtiden – er det et sted vi reiser til eller som vi skaper?  
• Praksis: Hvordan vil Meløysamfunnet bli (prognose) og hvordan vil vi det skal bli (utopi)?  
• Teori: I livskraftige samfunn er alle gjensidig avhengig av hverandre.  
• Praksis: Open space dialog – utvikle konkrete prosjekter  

Modul 3: Nettverksbasert næringsliv – Kunnskapssamfunnet  

Tidspunkt: Tirsdag 22.02.22 kl. 12.00 – 15.00 (digital samling)  

Innhold:  

• Teori: Forretningsmodeller og samarbeidende nettverk  
• Praksis: Næringslivsutvikling i Meløy for det felles beste  
• Teori: Kunnskap utvikles og deles gjennom dialogisk samspill  
• World cafe (kafedialog) – Løsninger på definerte spørsmål  

Modul 4: Bærekraftig besøksforvaltning – Livskvalitetssamfunnet  

Tidspunkt: Tirsdag 08.03.22 (digital samling)  

Innhold:  

• Teori: Kulturelle og naturgitte verdier – ressurs og egenverdi  
• Praksis: Hvordan initiere utvikling som bidrar til sunn økonomi, levende natur og livskraftig kultur i Meløy?  
• Teori: Alle former for endring forutsetter spenning mellom det som er og det som kan bli.  
• Praksis: Utopiverksted – Skape fremtiden gjennom felles verdier og handlekraftig befolkning.  

Praktisk gjennomgang av Sokratisk dialog

Tidspunkt: Mandag 14.03.22 (fysisk samling på rådhuset)

Innhold:

• Kort om bakgrunnen for metoden
• Praktisk gjennomføring og øving på metoden
• Evaluering og dialog

Utopiverksted® på Halsa  

Tidspunkt: Tirsdag 15.03.22 kl. 17.00-21.00

Innhold:  

• Folkemøte på Halsa med utopiverksted  
• Vi kombinerer kunnskapen fra samlingene og bruker de ulike dialogmetodene i et møte med lokalsamfunnet  

Film fra Utopiverkstedet på Halsa

Evaluering av kursserien  

Tidspunkt: Mandag 04.04.22 kl. 12.00 – 14.00 (digitalt)  

Innhold:  

• Evaluering og tilbakemeldinger på kurset. Hva var bra, og hva kan forbedres?  

Evaluering 

Bra opplegg og spennende tema, men kanskje litt for teoritungt

Av tilbakemeldinger fra de som gjennomførte kurset er det i hovedvekt tilbakemeldinger om at det var et bra opplegg og spennende tema, og en opplevelse av å gå grundig til verks i kursrekka med mye teori. Noen mente det var i overkant teoritungt, andre mente det var nødvendig med forankring av metodene.  

Flere meldte inn at det var veldig bra med filmsnutter og kurshefte, de utgjorde et godt grunnlag. Ved å se og lese dette materialet kunne de stille mer forberedt til forelesningene. 

For noen var dette relativt nye temaer og teorier, hvilket kan være overveldende, for andre var det mer som repetisjon å regne, som gjorde det spennende å høre på. Det kan uansett være krevende å holde konsentrasjonen oppe ved lange digitale møter. Mange utrykte et ønske om å kunne gå inn i selve dialogmetodene og gjøre dette praktisk. Ved digital gjennomføring blir det en større avstand i arbeidet med å omgjøre teori til praksis. Når man møtes i praksis er det lettere å delta i samtalen, og knytte opp praktiske erfaringer mot det som ble sagt.  

Selv om det var noen utfordringer knytta til digital gjennomføring, ble det påpekt at det også gir anledning til at et bredt spekter av deltakere kan være med. Med andre ord, må man se på fordeler og ulemper ved å kunne inkludere mange på tvers av geografiske avstander digitalt versus det å kunne engasjere alle deltakerne og fokusere på dialog og praksis.  

Av de ulike måtene å organisere seminarene på var det samling 4 som ble best vurdert. Den opplevdes mer luftig og mindre utfordrende å henge med på når timeplanen var delt i mindre bolker med skifter mellom forelesninger og gruppearbeid/plenumsdiskusjoner.  

Digitalt gruppearbeid har sine utfordringer

Noen mente at gruppearbeidene i Teams fungerte bra, og de opplevde at det var både spennende og artig. Likevel var det en felles mening om at å møtes i praksis er best.  

