Finnes det fortsatt sjørøye i Beiarelva?

Sindre Håvarstein Eldøy sjekker røyegarnet kontinuerlig ved Arstadosen i Beiarelva. Vida Steiro

I prosjektet “Sjørøyestudie i Beiarelva 2025” kartlegger NTNU Vitenskapsmuseet sjørøyas vandringsatferd ved å fange og merke røye med akustiske sendere. Signalene fra fiskene plukkes så opp av lyttebøyer som er satt ut i elva og sjøen. Prosjektet er en videreføring av undersøkelser som startet i 2024. Prosjektleder er Sindre Håvarstein Eldøy og prosjektet støttes av Statkraft, Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune.

Sjørøye fanget i Beiarelva i juni 2025 Sindre Håvarstein Eldøy

Beiarvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag med bestander av laks og sjøørret. Tidligere har det også vært en sjørøyebestand i vassdraget. På 70-tallet ble det fanget rundt 500 kilo sjørøye årlig i Beiarvassdraget, men fangstene falt dramatisk på 2000-tallet, og anses i dag å være nær utryddet fra vassdraget.  

Ifølge rapporter fra tidligere studier, kan det være flere grunner til at sjørøya i Beiarelva sliter. Vassdraget har gjennomgått rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro). Etter rotenonbehandlinga har bestanden av sjørøye i Beiarelva blitt svært redusert og slitt med å få fotfeste. I tillegg kan endrede temperaturforhold som følge av vannkraftutbygging ha påvirket bestanden. Sjørøya er en kaldtvannsfisk som tolererer kaldere temperaturer enn laks og sjøørret. Endrede temperaturer kan ha gitt laks og ørret en konkurransefordel i vassdraget.

Aslak Darre Sjursen setter garn i Arstadosen. Garn var under oppsyn kontinuerlig. Sindre Håvarstein Eldøy

Ja, det finnes fortsatt sjørøye i Beiarelva

I 2024 ble det fanget fire røyer i Beiarelva, hvorav to av dem var sjørøyer (røye som vandrer til havet/er anadrom). Under årets feltarbeid har NTNU foreløpig fanget og merket 8 røyer. Disse ble fanget i garn under kontinuerlig oppsyn ved Arstad, og i ruse i elveutløpet. Ytterligere kunnskap om sjørøya gjennom årets prosjekt vil være nyttig for å vurdere om tiltak kan settes i verk for å bedre ivareta og styrke den gjenværende bestanden.

Røye blir merket med elektroniske fiskemerker. Merket opereres inn i fiskens bukhule, før fisken våkner fra bedøvelsen og slippes ut igjen i elva Vida Steiro

Sindre Håvarstein Eldøy og Aslak Darre Sjursen ved NTNU merker lokalt engasjement rundt fiskestudier i Beiarelva. Lokale har også hjulpet til i tidligere feltarbeid. De forteller at kunnskap fra lokale om hvor sjørøya historisk har oppholdt seg, er nyttig for å vite hvilke områder de bør legge fangstinnsatsen i.

Vannområdekoordinator Therese Meyer deltok på feltarbeidet i Beiarn i starten av juni.

Therese Meyer, vannområdekoordinator for Sør-Salten, Skjerstadfjorden og Nord-Salten