Fylkesråd for samferdsel Richard Dagsvik på fergekaia i Nesna.
Thor-Wiggo Skille
Samtidig planlegges det for en ferge med kapasitet til 50 personbilenheter på sambandet Nesna-Nesnaøyene, samt en reserveferge av samme størrelse.
– Vi har gjort et grundig arbeid for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette er svært viktige fergesamband, og det nye anbudet vil koste mye. Derfor er det viktig at vi velger løsninger som dekker behovene både i dag og i framtiden, sier fylkesråd for samferdsel Richard Dagsvik (FrP).
Flere forhold må vurderes
Arbeidet som er gjort viser at valg av ferger må ses i sammenheng med behovet for å oppgradere fergekaiene, forventet trafikkutvikling, beredskap og muligheten for gode reserveløsninger.
– Vi må finne en god balanse mellom kostnader på den ene siden og kapasitet og driftssikkerhet på den andre, sier Dagsvik.
De mest aktuelle alternativene som er vurdert, er en ferge med 50 PBE til Nesnaøyene kombinert med enten en 60 PBE- eller 80 PBE-ferge på sambandet Nesna-Levang.
Reserveferge kan brukes ved trafikkøkning
– I sommermånedene er trafikken ofte høyere enn ellers i året. For å håndtere trafikktopper kan reserveferga brukes i ordinær drift. Det vil gi flere plasser og redusere risikoen for at biler blir stående igjen på kaia, mener Dagsvik. Samtidig påpeker han at det også vil bety at reserveferga ikke er tilgjengelig dersom det oppstår tekniske problemer eller andre driftsavbrudd på de ordinære fergene.
– Ved en løsning med 60 PBE på Nesna-Levang vil det i større grad være nødvendig å bruke reserveferga i trafikken om sommeren for å håndtere de største trafikktoppene.
Mener 80 PBE er den beste løsningen
– Etter en samlet vurdering mener vi at en ferge med 80 PBE på Nesna-Levang, kombinert med en 50 PBE-ferge til Nesnaøyene og en felles reserveferge på 50 PBE, er den beste og mest framtidsrettede løsningen, sier Dagsvik.
Han peker på at løsningen gir bedre kapasitet på Nesna-Levang og gjør det mindre nødvendig å ta reserveferga ut i ordinær drift.
– Det gir et mer robust samband, styrker beredskapen og gir større fleksibilitet dersom trafikken øker i årene som kommer, sier Dagsvik.
Saken skal endelig vedtas i fylkesrådets møte 3. oktober.
Fylkesrådet ber nå administrasjonen arbeide videre med nødvendige avklaringer knyttet til fartøy, kaianlegg, elektrifisering og anskaffelsesstrategi som grunnlag for kommende konkurranse.