OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Bredbåndsutbygging 2026 - Tilskudd

Fylkeskommunene har et helhetlig forvaltningsansvar for den statlige bredbånds støtteordningen som ledd i regionsreformen. Hvert år bevilges det et støttebeløp via statsbudsjettet, som fordeles til fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. 

Kommuner kan søke fylkeskommunene om støtte til utbygging i områder hvor markedet alene ikke sørger for god nok bredbåndsinfrastruktur.

Prosjekter som mottar tilskudd i 2026, skal være gjennomført innen 1. oktober 2028. Dersom dette ikke oppfylles, kan departementet kreve helt eller delvis tilbakeføring av de statlige midlene som inngår i de aktuelle prosjektene.

Fylkeskommunen sender email til alle kommunene i Nordland med invitasjon til å søke om støtte til nye bredbåndsprosjekter. Dersom det er noen kommuner som ikke har mottatt email om dette, bes de ta kontakt snarest med Svein Tosbotn.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet viser til Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Departementet viser videre til Innst. 16 S 2026 over kap. 1541, IT- og ekompolitikk, post 60 Bredbåndsutbygging, er 159 110 000 kroner over statsbudsjettet i bredbåndsmidler til etablering av bredbåndstilbud i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for investering.

Av dette har Dfp har bevilget en ramme for Nordland i 2026 på 25 924 901 kroner ( inkl. den del av støtten som fylkeskommunen bruker til administrasjon av ordningen).

Det gis bare anledning for kommuner i Nordland å søke Nordland fylkeskommune om støtte.

Mål for ordningen
Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet. Hovedkriteriet for måloppnåelsen er antall nye bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ordningen.

Regjeringen har som mål å sikre et «likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet» (mål 3 under programkategori 01.40 i Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet). Regjeringen har videre som mål at alle husstander og
virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd med minst 1 gigabit per sekund (1000 Mbit/s) nedlastningshastighet og 100 Mbit/s opplastingshastighet i 2030.
Mulighetene for å nå målet er avhengig av fremtidig teknologisk utvikling, og det er markedet som skal bære hovedkostnadene ved videre utbygging.
Videre er det er mål for regjeringen å oppnå bedre mobildekning (arealdekning) i de delene av landet der behovet er størst, blant annet langs viktige ferdselsårer. Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. 

Midlene fra 2026 kan brukes til utbygging av mobildekning (arealdekning) der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer.

Støtte gis i tråd med statsstøtteregelverket (GBER) for bredbånd. Midlene kan bare brukes til etablering av tilbud til husholdninger og virksomheter som i dag mangler tilbud og etter følgende kriterier:

  1. Det støttede prosjektet må gi et bredbåndstilbud som kan tilby en stabil nedlastingshastighet på minimum 1 Gbit/s. Husholdninger og virksomheter som mangler bredbåndstilbud om 300 Mbit/s. Det støttede prosjektet må på en pålitelig måte tilby nedlastningshastighet på minimum 1 Gbit/s nedlastingshastighet og 150 Mbit/s opplastingshastighet. (Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra minimumskravet til hastighet i nytt tilbud, jf. punkt 14 i retningslinjene. Ved innvilget unntak må kravene til nytt tilbud, jf. notifiseringens kapittel 4.11.1 følges. Krav til nytt tilbud vil avhenge av eksisterende og evt planlagt tilbud i det aktuelle området.)
     
