Per Anton Nesjan (Rødt)Fylkestinget behandlet onsdag 19. april en rapport om bruk av midler i til Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord 2023
– Dette er en god sak for landbruket i Nord-Norge. Det settes inn viktige tiltak for å få utviklingen inn i et annet og bedre spor. Og det er viktig å samarbeide i Nord-Norge, sa Nesjan i sitt innlegg.
Fylkestingsrepresentanten er langt mindre positiv til den nasjonale landbrukspolitikken som føres i dag. Han mener denne bidrar til å svekke norsk landbruk..
Under er hele innlegget til Nesjan
«Bruksavviklingen går sin skeive gang, og er kommet så langt at Nortura roper varsko om at det er fare for eksistensen til deres slakteri- og foredlingsanlegg i landsdelen på grunn av at leveransen av kjøtt reduseres.
Stortingets vedtak om at alle storfe i melk- og kjøttproduksjon skal inn i lausdriftsfjøs innen 2034 henger jo også over næringa som ei enorm utfordring.
I tillegg kommer jo beredskapsutfordringene i forhold til den usikre situasjonen i Europa, og at Norge i sterkere grad må ta ansvar for matvareberedskapen i Nord-Norge spesielt.
Disse momentene er jo sentrale i flere av arbeidspakkene, men hele prosjektet hviler på at stortinget vedtar en landbrukspolitikk som bringer inntektene i jordbruket opp på linje med andre grupper.
Blir ikke det resultatet av stortingets behandling av stortingsmelding 11 nå på torsdag, så kan en se langt etter både økt matproduksjon, økt sjølforsyning av mat og økt matvareberedskap. Og det truer da totalberedskapen vår.
Så den største trusselen mot at vi skal klare å øke matvareberedskapen i Nord-Norge er hvis forslaget fra AP, SP, H og V i innstillingen fra Næringskomiteen i stortinget, om 20 % normering av jordbruksinntektene, blir vedtatt.
Da er sånne midler som de vi får rapportert på bruken av, i denne saken, bortkastet.
Dette flertallsforslaget fra de fire partiene betyr at det som blir stående for framtida er at bøndene i Norge i gjennomsnitt skal tjene 80 % av det andre tjener. Alle forstår at dette ikke er satsing hverken på næringa eller på bøndene eller økt sjølforsyning.
Dette forslaget kommer fordi man ikke vil betale det ei inntektsopptrapping på rett tallgrunnlag vil koste.
Så når et enstemmig fylkesting stemmer for komiteens innstilling håper jeg at fylkestingets vedtatte uttalelse om stortingsmelding 11 blir fulgt i stortingets behandling.
Skal vi ha matvareberedskap og større sjølforsyning i Norge må vi betale det det koster.«