Uttakleiv i Vestvågøy kommune
Espen-Mortensen-esmofoto.no_www.nordnorge.com
Kan du fortelle litt om hvordan du begynte å jobbe med besøksforvaltning?
Heidi Bergsli, samfunnsplanlegger i Vestvågøy kommune
Privat
Jeg begynte som samfunnsplanlegger i Vestvågøy kommune i januar 2018. En av de første oppgavene jeg hadde var å ta ansvar for involvering og medvirkning i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Arbeidet startet opp ca. januar 2018. Jeg var også faglig representert i noen av faggruppene som ble satt opp i arbeidet, bl.a. gruppa for natur og kultur. Jeg deltok også da Nordland fylkeskommune inviterte til møte om besøksforvaltningsprosjektet sammen med rådmann og ordfører i kommunen tidlig på vinteren i 2018.
Hanne Lykkja kom til gruppa for natur og kultur og inspirerte oss til å ta inn landskapskvaliteter i arbeidet med kommuneplanens arealdel. For å gjøre en lang historie kort, ble fem områder i kommunen avsatte som hensynssoner for landskapsverdier. Det tette samarbeidet med pilotprosjektet til fylkeskommunen ga meg forståelse og kunnskap om betydningen av besøksforvaltning, i en pågående arealplanprosess. Arbeidet med arealplan og hensynssonene ble presentert på konferansen om besøksforvaltning i Svolvær høsten 2018.
Du etablerte den første kommunale besøksforvaltningsgruppen i Lofoten. Kan du dele tankene dine bak dette grepet?
Det tette samarbeidet med Nordland fylkeskommune, med utgangspunkt i kommunens behov, var avgjørende for at jeg vinteren 2019 tok initiativ til at kommunen satte sammen en tverrfaglig besøksforvaltningsgruppe internt i Vestvågøy kommune. Gruppen bestod av miljørådgiver, næringssjef, leder for drift og eiendomsenheten, og samfunnsplanlegger. Lykkja ble invitert til å delta ved høve. Etter hvert ble koordinering av besøksforvaltningsgruppa lagt inn som oppgave i samfunnsplanleggerstillingen i kommunen.
Hauklandsstranden sett fra fjellet Mannen
Baard-Loeken_www.nordnorge.com
Gruppa samarbeidet om et mandat. Mandatet ble, som så vidt jeg husker, godkjent av rådmann, men jeg husker ikke om det var en orienteringssak i kommunestyret/formannskapet. Mandatet ligger på nett (Besøksforvaltning - Vestvågøy kommune). Målet var å jobbe kontinuerlig med saker hvor vi trengte å samarbeide på tvers av fagområdene, samt mer strategisk, langsiktig arbeid.
Gruppa møttes en gang i måneden, og ble ledet av samfunnsplanlegger. Det ble fort klart at møtet var veldig nyttig for konkrete håndteringer av tiltak, og dermed praktisk i art. Det ble færre diskusjoner om planmessighet og langsiktige strategier. Siden gruppa og møtene var så praktisk viktig ble det nok også et større oppmøte. Nytten ble opplevd som stor blant alle deltakerne fra alle fagområdene. Flere fagpersoner ble invitert inn i møtet når vi har hatt behov for deres fagkunnskap, og arbeidet i gruppa har vært løftet inn i avdelingsmøtene til enhet Næring, plan og utvikling sine faste møter. I tillegg ble etter hvert leder for destinasjonsselskapet invitert som fast observatør. Vi forsøkte også å få til et møte med besøksforvaltningsgruppa i Vågan, uten å lykkes med det. Det ble gjennomført senere.
Hauklandstrand ble et særlig viktig og konkret område som arbeidsgruppa brukte mye tid på. Her var det også et tett samarbeid med Statens vegvesen, som vi hadde flere møter med om serviceanlegg mm. Vi opprettet også en kontaktperson fra arbeidsgruppa for hvert grendelag i de grendene hvor det var størst behov for samarbeid: Haukland, Uttakleiv, Eggum, Unstad (som alle er hensynssoner for landskapsverdier i kommuneplanens arealdel).
Hvordan har dere tatt besøksforvaltning inn i det planarbeidet og politiske prosesser?
Etter valget i 2019 begynte jeg straks å jobbe med planstrategien, som må vedtas senest et år etter kommunevalg. Etter at dette ble lagt på bordet fra administrasjonen sin side, fremmet kommunestyret et politisk ønske om et kunnskapsgrunnlag for besøksforvaltning. Trykket fra media, lokalbefolkning og næringsliv ga også innsatsen legitimitet. I arbeidet med planstrategi ble det utformet et utfordringsdokument for besøksforvaltning som kunne gi mer et helhetlig kunnskapsgrunnlag for politikkutforming som berører turisme, infrastruktur, areal- og naturforvaltning, stedsutvikling m.m.
