Elisabeth Anethe Olsen fra Rødt.
Trond-Erlend WIllassen
Elisabeth Anethe Olsen tok i fylkestinget utgangspunkt i sterke historier fra Vesterålen og kystsamfunnene i Nordland. Hun viste til hvordan generasjoner har levd av havet, og hvordan fisket har vært grunnlaget for både kultur, språk og bosetting langs kysten.
– Historien om kystfolket er også historien om sjøsamene. Når vi mister tilknytningen til havet, risikerer vi å miste både kultur, språk og identitet, sier Olsen.
Mer enn et Finnmark-spørsmål
Olsen mener sjøsamiske rettigheter altfor ofte omtales som et spørsmål som bare gjelder Finnmark. Hun understreker at også Nordland har en sterk sjøsamisk historie som må synliggjøres og ivaretas.
– Vi må slutte å behandle sjøsamisk fiskerikultur som noe som bare angår Finnmark. Her i Nordland har fornorskingen vært hard, og derfor er det ekstra viktig å sikre rettighetene som fortsatt finnes, sier Olsen.
Vern mot sentralisering
Debatten om fiskeriforvaltningen handler også om hvem som skal ha tilgang til ressursene i framtida. Olsen advarer mot utviklingstrekk som kan gjøre det vanskeligere for små båter og lokalsamfunn å leve av fisket.
– Når myndighetene overkjører sjøsamiske rettigheter, åpner de samtidig døra for mer sentralisering og sterkere kontroll fra de største aktørene. Det rammer hele kysten, ikke bare samiske miljøer, sier Olsen.
Fellesskapets fisk
Rødt mener sjøsamiske rettigheter fungerer som et viktig vern for fjordfisket og for fellesskapets kontroll over ressursene. Ifølge Olsen handler dette om både rettferdighet og framtidig verdiskaping langs kysten.
– Fisken tilhører fellesskapet, ikke kapitalen. Ved å verne om sjøsamiske rettigheter verner vi også om framtida til småskalafiskerne, lokalsamfunnene og hele Nordlandskysten, sier Olsen.