Det er ikke alle som opplever det som like naturlig å ta ordet på Teams som ved en fysisk sammenkomst. Å delta digitalt kan fort føles flatt og oppstykket, og man kan oppleve å mangle de nødvendige «knaggene» eller sammenhengen i dialogen som utspiller seg. Det kan også være vanskelig å bryte inn i presentasjonen på Teams. En fare er derfor at det blir for mye enetale og monolog. En så stor gruppe deltakere som det var på dette kurset, kan gjøre det enda mer utfordrende å ta ordet og delta aktivt i samtalene. Etter forelesningene kunne det ta litt tid før gruppearbeidene kom ordentlig i gang. Noen opplevde å ikke få fullt utbytte av gruppeoppgavene selv om de var delt inn i mindre grupper. Denne typen dialog er nok bedre om man møtes fysisk.

Utopiverkstedet fungerte veldig godt

Ove D. Jakobsen leder utopiverkstedet SL Media

Mange kommenterte den gode stemningen og kreativiteten som utspilte seg på utopiverkstedet på Halsa. Av kommentarer som kom opp i evalueringen var blant annet at det hadde vært fantastisk å se at andre folk og nye stemmer kom fram, og ikke bare de folkene som alltid tar ordet på denne typen møter. I forsamlingen virket det som at deltakerne følte at ordet var fritt og historiene om det gode liv på Halsa strømmet på. 

Det ble imidlertid også nevnt at selv om dette er en metode som vektlegger likeverdig dialog og involvering, kan det skje at ulike roller kommer fram likevel. Det kan være noen sterke stemmer i lokalsamfunnet som får definisjonsmakt. I en bygd og kommune kjenner man ofte til ulike stemmer og vet hvem deltakerne er. I slike tilfeller kan det være en god ide å legge inn noe mer bevisst styring av deltakerne for å reelt inkludere et mangfold av stemmer. 

I evalueringen var det flere som nevnte at metodikken for å komme frem til de sentrale verdiene for det gode liv var vakker. Det var flott å være med sammen med de andre deltakerne og finne frem til verdiene gjennom refleksjon og samtale i plenum. Målet har vært at deltakerne skal kunne praktisere metodene i etterkant av kurset. Noen var likevel usikre på om de ville klarer å gjøre dette selv i en lokal sammenheng. Andre kommenterte at de opplevde at noen av verdiene ble litt borte da prosessen gikk videre inn i siste fase og det ble jobbet med prosjektutvikling. Verdiene ble riktignok skrevet opp på storskjerm, men kanskje det også ville vært lurt skrive de ned ved bordet slik at de er tydelig med i bevisstheten videre.  

Noen av deltakerne fra kommunen syns det var litt uklart hva som skulle være kommunens rolle i å følge opp det som kom fram på utopiverkstedet. Det ble diskutert at det kan være en spenning mellom kommunens ansvar for lokalsamfunnsutvikling, og det å åpne opp for lokale initiativ som kanskje vil kreve ressurser som kommunen ikke nødvendigvis har.  

Prinsippet om deltakende samfunnsutvikling var det imidlertid stor enighet om. Folk ønsker å medvirke til utvikling av lokalsamfunnet de lever i til daglig. Mange av ideene som kom fram i utopiverkstedet krevde ikke nødvendigvis økonomiske ressurser. Kanskje trenger man arealer, finne noen å samarbeide med og samtaler for å konkretisere ideen ytterligere. Kommunen kan også stimulere til møter mellom mennesker, støtte de mange gode lavterskeltilbud om de skulle trenge trenger hjelp og råd. Underveis i prosessen på Halsa observerte noen at alle medlemmene gruppene var aktivt med. Det at alle kan ytre stemmen sin i denne delen er sentralt for videre utvikling av lokalsamfunnet og kan gi en felles retning og kraft til gjennomføringen av tiltak. Kommunen uttrykte at de ønsket å være åpne for initiativ, men at det samtidig må være en balanse mellom styring og åpning for nedenfra og opp initiativ.

