Veiledning

Metallsøking har de siste årene blitt en svært populær hobby for privatpersoner. Dette har ført til en høy økning av funn av arkeologiske gjenstander i hele landet.

Klubbsøk ved Skagen

I kulturminneforvaltningen brukes metallsøking som en metode for å påvise gjenstandsfunn av metall i arkeologiske kontekster, hovedsakelig i forbindelse med registreringsprosjekter og arkeologiske utgravinger.

Automatisk fredete kulturminner

Metallsøkere bør notere seg at gjenstander fra middelalderen og tidligere (før år 1537), mynter fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år, tilhører staten. Funnene skal meldes fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet snarest.

Fylkeskommunens arkeologer vil, avhengig av funnforhold og -omstendigheter, vurdere behovet for befaring på funnstedet. Fylkeskommunen vil sørge for overlevering av gjenstanden(e) til ansvarlig museum.

Vi poengterer at brudd på meldeplikten er straffbart og kan bli fulgt opp med en politianmeldelse.

Vi anbefaler at personer som bruker metallsøker søker medlemskap i en forening eller klubb som for eksempel nordnorsk metallsøkerklubb. Besøk nettsidene deres ved å trykke her

Riksantikvaren har utarbeidet felles nasjonale retningslinjer for privat metallsøking som du finner på deres veiledningssider

Før du går ut

• I forkant av søket skal grunneiers tillatelse innhentes. Dette gjelder også i de tilfeller der grunneier er offentlig, så som staten, fylkeskommunen eller kommuner. Vi minner i denne sammenheng om Opplysningsvesenets fond, som i mange tilfeller er eier av gammel prestegårdsjord.
• Sjekk kulturminnedatabasen Kulturminnesøk  ved å trykke her. Det er viktig å merke seg at databasen er ufullstendig og kan ha unøyaktig/feil kartfesting. Noen større lokaliteter har kun punktmarkering.
• En spesiell kulturminnekategori for Nord-Norge er gårdshaugene/gårdsgrunn. Disse er nesten uten unntak større enn geometriflaten i Kulturminnesøk, da de ofte ble avgrenset visuelt. Vi anbefaler derfor at metallsøk ikke skjer nærmere enn 25 meter fra kjente kulturminner (uavklarte og automatisk fredete).

Kontekst

• Metallsøking bør konsentreres til pløyelaget i dyrket mark. Gjenstander her er ute av sin opprinnelige kontekst. Vær oppmerksom på at tykkelsen på pløyelaget vil variere ut fra topografi og jordsmonn. Gjenstander som ligger under pløyelaget, kan inngå i en arkeologisk kontekst, for eksempel en forhistorisk grav eller boplass. Å grave fram slike gjenstander vil være straffbart inngrep i automatisk fredet kulturminne og gjøre stor skade. Treffer du på større, mulig førreformatoriske gjenstander som stikker dypere enn pløyelaget, skal funnstedet merkes og arkeolog i Nordland fylkeskommune varsles.
• Bruk av metallsøker i utmark bør unngås. Uforstyrret arkeologisk kontekst kan her ligge rett under torva. Om en graver på bakgrunn av signaler fra metallsøker i utmark, kan en derfor gjøre ulovlig inngrep i automatisk fredet kulturminne.

Ved funn

Skulle man gjøre funn som er førreformatorisk, befinner man seg i praksis på en kulturminnelokalitet. Det vil si at man skal forholde seg til funnstedet slik som en gjør til allerede kjente lokaliteter, altså at videre søk i området gjøres 25 meter fra lokaliteten.

Avstanden på 25 meter gjelder selv om kulturminnenes vernestatus er «uavklart».

Funnbehandling og dokumentasjon:

Gjenstander man tror kan være innleveringspliktige skal ikke børstes, vaskes eller renses siden dette kan fjerne viktige opplysninger som ikke er synlige. Dette kan være tekstiler som er fastrustet til gjenstander, rester av treverk eller til og med matrester. Legg gjenstanden i en pose, gjerne med jord fra funnstedet, og merk posen med koordinater og nummer slik at ombytting unngås. Når man melder om funn er det også viktig at man avtaler hvordan funnet skal oppbevares fram til innlevering.

Kartdatum WGS 84 foretrekkes, sone UTM33N (F.eks E473128/ N7462778). Om man ikke har GPS for hånden, måles funnsted ut til faste punkter i terrenget (hus, terrengformasjoner eller lignende).

