Fylkesråd Sennesvik utenfor Brønnøysund videregående skole.
Anna Brandal
– Det er utfordrende, men først og fremst positivt at vi har økende søkertall til videregående skole. Når vi jobber med inntaket, så har vi med oss at den aller viktigste oppgaven vår er at flere skal fullføre utdanningen sin, sier fylkesråd for utdanning og kompetanse, Joakim Sennesvik (H).
Fritt skolevalg har ikke gitt negative konsekvenser
Opptakstallene viser at det første året med fritt skolevalg i Nordland ikke har gitt negative konsekvenser for verken elever eller skoler, ifølge fylkesråden.
– Dette er første året elevene i Nordland har kunnet velge blant alle skolene i fylket. Jeg er glad for at elevene har denne valgfriheten. Samtidig er det ingenting som tilsier at fritt skolevalg har fått noen store negative konsekvenser for elever eller skoler.
36 tilbud under minstegrensa settes i gang
36 tilbud blir satt i gang, selv om de er under minstegrensa for antall elever som er vedtatt av fylkestinget, forteller fylkesråden.
– De aller fleste klassene under minstegrensen viser oppfylling når vi simulerer inntak, eller et behov for opprettelse for å oppfylle elevenes rett til å komme inn på et tilbud som bygger på det de går nå. Mange av tilbudene er også fylkes- eller regiontilbud som vektlegges særskilt i prosessen, sier han.
12 tilbud settes ikke i gang
Totalt er det 12 tilbud som ikke settes i gang i Nordland kommende skoleår. Årsaken er rett og slett for få søkere, sier Sennesvik.
– Det er dessverre noen søkere som ikke får oppfylt sitt ønske fordi klassen ikke settes i gang. Vi er nødt til å ha et minstetall for antall elever i en klasse. Å kjøre tilbud med for få elever blir rett og slett altfor dyrt i en situasjon der vi må spare der vi kan.
Oppgang og nedgang i søkertall
Flere av skolene i Nordland har flere søkere. På Bodø videregående skole er det 208 flere søkere enn i fjor, mens på Bodin er det 11 færre søkere. Både Polarsirkelen og Sortland videregående skoler har mellom 40 og 50 flere søkere, mens Vest-Lofoten går ned med 48 og Meløy går ned med 34. Totalt opprettes det 8939 elevplasser i Nordland kommende skoleår, og det koster penger.
– 20 millioner ekstra blir kostnaden i år i forhold til forrige skoleår. Dreiningen mot yrkesfag for flere elever er først og fremst det som koster. I en yrkesfagsklasse er det plass til 15 elevplasser, mens studieforberedende har plass til 25-30 elever, så en 3 prosentpoeng økning utgjør en god del penger, avslutter Sennesvik.
Under følger listen over de 12 tilbudene som ikke settes i gang kommende skoleår på grunn av for lav søkning, som ble tilbudt i inneværende skoleår:
Andøy vgs.
- Vg1 helse- og oppvekstfag – 4 søkere med rett på skoleplass
Aust-Lofoten vgs.
- Vg2 helsearbeiderfag – 7 søkere med rett på skoleplass
- Vg2 salg og reiseliv – 4 søkere med rett på skoleplass
- Vg2 International Baccalaureate – 11 søkere med rett på skoleplass
Brønnøysund vgs.
- Vg2 industriteknologi - 3 søkere med rett på skoleplass
Hadsel vgs.
- Vg2 rørlegger – 1 søker med rett på skoleplass
- Vg2 transport og logistikk – 4 søkere med rett på skoleplass
Meløy vgs.
- Vg1 studiespesialisering – 7 søkere med rett på skoleplass
Polarsirkelen vgs.
- Vg2 helseservicefag – 5 søkere med ungdomsrett
- Vg2 bilskade, lakk og karosseri – 2 søkere med rett på skoleplass
Sortland vgs.
- Vg3 landbruk – 0 søkere med rett på skoleplass
Vest-Lofoten vgs.
- Vg2 tømrer – 3 søkere med rett på skoleplass