Kassandra Petsa (Frp) og Nathaniel Holan Larsen (Ap),
Trond-Erlend Willassen
Politikerne skal nemlig behandle sak om KS-valgløfte. Her skal fylkespolitikerne i Nordland slutte seg til de universelle reglene om «å legger prinsippene om faktabasert debatt, respekt for ulike synspunkter og åpen kommunikasjon til grunn for arbeidet fram mot kommune- og fylkestingsvalget i 2027»
Grunnen til at KS ønsker å fremheve disse prinsippene er at debattklimaet blant politikere blir hardere, og i noen tilfeller ren mobbing.
Vi har spurt to relativt unge kommune- og fylkespolitikere om hva de mener om saken, nærmere bestemt Kassandra Petsa fra FrP og Nathaniel Holan Larsen fra Ap.
Politiske motstandere – Ikke fiender
Er dette utspillet fra KS noe som vil få betydning for debattklimaet?
–Det håper jeg. Det understreker i alle fall noe veldig viktig i norsk politikk – at vi er politiske motstandere og ikke fiender. Valgløftet gjør oss bevisst på at vi politikere selv må bidra til et godt debattklima, sier Nathaniel
Kassandra er mindre optimistisk
–Jeg tror ikke KS’ valgløfte i seg selv vil endre debattklimaet. Det er vi som politikere og menneskene rundt oss som må gjøre jobben. Mitt inntrykk er at de fleste politikere allerede er bevisste på dette, og at debattene i kommunestyrene, fylkestingene og på Stortinget stort sett foregår på en god og respektfull måte. Utfordringene oppstår ofte andre steder, særlig i kommentarfeltene og på sosiale medier, der tonen kan bli svært stygg. Derfor må vi politikere også tørre å si fra til våre egne støttespillere og medlemmer når debatten går over grensen. Det er kanskje særlig viktig overfor dem som allerede lytter til oss. Vi må vise at respekt for meningsmotstandere ikke bare er noe vi forventer av andre partier, sier Kassandra
Mer saklighet- mindre hat
Hva må gjøres for å bedre situasjonen?
–Vi politiske må sette standarden. Vi politikere må også si ifra når debattklimaet går fra å være sann, faktabasert og respektfull for hverandres meninger til å bli hetskt. Jeg tror vi må fortsette det vi sett i norsk politikk at vi forsvarer hverandres rett til å mene på tvers av politiske skillelinjer. Og tar oppgjør med hetsen politikere fra andre parti opplever. Slik som da Ola Svenneby tok oppgjør med hetsen Gaute Skjervø får daglig. Jan P. Syse sa at «Vi må henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss», da tror vi må tenke på at vi sammen må jobbe mot hets og sjikane, sier Nathaniel.
Kassandra peker på at skolen er en viktig arena:
–Elevene lærer av hvordan voksne snakker om politikk og mennesker med andre meninger. Jeg kjenner til eksempler på lærere som i undervisningstiden har omtalt Sylvi Listhaug som en «heks som burde vært brent på bålet». Slik språkbruk bidrar ikke til et trygt eller åpent ordskifte. Skolen bør være et sted der elevene lærer å diskutere politikk og være uenige, uten at voksne bruker nedsettende eller voldelige karakteristikker om politikere.
Kan skremme bort politiske talenter
Risikerer vi å miste folk fra politikken som kunne gjort en god jobb
–Ja. NRK skrev i juni om en undersøkelse at en av tre lokalpolitikere vurderer å ikke ta gjenvalg på grunn av hets. Jeg vil tro at tallet er mye høyere blant folk ikke er folkevalgt, men har lyst å bidra i det politiske. Det er noe jeg har hørt blant folk rundt meg at de ønsker å bidra, men vegrer seg på grunn av man ser hets og sjikane på internett. Da er jeg redd for at de folkevalgte organene blir mer fattig på representativitet fordi folk som kunne gjort en god jobb rett og slett sier nei til å stille til valg, sier Nathaniel.
Kassandra er enig:
–Jeg tror absolutt at noen lar være å engasjere seg politisk fordi de har fått sterke reaksjoner på meningene sine eller på hvordan de stemmer, eller fordi de har sett hva som kan skje i kommentarfeltene. Vi risikerer dermed å miste mennesker som kunne gjort en god jobb. Det er alvorlig for demokratiet hvis bare de som tåler mest hets, orker å delta.
Må være stor takhøyde
–Samtidig er jeg opptatt av at vi må ha stor takhøyde og verne om ytringsfriheten. Jeg liker selv å sette saker på spissen, og politikken må tåle tydelige og provoserende meninger. Men takhøyden må gjelde alle veier. Vi må tåle at andre utfordrer oss, slik vi selv utfordrer dem. Det må være rom for hard kritikk av standpunkter og beslutninger, samtidig som vi setter en grense ved hets, trusler og personangrep.
–Og respekt handler ikke bare om hvordan vi snakker mens vi står i en politisk debatt. Også utenfor debatten må vi vise at vi ikke har et personlig horn i siden til mennesker vi er sterkt uenige med. Vi kan kjempe hardt mot hverandres politiske forslag og likevel møte hverandre med vanlig respekt, sier Kassandra.
Opplevd hets selv
Som politiikere i Nordland, opplever dere hets eller mobbingr?
–Ja absolutt. Både av helt irrelevante ting som kommentarer om utseende, tillagt meninger jeg ikke har og gjentatte oppsøkende negative kommentarer når man vet at man er uenig og ikke kommer til enighet, sier Kassandra.
Nathaniel synes det er trist at Kassandra har opplevd slike ting: Selv har han ikke opplevd mobbing:
–Kanskje er det fordi jeg er mann og er hvit i huden, for å si det litt flåsete? Jeg opplever på nettet og i sosiale medier at tonen er veldig skarp. Jeg har sett partikamerater i AUF opplevd å få rasisme og drapstrusler rettet seg mot både seg selv og sin familie. Det er hårreisende og fullstendig uakseptabelt. Dette har blitt så ille at tidligere AUF-leder Gaute har måtte brukt voldsalarm. Vi kan bare ikke ha det sånn, uansett hvem det går utover
Fylkestinget arrangeres på Kulturfabrikken på Sortland, mandag til onsdag denne uka.
Se kjøreplan for møtet, samt saksliste
Se fylkestinget direkte på netttv