Opplysninger om funnet og funnstedet skal så fylles ut i funnskjema utarbeidet av Riksantikvaren. Du finner skjemaet ved å trykke her (PDF, 241 kB)

 Følgende punkter er viktig for å kunne si noe om kontekst:

• beskrivelse av undergrunn
• beskrivelse av funnsted
• evt. observasjoner av varmepåvirket stein, kull og lignende

Alle funn skal overleveres Nordland fylkeskommune. Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet og registrerer funn i funnbaser. Funnene blir deretter levert til NTNU Vitenskapsmuseet eller Norges arktiske universitetsmuseum for konservering og sikker oppbevaring.

Finnerlønn

Hvis du finner en gjenstand som er et løst kulturminne kan du kanskje få finnerlønn. Kulturminneloven inneholder bestemmelser om fastsettelse av finnerlønn for løse kulturminner, dette gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år. Finnerlønn fastsettes skjønnsmessig av Riksantikvaren og fordeles likt mellom finner og grunneier.

Riksantikvarens retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn finner du ved å trykke her

Kontaktperson: Tor-Kristian Storvik 

E-post: torsto@nfk.no  Mobil: 93 24 59 86 

Klima- og miljødepartementet

Har hovedansvar for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Departementet jobber med temaene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene.

Kulturmiljøpolitikken er en del av klima- og miljøpolitikken. Den 17.april 2020 ble «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» Meld. St. 16 (2019-2020) lagt fram for regjeringen og godkjent i statsråd.

Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av. Er det tvil om hvem som har myndighet i en sak og det ikke oppnås enighet om dette, avgjør Klima- og miljødepartementet spørsmålet.

Ansvarsområder og oppgaver i Klima- og miljødepartementet  kan du lese mer om ved å trykke her

Meld. St. 16 (2019–2020)  finner du ved å trykke her 

Riksantikvaren

Direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet. Rådgiver for departementet i saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er overordnet kulturminnemyndighet, og har ansvar for å iverksette den nasjonale kulturminnepolitikken.

• Riksantikvaren har et faglig ansvar ovenfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene.
• Riksantikvaren er vedtaksmyndighet for fredninger, og klageinstans for vedtak som er gjort av regional kulturminneforvaltning på kulturminnefeltet.
• Riksantikvaren har ansvar for et utvalg av kulturminner. Disse kulturminnene står på en egen liste.
• Riksantikvaren har inntil videre forvaltningsansvaret for automatisk fredete og vedtaksfredete kirker. I tillegg har Riksantikvaren en rådgivende rolle i forvaltningen av verneverdige og listeførte kirker.
• Riksantikvaren har innsigelsesmyndighet i plansaker. Riksantikvaren er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen eller Sametinget.

Les med om Riksantikvaren ved å trykke her

Fylkeskommunene

Fylkeskommunene er «førstelinjen» i kulturminneforvaltninga, og skal motta melding om funn av kulturminner, inkludert kulturminner under vann.

Fylkeskommunen har forskriftsfestet forvaltningsansvar for:

• De fleste automatisk fredete kulturminnene fra før år 1537, inkludert middelalderske kirkesteder.
• Fartøyer med status som vernet fartøy
• De fleste forskriftsfredete eiendommene i statlig eie
• Tekniske og industrielle kulturminner som inngår i bevaringsprogram under Riksantikvaren

Fylkeskommunene har myndighet til å gi dispensasjon fra kulturminneloven. Dette gjelder også for skipsfunn som er mer enn 100 år gamle. Myndigheten gjelder ikke kirker.

Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta kulturminner i arealplanleggingen. Vi behandler saker etter plan- og bygningsloven og etter kulturminneloven. Nordland fylkeskommune har også egne arealpolitiske retningslinjer for kartlegging av, og sikring av, kulturminner og – miljø av stor lokal, regional eller nasjonal verdi i kommunal planlegging, og som grunnlag for plan- og enkeltsaksbehandling. 

Les "Fylkesplan for Nordland 2013 - 2025" ved å trykke her (PDF, 10 MB)

Sametinget

Sametinget forvalter de samiske kulturminnene i Norge, og har forskriftsfestet myndighet for disse. Samiske kulturminner eldre enn 1917 er automatisk fredet. I Nordland har Sametinget kontorsteder i Hamarøy kommune og i Hattfjelldal.

Nordland fylkeskommune har en samarbeidsavtale med Sametinget. Målet er å ha et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i Nordland fylke. Kulturminner i Nordland reiser tidvis på felles kulturminnefaglige befaringer sammen med Sametinget.

Les mer om Sametingets kulturminnevern ved å trykke her

Les mer om samiske kulturminner ved å trykke her

Forvaltningsmuseene

Hovedoppgaver består av forskning, kommunisere forskning, utvikle og bevare vitenskapelige samlinger, formidling, forvaltning og undervisning.

• Universitetsmuseene har myndighet både til å registrere automatisk fredete kulturminner, og til å granske automatisk fredete kulturminner på land.
• Universitetsmuseene er faglig høringsinstans når spørsmål om dispensasjon fra kulturminneloven skal behandles ved fylkeskommunene, når det gjelder automatisk fredete kulturminner på land.

I Nordland er forvaltningsansvaret delt geografisk mellom Norges arktiske universitetsmuseum for kommunene nord for Saltfjellet, og NTNU Vitenskapsmuseet for kommunene sør for Saltfjellet.

Besøk Norges arktiske universitetsmuseum | UiT sine nettsider ved å trykke her

Besøk nettsidene til NTNU Vitenskapsmuseet - NTNU ved å trykke her

Sjøfartsmuseene

Sjøfartsmuseene har tilsvarende myndighet som forvaltningsmuseene, men for automatisk fredete kulturminner under vann og for skipsfunn under vann.

Sjøfartsmuseene er faglig høringsinstans når spørsmål om dispensasjon fra kulturminneloven skal behandles ved fylkeskommunene, når det gjelder kulturminner under vann.

I Nordland er forvaltningsansvaret delt geografisk mellom Norges arktiske universitetsmuseum for kommunene nord for Saltfjellet, og NTNU Vitenskapsmuseet for kommunene sør for Saltfjellet.

Les mer om kulturminner under vann på nettsidene til NTNU ved å trykke her

Les mer om maritime kulturminner på nettsiden til UIT ved å trykke her

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

NIKU er et uavhengig forskning- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner, som jobber med arkeologiske undersøkelser i de norske middelalderbyene, middelalderske kirker, kirkegårder, kloster- og borganlegg.

I norsk kulturminneforvaltning har NIKU et særlig fagansvar innenfor middelalderske kirkesteder, og skal gi faglig tilrådning der fylkeskommunene behandler søknader om dispensasjon fra kulturminneloven innenfor middelalderske kirkesteder.

Besøk nettsidene til Norsk institutt for kulturminneforskning ved å trykke her

Har du gjort funn av et kulturminne under vann? Da plikter du å melde funnet til fylkeskommunen. Ikke rør eller forstyrr kulturminnet.

Skipsvrak Narvik havn 1940. Narvik krigsmuseum

Kulturminner under vann kan være så mangt. Langs ytterkysten av Nordland, spesielt i Vesterålen og Lofoten, har vannstigningen siden siste istid oversteget landhevingen. Dette har medført at tidligere tørre landområder i dag er oversvømte. I disse områdene kan det finnes automatisk fredete steinalderfunn eller -boplasser under vann.

Andre kulturminner kan for eksempel være skipsfunn. Slike funn kan være sunkne båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, eller deler av slike ting. Ifølge kulturminneloven er det staten som har eiendomsretten til disse kulturminnene når de er mer enn hundre år gamle når det synes klart etter forholdene at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier.

Narvik

I Narvik havn finnes det mange skipsvrak fra slaget om Narvik i 1940. Mange av vrakene eies av staten.

Det er forbudt å dykke i Narviks indre havn og på krigsvrakene i området uten tillatelse fra kommunen. Dette gjelder også innenfor en avstand på 100 meter fra mange av vrakene i området. Dette kan du lese om i «Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Narvik kommune, Nordland» § 6, og på hjemmesidene til Narvik havn. Lenker finner du nederst i denne artikkelen.

Kontakt oss i fylkeskommunen via mail ved å trykke her

Tips til mer lesning

Besøk nettsidene til Narvik Havn ved å trykke her  

Besøk nettsidene til Sjøfartsmuseet Norges arktiske universitetsmuseum ved å trykke her

Besøk Sjøfartsmuseet NTNU sine nettsider ved å trykke her

Besøk nettsidene til Norges dykkerforbund ved å trykke her

Les mer om Riksantikvarens veileder til skipsfunn ved å trykke her

Les kronikk om kulturminner fra sjøkrig ved å trykke her

Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann i Narvik kommune,ved å trykke her

Planlegger du å gjennomføre et tiltak som innebærer graving og markinngrep? Eller planlegger du kanskje å grave i et område med kjente kulturminner? Alle slike tiltak skal kulturminnefaglig vurderes i fylkeskommunen.