  2. Områder hvor eksisterende nett tilbyr en nedlastingshastighet under 100 Mbit/s anses ikke som støtteberettigede dersom det eksisterende nettet kan oppgraderes til å tilby en nedlastningshastighet på minimum 1 Gbit/s.
  • Prosjekter som mottar tilskudd skal etablere et reelt bredbåndstilbud til alle husholdninger og virksomheter innenfor det definerte geografiske området det skal gis støtte til, dvs. 100 prosent dekning innenfor det aktuelle området.
  • Støtten er å anse som statsstøtte og gis tråd med gruppeunntak (GBER) for bredbånd. 
  • Søknaden må inneholde et budsjett. Tidligere år har det vært et krav at kommunene går inn i prosjektet med en viss prosentandel egenfinansiering. Dette kravet er nå tatt bort, og kommunene kan derfor søke om å få dekket 100 prosent av de forventede kostnadene. Fra i 2024 var det ikke lengre krav om kommunal eller privat medfinansiering, men dette vil telle positivt i tildelingen av bredbånds midler, og departementet oppfordrer kommuner til å bidra med egenfinansiering. Bortfall av krav til egenfinansiering og egen bidrag vil kunne gjøre det mulig for også robek-kommuner og kommuner med særlig svak kommuneøkonomi til å søke og få muligheten til å kunne få bygget ut bredbånd i kommunen. Et egen bidrag fra kommunen vil kunne bidra til at midlende vil kunne dekke flere som trenger å få bygget ut bredbånd i fylket.
  •  I tilfelle at det søkes om støttemidler uten kommunal egenandel, så kreves et eget vedlegg med begrunnelse for dette som vedlegg til søknaden. 
  • Merk at tilskuddssummen ikke vil økes dersom kostnadene ved utbygging blir større enn forventet. Kommunene oppfordres derfor til å ta høyde for at det blir nødvendig å gå inn med en egenandel.
  • Lokal offentlig personinnsats, for eksempel prosjektledelse, skal ikke inngå i beregnings­grunnlaget for lokale bidrag.
  • Nasjonal kommunikasjons myndighet (Nkom) har utarbeidet adresselister for bygg som er støtteberettigede i Nordland.  Adresselistene er ikke offentlige, og blir sendt direkte til kommunene på forespørsel. Det er en forutsetning at søknadene tar utgangspunkt i disse adresselistene. 
  • Kommunen plikter i følge Bredbåndsutbyggingsloven som trådte i kraft 1. juli 2020 og skal sikre tilgang til og informasjon om passiv fysisk infrastruktur og bygge- og anleggsarbeider.  Kommunen plikter derfor å registrere sin egen infrastruktur i Ekomportalen, slik at tilbyder kan ta i bruk kommunens veilysmaster, føringsveier, rør og grøfter ol. tilhørende kommunen, dette skal kunne benyttes av tilbyder uten å betale etableringsavgift eller årsavgift/vedlikeholdsavgift. Herunder bekreftes at kommunens eksisterende infrastruktur er registrert og lagt inn i Ekomportalen.  Nkom har etablert Ekomportalen, en nettbasert sentral informasjonstjeneste, og har rollen som tvisteløsningsorgan og tilsynsmyndighet for loven. Herunder benytte Ekomportalen som er et viktig verktøy for bærekraftig, effektiv og raskere utbygging av bredbånd.  

 

Selve søknaden skal registreres i regionalforvaltning.no (fylket, bredbånd) og søknadsfrist er 29 juni 2026.  Adresselister og skjema for tilleggsopplysninger må fylles ut og legges ved søknaden sammen med kartomriss som skal leveres som vedlegg. Søknaden må inneholde områdekart som tydelig viser hvilke husstander som er inkludert i prosjektområdet. Dette må lages i en Keyhole Markup Language-fil (KML-fil) for at området skal være tydelig skissert. Legges som vedlegg i søknadsportalen.

Dette er de viktigste reglene:                                                                                      

  1. Søknaden skal inneholde navn og sted for det enkelte prosjekt
  2. Det skal vedlegges adresselister for husholdninger og virksomheter som blir dekket på Excel-malen fra Nkom.
  3. Kart i KML-format over hvert enkelt prosjekt.                                                                                       Økonomisk omfang av prosjektet og annen relevant statistikk for prosjekt omfang. Fra i 2024 er det ikke krav om kommunal eller privat medfinansiering, men dette vil telle positivt i tildelingen av bredbåndsmidler og departementet oppfordrer til å bidra med egenfinansiering. I tilfelle at det søkes om støttemidler uten kommunal egenandel, så kreves et eget vedlegg med begrunnelse for dette som vedlegg til søknaden. OBS! Det er for 2026 også tilgjengelig betydelige støtte midler fra tidligere års utlysninger som har blitt trukket tilbake fra andre prosjekter. Disse midlene er gitt under tidligere års GBER, og krever at kommunen selv bidrar med 30% egenandel.

Lokale bidrag kan bestå av støtte fra kommune, private aktører (ikke utbygger) og egeninnsats/dugnad.

Adresselistene skal leveres på Excel-malen utarbeidet av Nkom. Kartutsnittene over utbyggingsområdene skal være i KML-format Det er viktig at kommunen gjør et grundig arbeid med adresselistene, og kun tas med støtteberettigete adresser hvor det er fastboende, næringsvirksomhet eller offentlig institusjon.

Ved prioritering vil det bli lagt vekt på blant annet:

  • dekningsgrad i kommunen, der kommuner med lav dekningsgrad vil bli prioritert over kommuner med høy dekningsgrad
  • kostnadseffektiv utbygging, nødvendig tilskudd per husstand og virksomhet
  • prosjekter som vil kunne øke bredbåndsdekningen betydelig
  • prosjekter der kommuner samarbeider om prosjekter
  • kommuner som bidrar med 30% egen bidrag 
  • robek kommuner og kommuner med svak kommune økonomi

 

De prosjektene som får støtte, skal lyses ut av Nordland fylkeskommune i en felles anbudsinnbydelse på Mercell, slik som for foregående år.

Det er viktig at prosjektene det søkes støtte for, er forankret politisk i kommunene.  Dette skal være gjort før søknadsfristen, og dokumenteres.

Kommunene overtar prosjektene etter gjennomført anbudskonkurranse, og skriver kontrakt med vinner av anbudskonkurransen.

Oversikt tildelinger av tilskudd 2018-2025

Tilskudd til bredbånd

Søknadsfrist for tilskudd fra 2026-midlene er 29 juni