Ny forskning viser hvordan besøksforvaltning og lokal medvirkning kan bidra til sterkere lokalsamfunn
Tidsskriftet Kart og Plan, 2/2026
Scandinavian University Press
Hvordan kan planlegging bidra til at reiselivet styrker lokalsamfunn og natur i stedet for å belaste dem? En ny vitenskapelig artikkel viser hvordan aktiv besøksforvaltning, lokal medvirkning og stedssensitiv planlegging kan legge grunnlaget for et mer regenerativt reiseliv.
Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Kart og Plan i august 2026 og bygger på erfaringer fra Nordland fylkeskommunes arbeid med besøksforvaltning, kombinert med forskning gjennom LANDTIME-prosjektet. Bak publikasjonen står forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Transportøkonomisk institutt (TØI), samt rådgivere som jobber med reiseliv i Nordland fylkeskommune. Samarbeidet har undersøkt hvordan reiseliv kan utvikles på stedets premisser gjennom lokal kunnskap, medvirkning og planlegging, og hvordan dette kan bidra til overgangen til et regenerativt reiseliv. Artikkelen ble presentert på Kart og Plan-webinaret 16. september.
Et viktig bidrag til planlegging av reisemål
Et sentralt budskap i artikkelen er at reiseliv ikke kan behandles som et rent næringsspørsmål. Reiselivet påvirker natur, landskap, arealbruk, lokalsamfunn og infrastruktur direkte, og bør derfor inngå som en integrert del av samfunns- og arealplanleggingen. Forfatterne trekker fram begrepet stedssensitiv planlegging, som handler om å ta utgangspunkt i det enkelte steds særpreg, kvaliteter og behov. Lokal kunnskap, innbyggernes erfaringer og deres forhold til stedet blir dermed en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og planprosesser.
Artikkelen viser også hvordan plan- og bygningsloven gir kommunene gode muligheter til å arbeide med besøksforvaltning gjennom kommuneplaner, arealplaner, besøksstrategier og stedsutvikling. Samtidig krever dette arbeidsformer som legger vekt på medvirkning, samskaping og samarbeid på tvers av sektorer. Dette har vært sentrale prinsipper i Nordland fylkeskommunes arbeid med besøksforvaltning.
Fra besøksforvaltning til regenerativ utvikling
Strategi for reiseliv og opplevelser i Nordland 2023-2027
Nordland fylkeskommune
De siste ti årene har mange reisemål opplevd sterk vekst i antall besøkende. Dette har skapt nye muligheter, men også utfordringer knyttet til natur, lokalsamfunn og infrastruktur. Som svar på disse utfordringene gjennomførte Nordland fylkeskommune et pilotprosjekt på besøksforvaltning i perioden 2018-2022.
Artikkelen understreker at besøksforvaltning handler om langt mer enn å håndtere utfordringer knyttet til mange besøkende. Like viktig er spørsmålet om hvilken utvikling lokalsamfunnet ønsker, og hvilken rolle reiselivet skal spille i denne utviklingen. Dette perspektivet ligger også til grunn for Nordlands reiselivsstrategi. Målet er ikke bare å redusere reiselivets negative påvirkning, men å utvikle en næring som aktivt bidrar til å styrke natur, lokalsamfunn og lokal verdiskaping.
Nordland fylkeskommune vedtok i 2023 landets første regionale reiselivsstrategi med et tydelig regenerativt perspektiv. Strategien bygger på erfaringene fra besøksforvaltningsarbeidet og ser reiselivet som et verktøy for samfunnsutvikling. Forskningen viser at lokal medvirkning, dialog og samskaping er avgjørende dersom reiselivet skal bidra til livskraftige lokalsamfunn. Besøksforvaltning handler derfor ikke bare om å håndtere besøk, men om å skape den utviklingen lokalsamfunnet ønsker.
Fra Utopiverkstedet på Halsa, mars 2022
SL Media
Halsa som eksempel på stedssensitiv planlegging
Kart over søndre Meløy kommune
NMBU
Et sentralt eksempel i studien er Halsa i Meløy kommune. Meløy var en av åtte kommuner som deltok i pilotprosjektet på besøksforvaltning. Artikkelen beskriver hvordan lokalsamfunnet på Halsa selv tok initiativ til en mulighetsstudie og senere et reguleringsplanarbeid for å utvikle bygda som innfallsport til Svartisen og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Gjennom utopiverksted, dialogprosesser og bred medvirkning utviklet innbyggere, næringsliv og kommune en felles visjon for framtidig utvikling. Initiativet kom nedenfra, fra lokalsamfunnet selv, og ikke fra eksterne utbyggere eller offentlige myndigheter.
Halsa trekkes fram som et interessant eksempel på hvordan stedssensitiv planlegging kan gjennomføres i praksis. Artikkelforfatterne peker også på betydningen av å utvikle reisemål som møteplasser, der både fastboende og besøkende kan ha glede av tilbudene som etableres.
Et nytt perspektiv på reisemålsutvikling
Artikkelen konkluderer med at stedssensitiv planlegging og regenerativ tenkning gir et nytt grunnlag for utvikling av reisemål. I stedet for å ta utgangspunkt i standardiserte løsninger eller mål om størst mulig vekst, rettes oppmerksomheten mot hvordan reiselivet kan bidra til robuste lokalsamfunn, levende møteplasser og langsiktig verdiskaping. Erfaringene fra Nordland viser at når innbyggere involveres som aktive medskapere, kan reiselivet bli et strategisk verktøy for lokal samfunnsutvikling. Dette er også en sentral ambisjon i fylkeskommunens arbeid med besøksforvaltning og overgangen til et mer regenerativt reiseliv.
Viktige funn fra artikkelen
Artikkelen peker på flere erfaringer som kan være relevante for kommuner, planleggere og reiselivsaktører:
- Reiseliv bør integreres sterkere i samfunns- og arealplanleggingen fordi næringen påvirker natur, infrastruktur og lokalsamfunn direkte.
- Stedssensitiv planlegging er en viktig forutsetning for regenerativ reiselivsutvikling. Utviklingen må ta utgangspunkt i stedets egenart og lokalbefolkningens relasjon til stedet.
- Lokal medvirkning gir et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger og skaper større engasjement for utviklingen av reisemålet.
- Besøksforvaltning handler ikke bare om å håndtere besøk, men om å diskutere hva reiselivet skal bidra med i utviklingen av lokalsamfunnet.
- Erfaringene fra Nordland viser at metoder som kræsjkurs, folkevalgtopplæring og utopiverksted kan mobilisere både innbyggere, politikere og administrasjon.
- Erfaringene fra Halsa viser hvordan et lokalsamfunn selv kan ta initiativ til planprosesser og bli en aktiv medskaper i utviklingen av eget sted.
- Regenerativt reiseliv innebærer et skifte fra fokus på volum og vekst til fokus på livskraftige lokalsamfunn, langsiktig verdiskaping og styrking av stedets natur- og kulturressurser.
Fakta om publikasjonen
Tittel: Regenerativt reiseliv gjennom aktiv besøksforvaltning og stedssensitiv planlegging.
Publisert i: Kart og Plan, årgang 119, nr. 2 (2026).
Forfattere: Knut Bjørn Stokke, Ann Heidi Hansen, Jan Vidar Haukeland, Inger-Lise Saglie, Morten Clemetsen, Hilde Olaug Wika og Rannveig Klæboe Essarti.
Finansiering: LANDTIME, finansiert av Norges forskningsråd
Last ned artikkelen som PDF
Regenerativt reiseliv gjennom aktiv besøksforvaltning og stedssensitiv planlegging
Andre relevante lenker: