Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik mener fylkeskommunene og kommunene må tettere kobles på beredskapsarbeidet.
Thor-Wiggo Skille
Han viser til at når en krise oppstår, så skjer det garantert i en av de 357 kommunene og i et av de 15 fylkene vi har i Norge.
– Da er det helt sentralt at kommunene og fylkeskommunen har kunnskap og kapasitet til å håndtere krisene på en god måte. Det er vi som alltid er tettest på kriser, likevel er vi ikke godt nok involvert i beredskapsarbeidet, sier Eggesvik.
Tidsriktig informasjon
Eggesvik påpeker at han ønsker tidsriktig informasjon, og ønsker at man i kommunene og fylkene kontinuerlig blir oppdatert.
– At kommuner og fylker både er påkoblet trusselbildet, får tidsriktig informasjon, og viktig kunnskap om beredskap, er helt sentralt for å vite hvilken beredskap vi skal ha og hvilket arbeid som må gjøres, eksempelvis på de forskjellige vegene, underbygger fylkesrådsleder Eggesvik.
Transportårer
I kriser vil man være helt avhengig av transportårene vi har rundt om i landet, og disse er som regel også kommunale eller fylkeskommunale, påpeker fylkesrådslederen.
– Av rundt 95 000 kilometer offentlig veg i Norge er over 84 000 fylkes- eller kommunale veger. I store deler av landet, og spesielt i Nord-Norge, er disse de eneste transportårene når statlige veger og statlig kollektivtrafikk blir satt ut av drift. At kommuner og fylker både er påkoblet trusselbildet og får viktig kunnskap om beredskap er helt sentralt for å vite hvilken beredskap vi skal ha og hvilket arbeid som må gjøres rundt de forskjellige vegene, sier fylkesrådslederen.
Båter, ferjer og busser
Eggesvik får støtte av fylkesråd for finans og organisasjon i Nordland, Aina Nilsen (Sp). Hun er tydelig på at også alle de bussene, båtene og ferjene som drives av fylkeskommunene kan bli viktige i framtidige kriser.
– Den ressursen vi har i tilgang på så mye materiell og personell kan være helt avgjørende for å løse transportutfordringer. Det kan handle om å få frem varer og tjenester eller om det for eksempel skulle bli aktuelt med hurtig evakuering. Da er det ikke likegyldig hvilket materiell man har eller hvor i fylkene dette til enhver tid er utplassert, sier Nilsen. Hun peker videre på at langs grensa mot Sverige og Finland må også lokale og regionale myndigheter settes i stand til å koordinere sine ressurser på en effektiv måte.
Fylkesråd Aina Nilsen sier at ressursene i fylkeskommunen kan bli avgjørende i en krise.
Anna Brandal
– Det er ikke tvil om at vi sitter på både materiell og personell som er svært viktig for totalberedskapen i Norge, men vi må bli satt i stand til å utnytte det på en meste mulig effektiv måte om krisen skulle inntreffe. Det er vi ikke i dag, konstaterer hun.
– Hele Nord-Norge må bli tiltakssone
I stortingsmeldingen om totalberedskap er forslaget om en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark videreført. At dette langt fra er nok er fylkesrådslederen i Nordland krystallklar på.
– Denne sonen må inkludere hele Nord-Norge. Etableringen begrunnes blant annet i store geografiske avstander, befolkningsnedgang, spredt bosetning og redusert tilgang på velferdstjenester. Disse utfordringene gjelder for hele Nord-Norge, og for oss fremstår det som merkelig at tiltakssonen ikke skal gjelde for hele landsdelen. Nå ber vi derfor justiskomiteen på Stortinget om å presisere for regjeringen at de aktuelle tiltakene og en tiltakssone må omfatte hele Norges nordområde og alle de tre nordligste fylkene, avslutter fylkesrådslederen.