Tjenesten er kostbar, men verdien av hver eneste krone vi bruker til ferje, sikrer gode levevilkår for næringslivet og de som bor langs Nordlandskysten. Havet er vegen langs kysten, og når vi skal ta hele Nordland i bruk, så ønsker fylkesrådet å prioritere dette.
Fylkesrådet i Nordland ønsker også å prioritere det grønne skiftet på havet. Nettopp på ferjene er det et stort potensial for å redusere utslippene, som igjen vil merkes i de nasjonale miljøregnskapene. Dette burde regjeringen også se gevinsten av, og prioritere. Vi satser tungt på fylkesveg 17, og er i gang med å rulle ut null- og lavutslipps ferjesamband langs verdens vakreste kyst.
Regjeringen har stilt krav om at alle nye ferjeanbud som lyses ut etter 2023, skal være null- og lavutslipp der det ligger til rette for det. Dette er krav regjeringen har satt, og som vi er forpliktet til å følge opp. Problemet er bare at den økonomisk kompensasjon som følger med pålegget, er ikke i nærheten av å dekke alle kostnadene knyttet til denne overgangen. Merkostnaden må altså enten tas fra utdanningstilbudet til 16-åringene våre, fra sårt tiltrengt asfalt på fylkesvegene, eller vi kan dekke kostnadene inn gjennom økte ferjetakster eller lavere frekvens på ferjesambandene. Noe som selvfølgelig er helt uaktuelt.
Det grønne skiftet, om det er aldri så ønsket, pålegger nordlendingene merkostnader på mer enn én milliard kroner i rene investeringskostnader, selv etter at Enova-støtten er trukket fra. Overgangen til eksempelvis el-ferjer, krever en infrastruktur på landsiden som regjeringen virker å se helt bort fra. Bygging av ladetårn, grunnervervelse eller nye høgkapasitets strømkabler over mange titalls kilometer koster. Kostnadene med tilførselsstrøm varierer selvsagt fra sted til sted. Det er forskjell på havna i Sandnessjøen og Nordnesøy med tanke på kapasitet i strømnettet. Men like lite som det er rimelig at de som bor lengst unna en større trafostasjon skal betale høyere strømkostnader – like lite naturlig er det å eksempelvis sette opp ferjetakstene for å dekke inn investeringene.
Mens vi venter på at regjeringen skal komme til fornuft, har vi i Nordland besluttet å ta et steg til siden. Årsaken er ganske enkel. Skulle vi elektrifisert eller gått på andre nullutslippsløsninger for ferjene våre i dag, så ville vi ikke hatt andre valg enn å la det få konsekvenser for produksjonen. Nordlendingen og næringslivet er avhengig av de avgangene som går i dag. Å få nytt fartøy der kostnaden eksempelvis gir en halvering av antall avganger, vil gi en bismak som ingen ønsker, og er som nevnt helt uaktuelt.
Derfor lyser vi snart ut flere kortere anbud for å kjøpe oss tid. Denne tiden er fordelaktig av to hensyn. For det første vil det innen 2025-2027 være flere null og lavutslippsferjer i markedet. Det gir økt konkurranse, som vil kunne bedre tjenesten og materiellet for de ulike sambandene – og som igjen kommer folk og næringsliv til gode. I tillegg reduserer Nordland fylkeskommune kostnadene på investeringene – som gjør det mulig å gjennomføre det grønne skiftet uten å kutte avganger, eller å tvinges til å sette opp takstene.
Gjennom arbeidet med ny regional transportplan for Nordland, vil fylkesrådet legge frem en konkret plan for hvilke samband som skal over på null- og lavutslipp - og når det skal skje. Jeg er opptatt av at vi får mest mulig igjen for hver krone vi investerer, samtidig som vi bevarer ruteproduksjonen. Satsingen som er definert i den politiske plattformen til fylkesrådet opprettholdes, men både kommunene, næringslivet og befolkningen langs kysten, trenger konkrete tidspunkt å forholde seg til. Det vil vi som nevnt beskrive i regional transportplan, og dermed sikre økonomisk forutsigbarhet – samtidig som vi tar gode grep i det grønne skiftet. Det grønne skiftet skal skje med nye ferjeteknologi, ikke med reduserte avganger.
Bent-Joacim Bentzen
Fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland