Fylkesrådslederen er særlig bekymret for akuttjenestene nær innbyggerne i Nordland.
Irene Rasmussen Skaue / Nordland fylkeskommune
Hun er tydelig på at en digital førstelinje ikke kan erstatte en ambulanse når det haster.
– Helsereformen må gi folk trygghet og hjelp, også når veien er stengt og ferja ikke går, sier hun. Kvensjø har hatt store forventninger til reformen og til rapporten fra helsereformutvalget som kommer mandag, men de første signalene har gjort henne mer skeptisk.
– Helseminister Jan Christian Vestre vil ha mer samarbeid, nye finansieringsordninger og en digital førstelinjetjeneste. Kvensjø er positiv til flere av grepene, men mener det kan se ut til at reformen ikke tar nok utgangspunkt i hverdagen til pasientene i hele landet.
– Det er langt fra et departementskontor i Oslo til en ambulanse på en vinterstengt vei i Nordland. Den avstanden må bli mindre med en ny helsereform. Ikke større.
Må løse mer enn samarbeidsproblemer
Fylkesrådsleder i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H)
Thor-Wiggo Skille / Nordland fylkeskommune
Kvensjø mener reformen må løse mer enn samarbeidsproblemene mellom dagens systemer. Hun vil ha tydeligere demokratisk kontroll og større politisk ansvar.
– Avstanden mellom dem som bestemmer og dem som lever med konsekvensene, er for stor. Helseministeren og lederne i helseforetakene må stå til ansvar for de store veivalgene, sier hun, og mener ansvaret i dag blir for utydelig fordelt mellom departementet og helseforetakene. Derfor etterlyser fylkesrådslederen tydeligere krav til lederne når utviklingen går i feil retning.
– Ansvaret må ikke forsvinne mellom departement, helseforetak og pasient. Vi trenger ledere som må svare for konsekvensene av beslutningene sine, sier Kvensjø.
– Kompetansen må nærmere pasienten
Lange avstander, øysamfunn og værutsatte veier må veie tungt når framtidens helsetjenester skal utformes. Beredskap er ikke lenger uvesentlig i en krigspreget verden, påpeker fylkesrådslederen. Hun krever at en reform skal ta hensyn til både pasientreiser, belastning for familiene og kommunenes kostnader når tilbud vurderes kuttet eller flyttet.
– Nord-Norge er ikke et regneark. En innsparing på sykehusets budsjett er oftest ikke en innsparing for samfunnet for øvrig, sier Kvensjø. Hun understreker at ikke alle sykehus skal gjøre alt. Spesialisering og sterke fagmiljøer er nødvendig, men hun mener teknologi også må brukes til å styrke tilbudene nær folk.
– Vi må flytte kompetansen nærmere pasienten, ikke bare pasienten lenger bort fra hjelpen, sier hun.
Krever at folk og penger følger oppgavene
Fylkesrådslederen advarer mot å innføre krav uten at tjenestene får ressursene som trengs.
– Nye frister og rutiner skaper ikke flere fagfolk på magisk vis. Personell, kompetanse og penger må følge ansvaret. Et finansieringssystem som skyver oppgaver og utgifter over på kommunene under dekke av bedre samarbeid kan vi slett ikke ha, konstaterer fylkesrådslederen. Helseminister Vestre har sagt han vil gjennomføre reformen i denne stortingsperioden. Kvensjø ønsker ambisjonene velkommen, men mener tryggere pasienter må være målestokken, ikke politisk framdrift. Hun trekker fram lokale ambulanser, PCI-tilbud i flere fylker og gode, nære tilbud innen psykisk helse som avgjørende.
– Reformen må fungere også når nordavinden når storm styrke, ferja og flyet ikke går, veien er stengt og pasienten ikke kan vente. Det er da helsetjenesten virkelig blir satt på prøve, avslutter Kvensjø.