Vestvågøy kommune oppdaterer hvert år et Utfordringsdokument for kommunen, som tjener som kunnskapsgrunnlag for planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har ønsket å jobbe systematisk med kunnskapsgrunnlaget, og det har vært interne og tverrfaglige prosesser hvert år der kommunens samfunnsutfordringer– utviklingstrekk og årsaksbilder - blir samlet. Dokumentet blir deretter drøftet både i avdelinger, i den kommunens ledergruppe (enhetsledere og kommunalledere) og politisk. Kommunestyret tar hver juni utfordringsdokumentet til orientering. Dokumentet følger satsingsområdene til kommunen, slik de er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel.
Det første Utfordringsdokumentet for besøksforvaltning ble utformet av den tverrfaglige gruppa for besøksforvaltning vinteren 2019. Dette kunnskapsgrunnlaget la grunnlag for at det ble lagt inn behov for en temaplan for besøksforvaltning i planstrategien, som kommunestyret vedtok i januar 2020. Planarbeidet skulle foregå mellom 2020 og 2022, med næringssjef som prosjektleder og i samarbeid med Gruppe for besøksforvaltning. Her ble det også påpekt ønske om videre samarbeid med Statens vegvesen, grunneiere og bygdelag.
Argumentasjonen for en temaplan for besøksforvaltning er som følger:
Bygda Eggum i Vestvågøy kommune
Ernst-Furuhatt_www.nordnorge.com
Turismen skaper ulike behov og utfordringer, også for en tverrfaglig innsats for besøksforvaltning. Med økt turisme i Lofoten har kommunen behov for et overordnet og langsiktig grep om utviklinga. Nordland fylkeskommunes besøksforvaltningsprosjekt har avdekket at nødvendige grep og beslutninger må gjøres lokalt for å sikre at turismen bidrar til en bærekraftig utvikling i Lofoten (Planstrategi for Vestvågøy kommune 2020-23, s.10).
Jeg sluttet selv i stillingen i mars 2021, og meg bekjent ble det ikke jobbet med denne planen. En grunn kan være at arbeidet med Hauklandsand tok en stor del av ressursene innenfor besøksforvaltning, hvor næringssjefen har gjort en veldig god jobb, ikke minst sammen med den private næringsdrivende i bygda.
Dere var tidlig ute med å jobbe med besøksforvaltning på denne måten. Det er sikkert andre kommuner som ønsker å vite mer om de erfaringene dere gjorde dere. Har du noen siste refleksjoner du ønsker å dele?
Det var en nyttig start å bli introdusert for fagfeltet besøksforvaltning i en pågående planprosess. Det økte forståelsen for den lokale nytteverdien, og kunnskapen kom til oss i en prosess vi uansett gjennomførte - ikke som noe som kom oppå alt annet kommunens rådgivere har ansvar for. Fylkeskommunen er en særdeles viktig støttespiller for kommunene i faglig utvikling.
Samtidig som gruppa endte opp med å jobbe med praktiske spørsmål 80 prosent av tiden, gav dette også legitimitet til gruppa og ressursbruken - høy nytteverdi med tydelige resultater.
Gruppa sin brede kunnskap og bevissthet om besøksforvaltning innebar at vi opplevde et behov for et utfordringsdokument (kunnskapsgrunnlag) om besøksforvaltning. Det var nødvendig å inkludere dette dokumentet inn i langsiktig og systematisk planlegging, slik at kommunen kunne jobbe strategisk med de lokale og regionale utfordringene som turismen i vår sårbare natur ga. Det er viktig å få beskrevet kunnskapen og utfordringene som skal kunne legges til grunn for planarbeid. Besøksforvaltning og behovene for dette ble utredet godt, og dermed kunne mål, strategier og tiltak utformes.
Selv om det ikke per nå er blitt laget en temaplan, har det systematiske arbeidet med besøksforvaltning blitt godt forankret i kommunen. Forankringen er nok også litt personavhengig. Kommunenes fagadministrasjoner har stor påvirkningskraft og makt i spørsmålet om hvilke faglige utviklingsprosjekter som igangsettes og gjennomføres. Faglige pådrivere er ofte sentrale for at fagområder utvikles og satses på. Denne personavhengigheten gjør fagområder sårbare for kortsiktighet, hvis en person slutter, brenner seg ut, eller av andre grunner avslutter arbeidet innen det gitte området. Etter min erfaring er ikke forankring i plan tilstrekkelig, så lenge ikke administrativ og politisk ledelse følger tydelig opp en fagoppgave eller et tiltak.
Intervjuet av Hanne Lykkja 26.08.23
Surfing på Unstad
Kristin-Folsland-Olsen_www.nordnorge.com