Kurset var aktuelt og relevant. Det bør jobbes mer med kombinasjonen av teori og praksis

Mange oppsummerte kursrekken som morsomt og relevant. De som var med på utopiverksted fikk vært med på en praktisering av de ulike dialogmetodene, og noen mente dette var den beste delen av kurset. Mange opplevde den gode energien i rommet der deltakerne var med på kreative prosesser og at dette, koplet med nyervervet kunnskap, gjorde det interessant og gøy å være med på. De som deltok på praksisøvelsen av sokratisk dialog, mente det var en god innledning til å forstå utopiverkstedet dagen etter. Det viser at det er viktig å koble det som skjer i forelesningene med praksis. I framtiden bør det testes nye metoder for å koble komprimerte bolker om teori og gi større rom for praksis.

I evalueringen ble det stilt spørsmål til hvem kurset skal være til for. Skal det være et universitetskurs med vekt på teoretisk forankring og praktisering i lys av dette, eller skal det være et kurs som gjør folk i grendelag i stand til å sette i gang medvirkningsprosesser lokalt? Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom disse tilnærmingene, men en enda større bevissthet rundt dette i tilretteleggingen vil være viktig. Et kurs som er noe forkortet teoretisk, og mer praktisk rettet var for noen av deltakerne en mulig løsning. Den siste bolken i kurset som handlet om besøksforvaltning ble oppfattet som meget relevant, og her ble jobbet med lokale, praktiske eksempler og de fem spørsmålene.  

Når forelesninger og utopiverksted er så innholdsrike som de var i denne kursserien, så kan deltakerne fort føle at det blir altfor store sko å fylle hvis de skal gjøre det på egenhånd og i egen arbeidshverdag. Det ble ytret ønsker om å bli utfordret på det å praktisere dialogmetodene. Måter å gjøre dette på kan for eksempel være å legge inn oppgaver mellom samlinger som går ut på å praktisere det man har lært i grupper. Det kan f.eks. være å planlegge et arrangement der dialog er i sentrum, gjerne i forbindelse med egen arbeidshverdag. Jo mer øvelse, jo mer trygghet, og jo større sjanse for å praktisere dialogmetodene. Læringen kan forsterkes ytterligere ved at deltakerne får prøvd seg litt og anvendt det de har lært.  

Oppfølging i kommunen

Både det teoretiske og den praktiske dialogiske arbeidsmåten kan integreres i eksisterende kommuneplaner, der måten å inkludere befolkningen på vil gjøre det enklere å skape engasjement rundt planene. I tillegg kan arbeidsmåten tas inn når nye planer skal utarbeides. Metodikken gir innspill til visjoner for videre utvikling (som f.eks. kan tas inn i kommuneplanens samfunnsdel), kan brukes for å diskutere helt konkrete problemstillinger (som f.eks. den framtidige overfarten til Svartisen) og medvirkningen kan skape engasjement i det enkelte lokalsamfunnet (medansvar for egen utvikling). Kommunen skal også rapportere på klimaregnskap og saker som går på tvers av areal- og samfunnsdel. I denne sammenheng kan utopiverksted få fram viktige verdier som kan ligge til grunn i planleggingen.  

Endringer er i gang

Noen kommenterte at det er allerede satt i gang endringer og nye måter å arbeide på. Tenkninga i kurset har allerede forandra mange av de som deltok, noe som igjen virker inn på utviklingen. Halsa har på eget initiativ arbeidet aktivt med stedsutvikling, bl.a. gjennom å lage en mulighetsstudie for området. Det jobbes nå for å bygge videre på denne studien og fremme en privatinitiert reguleringsplan for bygda som skal vedtas av kommunestyret. En av satsingene er å forbedre havna slik at båtruten med besøkende til Engenbreen kan ha avgang fra Halsa. Det er mange ressurspersoner og et sterkt næringsliv som engasjerer seg og bidrar med finansielle midler inn i lokalsamfunnsutviklingen.

I evalueringen ble det også tatt opp spørsmål om videre samarbeid mellom Meløy kommune, fylkeskommunen, KS og Nord Universitet når pilotprosjektet på besøksforvaltning avsluttes. Alle parter hadde ønske om å gå videre med de prosessene som er satt i gang, men det krever at partene har ansatte og ressurser til oppfølging.  

Brevandring på Svartisen Espen Maruhn

Oppsummerende refleksjoner og veien videre

Imponert over Meløy kommune

En tilbakemelding det var stor enighet om, var at det er stor grunn til å være imponert over kommunen Meløy. For det første for det engasjementet og den oppslutningen som var både hos politikere, administrasjon og i grendelagene for å delta i en slik pilotgjennomføring. For det andre, og ikke minst, for den inkluderende holdningen og ønskene om å kople opp relasjoner på tvers av forvaltningsnivåer. Deltakerne som ikke representerte Meløy følte seg godt inkludert i gruppediskusjoner og opplevde Meløy som meget raus kommune, og en ideell partner for testing av kurset.

