F.v. Fungerende gruppeleder i Rødt, Elisabeth Olsen, grunneier nær oppdrettskonsesjon, Alv-Arne Vilhelmsen, fylkestingsrepresentant Per-Anton Nesjan og fylkestingsrepresentant Paula Lorentzen.
Trond Erlend Willassen
Rødt mener fylkeskommunen burde vært mer varsomme i saken om Tennskjæret. Partiet reagerer på at oppdrett kan igangsettes før klagebehandlingen er ferdig.
– Spørsmålet er ikke om oppdrettsnæringen er viktig. Spørsmålet er om vi har nok kunnskap til å si at dette kan gjennomføres uten uakseptable konsekvenser, sier Per-Anton Nesjan.
Manglende kunnskapsgrunnlag skaper usikkerhet
Partiet peker på at naturmangfoldloven krever at føre-var-prinsippet tillegges vekt når kunnskapen er mangelfull. Rødt mener det ikke er en politisk preferanse, men et lovfestet krav.
– Når tvil ikke skal komme naturen til skade, er det kritisk at vi ikke presser gjennom vedtak med betydelig usikkerhet, sier Nesjan.
Klageinstituttet under press
Rødt reagerer på at klageretten svekkes når tiltak settes i gang før klagen er ferdigbehandlet. Det kan gjøre at naturinngrep blir irreversible.
– Hva er hensikten med en klage hvis konsekvensene allerede har inntruffet når vi får et svar, spør Nesjan.
Tilliten til demokratiet står på spill
Ifølge Nesjan møter mange innbyggere fylkespolitikerne med en opplevelse av at klager ikke nytter. Det mener han svekker legitimiteten til myndighetenes vedtak.
– Når folk mister troen på at demokratiet fungerer, da må vi lytte. Dette er ikke et spørsmål om å være for eller mot oppdrett, men om god forvaltning og respekt for rettsprinsipper, avslutter Per-Anton Nesjan.