F.v. Administrerende direktør i NHO Sjøfart, Frode Sund og Nestleder i styret i NHO Sjøfart, Ivan Fossan, fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø og fylkesråd Joakim Sennesvik.
Thor-Wiggo Skille
Det er litt over 3000 ansatte på ferjer og hurtigbåter i Norge. Med en kritisk bemanningssituasjon i ferje- og hurtigbåtsektoren, er det i alle fall gledelig at det er jevnt stigende søking til maritime fag. Og gledelig nok veldig høy gjennomføringsgrad.
– Vi har økt kapasiteten på maritim utdanning, og opplever fin økning i søkertallene. Samtidig er det mange som kjemper om den samme kompetansen. Det er derfor viktig at vi sammen med bransjen selv holder et tydelig rekrutteringsfokus, understreker fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø.
Felles utfordring
Administrerende direktør i NHO Sjøfart, Frode Sund, gir honnør til fylkesråden for å ta utfordringene på alvor. Hans bedrifter er avhengig av en god dialog med fylkeskommunene, både som oppdragsgiver for ferje- og hurtigbåtdriften, men også som utdanningsinstitusjon for kommende sjøfolk.
– Realiteten er at det er pensjonistene som sikrer at også ansatte på ferjene og hurtigbåtene våre får tatt ut ferieavvikling gjennom sommeren. De neste ti årene vil mange av de eldste som vi i dag er avhengig av gå ut av bransjen. Så vi er svært avhengig av jobben som gjøres i fylkeskommunen. Vi skal ta vårt ansvar i dette arbeidet. Det støtter vi helhjertet opp under, sier Sund.
Endret praksis
Enda mer bekymringsfullt for administrerende direktør i NHO Sjøfart, Frode Sund, er det han oppfatter som endringer i forvaltningspraksis hos Sjøfartsdirektoratet.
– Vi har svært få kritikkverdige funn på sikkerheten, fordi den er svært god på ferjene og hurtigbåtene våre. Likevel får mange ferjer og hurtigbåter nå nye bemanningskrav som innebærer at det må en ekstra mann eller kvinne på hvert skift. En bemanningsøkning på 30 prosent vil være katastrofalt for en anbudspakke på 10 – 13 år. Det utgjør en 10 prosent kostnadsøkning på drifta, og kan rett og slett velte et selskap, understreker Sund.
Klagesaker til behandling
Per nå har rederiene i NHO Sjøfart 14 klagesaker på bemanning til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet.
– Begrunnelser for økt bemanning kan eksempelvis være krav til at én dedikert person skal kun skal utføre kommunikasjonsoppgaver i nødsituasjoner. Vi snakker om nytolkning av gamle bestemmelser og etablering av ny praksis som går helt motsatt av tidligere praksis, forklarer Sund.
– Går ut over folket på kysten
Fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø skjønner frustrasjonen til selskapene som driver Nordland fylkeskommunes hurtigbåt- og ferjesamband.
– Vi er like frustrerte – men mest på vegne av beboere og næringslivet på øyene og langs kysten vår, som lider under de strengere kravene. På den ene siden har vi en kontrakt som definerer hvor mye ferja skal gå. På den andre siden har du en kritisk bemanningssituasjon som forsterkes med nye krav om enda mer mannskap. I tillegg kommer selvsagt kostnadsbildet for selskapene som et moment. Men vi forventer likevel at operatørene kjører i henhold til våre kontrakter. Det forventer også folket langs kysten, påpeker Kvensjø.
Én milliard dyrere
NHO sjøfart har beregnet at det skjerpede kravet til mannskap, kan komme til å koste opptil én milliard kroner ekstra for alle ferje- og hurtigbåtsamband i Norge.
– Vi etterlyser egentlig en skikkelig vurdering av konsekvensene, sier Sund og gir et eksempel på det han mener er vrangvilje fra Sjøfartsdirektoratet.
– For alle endringer rederiene gjør på et fartøy, kreves det vedlagt en ny bemanningsplan. Våre medlemmer kan altså ikke endre noe som helst av utrusting på et fartøy, bytte av rederi, eller noe så banalt som å endre navnet på en båt. Da risikerer du å få endret bemanningskrav og må plusse på med en ekstra ansatt, etter at saken har vært via Sjøfartsdirektoratet, sier en oppgitt Sund.
Doblet pris på anbud
Fylkesråd Kvensjø bringer også inn kostnadsøkningen som Nordland fylkeskommune opplever på alle anbud. Så mye som en dobling i pris på noen anbud, er ikke forståelig eller innenfor den generelle prisveksten.
– Fordi anbudene er blitt veldig mye dyrere, har vi gått langt ned på kravene når det gjelder eksempelvis standard på skipene og alder. Utfordringene er nok sammensatt, men NHO bør kanskje også se på om selskapene deres priser seg for høyt, poengterer Kvensjø.
NHO Sjøfart på sin side, mener at det viktigste er at fylkeskommunen tilrettelegger for gode konkurranser gjennom å gi operatørene nok tid til å levere tilbud og til å skaffe fartøy før konkurransene.
– Anbudshistorikken til Nordland og alle andre oppdragsgivere viser at det nettopp er i de tilfellene det kommer flest tilbydere på banen og sikrer god konkurranse, påpeker Sund.
Utfordringer i grønt skifte
Fylkesråd Kvensjø poengterer at de økonomiske rammene også legger føringer i det grønne skiftet og overgangen til elektrifisering av sambandene.
– Dette handler om kostnadsbildet, men også om tilgangen på kraft på de ulike ferjeleiene der vi må bygge ut ladeinfrastruktur, understreker Kvensjø.
Hun vil holde tett dialog med NHO Sjøfart både når det kommer til standardisering av infrastruktur, og hvem som skal eie og betale for infrastrukturen.
– Og ikke minst for å se på hvordan man kan fornye ferjeflåten i et av de viktigste ferjefylkene i landet.
Vil fornye flåten
Nestleder i styret i NHO Sjøfart, Ivan Fossan, skjønner fylkesrådens utfordringer, og slår fast at Nordland fylkeskommune og ferje- og hurtigbåtrederiene har felles interesser i å utvikle skipsfarten i grønn retning.
– Ingen av våre medlemsbedrifter ønsker å sette i gang nybygg av et skip med gammel teknologi. Vi må i fellesskap se på hvordan vi kan sikre fornying av ferjeflåten, avslutter Ivan Fossan i NHO Sjøfart.