Feltarkeolog ved gravemaskin på Unstad

Dersom vi vurderer at tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner, er det vårt ansvarsområde å gjennomføre arkeologiske registreringer i det berørte området. Formålet er å innhente tilstrekkelig informasjon om kulturminnene, slik at vi kan gjøre en god vurdering av de planlagte tiltak.

For større private eller offentlige tiltak kalles dette undersøkelsesplikten, hjemlet i kulturminneloven § 9. Utgiftene bæres av tiltakshaver. Typiske saker er: reguleringsplaner, dispensasjonssøknader fra plan- og bygningsloven, nydyrking, drenering, kraft- og konsesjonssaker, vann og avløp. Vi behandler også en rekke andre saker og henvendelser som ikke faller under disse kategoriene, så denne listen er ikke uttømmende.

Det finnes unntak for dekning av utgifter. Staten kan dekke utgiftene helt eller delvis. Dette gjelder når særlige grunner foreligger, og ved mindre private tiltak. Mindre private tiltak kan eksempelvis være tilbygg til privat bolig eller drenering rundt privat bolig. Det er egne regler for mindre nydyrkings- og dreneringssaker, samt landbruksveg.

Husk at det ikke er tillatt å gjøre inngrep i automatisk fredete kulturminner uten at det foreligger vedtak om dispensasjon fra kulturminneloven. Det er fylkeskommunen som er dispensasjonsmyndighet.

Dette gjelder også for eksisterende anlegg, som f. eks. utskifting/fornyelse av vann og avløp, vedlikehold av grøfter og liknende. Slike saker innebærer ofte omfattende gravearbeid, og dette kan berøre arkeologiske kulturminner eller påvirke bevaringsforhold for kulturminner.  Det er viktig med tidlig dialog for å hindre at kulturminner blir skadet eller går tapt, og for å effektivisere saksbehandlingen.

Det gjennomføres ikke arkeologiske registreringer på vinterstid. Har du spørsmål, kontakt fylkeskommunen på mail ved å trykke her

Våre arkeologer har ansvar for sine separate regioner

Silje Evjenth Bentsen: Lofoten

E-post: silben@nfk.no Mobil: 95 29 69 34

Stine Grøvdal Melsæther: Ofoten og Vesterålen

E-post: stigro@nfk.no Mobil: 41 32 88 41

Tor-Kristian Storvik: Salten-regionen og Rødøy og Lurøy kommuner

E-post: torsto@nfk.no Mobil: 93 24 59 86

Trine Anna Johnson: Helgeland, foruten Rødøy og Lurøy

E-post: trijoh@nfk.no Mobil: 41 50 98 15

Les vår veileder ved å trykke her

Les mer om arkeologiske registreringer og undersøkelses­plikten ved å trykke her

Les veilederen om arkeologiske kulturminner og nedgravde ledningsanlegg ved å trykke her

Les mer om undersøkelsesplikten og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak ved å trykke her

Les mer om utgifter til arkeologiske arbeider. Kulturminneloven § 10. Ved å trykke her

Hermannsdalen i Moskenes.Alle saker, planer og tiltak som kan komme i berøring med kulturminner skal oversendes fylkeskommunen for vurdering. Dette gjelder selv om tiltakene ikke er søknadspliktige etter annet lovverk som f. eks. plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er myndighet i kulturminneforvaltningen, og vurderer alle saker etter kulturminneloven.

Typiske saker er: område- og detaljplaner, kommuneplaner og -delplaner, dispensasjonssøknader fra plan- og bygningsloven, fradelinger, bygge- og rivesøknader, nydyrking, drenering, kraft- og konsesjonssaker, vann, fiber og avløp.

Tiltak som gjelder vedlikehold, endring eller riving, fredete eller verneverdige bygninger, SEFRAK-registrerte bygninger fra før 1850, eksisterende grøfter, drenering og/eller annen nedgravd infrastruktur i bakken, samt utfylling og tildekking, skal kulturminnefaglig vurderes. Dette omfatter også om sjøbunn.

Vi behandler også en rekke andre saker og henvendelser som ikke faller under disse kategoriene, så denne listen er ikke uttømmende.

Er du i tvil om saken din skal sendes til fylkeskommunen?  Ta kontakt med oss via mail ved å trykkke her