Tema krever tid til refleksjon og modning

Bærekraftig samfunnsutvikling og innsikt i den filosofiske bakgrunnen for bruk av ulike dialogmetoder kan til tider være kompliserte tema som fordrer tid til refleksjon og modning. Dette vil sannsynligvis bli lettere dersom gjennomføringen gjøres ved fysisk oppmøte, og ikke digitalt. Samtidig kan det være hensiktsmessig at kursrekken går over lengre tid, f.eks. over et halvt år. 

Det å jobbe med utopier er en prosess over tid, og ikke en engangshendelse. Verdiene som diskuteres i starten av et utopiverksted er også i stadig endring og modning. Det er fort gjort å glemme målet om å utfordre dagens system og tenke nytt, og ikke hvordan det skal passe inn nå. Det er viktig å utfordre på dette underveis.  

Det kan også være lurt å vurdere om noe av teorien kan presenteres i flere filmer og/eller podcaster som deltakerne både kan se før kurssamlingene og ha tilgang til etterpå. Noe felles teori er det likevel aktuelt å ta med på den enkelte samlingen, slik at alle får den med seg og kan diskutere den i fellesskap. Et annet grep kan være å jobbe sammen i grupper om konkrete lokale saker og problemstillinger. Dette vil kunne hjelpe ytterligere til å oversette teori til praksis, gi god stedsforankring og anvendbarhet av stoffet.

Flere er interessert i denne måten å jobbe på

Det er stadig henvendelser om interesse for kurset fra andre kommuner i Nordland og andre deler av landet. Dersom kurset skal tilbys bredt, med et mangfold av deltakere og representanter for ulike deler av en region, får det konsekvenser for gjennomføringen. Den digitale gjennomføringen kan gi rom for deltakelse på tvers av geografiske avstander, men slik evalueringen viser, bør det være noen fysiske samlinger og en blanding av digitale og praktiske øvelser.  

Folkehelsealliansen Nordland har tatt kontakt og er interessert i å bruke erfaringene og læremateriellet fra kurset inn i sitt arbeid. Folkehelsealliansen er et forum for regionale aktører i Nordland som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse. I denne sammenhengen ønsker de å gjenbruke kursheftet slik at det kan brukes mot ulike næringer og dialogformål. Fylkeskommunen er positiv til å kunne videreutvikle teksten i heftet og utvide bruksområdet. Det gjenstår fortsatt avklaringer rundt hvordan arbeidet skal finansieres og organiseres videre framover.  

I tillegg har kursheftet og måten det er tenkt bærekraftig samfunnsutvikling på vakt interesse fra flere avdelinger internt i fylkeskommunen. Pilotprosjektet har delt erfaringene bl.a. med avdelingen for Folkehelse og lokal samfunnsutvikling og fylkesrådsleders kontor. Utviklingen og gjennomføringen av kurset «Dialog for en bærekraftig samfunnsutvikling» vil også være et av Nordland fylkeskommunes bidrag inn i arbeidet med Bodø 2024 Europeisk kulturhovedstad. Her er økologisk økonomi og dialogsamfunnet sentrale elementer i søknaden (Bodø 2024).  

Involvering og medvirkning er et grunnleggende prinsipp i god besøksforvaltning

Kommunene må gis muligheten til å kunne skreddersy sin samfunnsutvikling. Dette kurset kan bidra til en ny bevisstgjøring omkring ulike sider av en bærekraftig samfunnsutvikling.  

Reiselivsnæringen egner seg godt som en arena for helhetlig og bærekraftig samfunnsutvikling. I reiselivet er alle avhengig av andre ressurser enn sine egne for å kunne levere en god helhetlig opplevelse. For at reiselivet skal bidra til positiv samfunnsutvikling, er involvering og medvirkning fra alle aktørene som blir involvert helt grunnleggende. Dette kurset kan, med noen justeringer, være et av virkemidlene for å få til gode prosesser og felles læring.

Artikkelforfattere: Ann Heidi Hansen og Vivi M. L. Storsletten