OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Kommunale besøksforvaltningsgrupper

De seks Lofot-kommunene har mange felles problemstillinger knyttet til reiselivet, men ulik grad av utfordringer. Kommunene organiserte derfor arbeidet med besøksforvaltning på forskjellige måter. Flakstad, Vestvågøy og Vågan valgte å etablere kommunale besøksforvaltningsgrupper som en del av sitt arbeid. Gruppene ble tilpasset de lokale forholdene og hadde derfor ulik sammensetning og mandat. 

De kommunale besøksforvaltningsgrupper ble etablert for å få til et tett og forutsigbart samarbeid på tvers av fagområder og aktører. Løsningene og erfaringene disse tre kommunene har gjort seg kan være til nytte og inspirasjon for andre som ønsker å teste ut besøksforvaltningsgrupper som samhandlingsarena.

Besøksforvaltningsprosjektet har jobbet med pilotkommunene på ulike måter tilpasset de lokale forholdene, kommunenes planprosesser og det handlingsrommet de opplevde å ha i prosjektperioden. Handlingsrommet kunne eksempelvis være begrenset av kommunens økonomi og menneskelige ressurser, men også hvilke ønsker og behov administrasjonen, politikerne, næringslivet og lokalsamfunnet hadde.

 

Flakstad

Kommunestyret i Flakstad nedsatte i mars 2019 ei arbeidsgruppe for å se mulige løsninger for bærekraftig besøksforvaltning som også kunne gi lokal verdiskaping. Arbeidsgruppa fikk mandat til å utarbeide en samlet plan for parkering, toalett- og avfallshåndtering, samt å sikre bred involvering fra lokalsamfunnet. Flakstad har gjennom besøksforvaltningsprosjektet hatt kompetanseheving gjennom bruk av ulike verktøy, der tjenestedesign, kræsjkurs for grendelag, kurs for folkevalgte og NMBUs kurs for planleggere er noen av de mest sentrale.

Vestvågøy

I 2018 tok Vestvågøy kommune grep for å møte utfordringer knyttet til økt turisme ved å etablere en tverrfaglig besøksforvaltningsgruppe. Gruppen besto av både kommunale fagpersoner og eksterne aktører. Målet var å sikre god koordinering, tydelig ansvarsfordeling og strategisk håndtering av besøksforvaltning. Som en del av arbeidet i gruppa ble det utarbeidet et dokument som skulle gi et helhetlig bilde av turismerelaterte utfordringer. Dokumentet har fått en sentral rolle i kommunens planarbeid og bidrar til bedre sammenheng mellom reiseliv, stedsutvikling, naturforvaltning og infrastruktur.

Vågan
I november 2019 opprettet Vågan kommune et kommunalt samarbeidsråd for å koordinere arbeidet med besøksforvaltning og reiselivsstrategi. Samarbeidsrådets hovedoppgave har vært å sikre god dialog med et bredt spekter av aktører med mål om å utvikle reiselivet på en bærekraftig måte som gir positiv effekt for lokalsamfunnet. Rådet har utarbeidet en kommunal tiltaksplan for besøksforvaltning som fungerer som et styringsverktøy for konkrete tiltak. Gjennom arbeidet med planen har rådet fått anledning til å diskutere reelle problemstillinger og utvikle løsninger i samarbeid med berørte parter. Samarbeidsrådet har bidratt sterkt til å innlemme besøksforvaltning i kommunens overordnede planarbeid.  

Turister på strand i Flakstad kommune Tore-Schöning-Olsen_www.nordnorge.com

 

Flakstad kommune

Da pilotprosjektet startet opp i 2018 ønsket Flakstad kommune i særlig grad hjelp til å jobbe med besøksforvaltning i forbindelse med den økende ferdselen i Lofotodden nasjonalpark og til Fredvang-området. Fredvang er innfallsport til nasjonalparken, og dermed også til de populære turmålene Kvalvika og Ryten. Som følge av et stadig stigende besøk ble det økt slitasje på natur og arealkonflikter. I tillegg fikk tettstedet Fredvang i liten grad ta del i en mulig verdiskaping som følge av de mange besøkende. Videre var det et ønske om at stien til Kvalvika og Ryten skulle bli godkjent som nasjonal turiststi.

Besøksforvaltningsarbeidet i Flakstad hadde, før de ble med i pilotprosjektet på besøksforvaltning, foregått gjennom ad-hoc-grupper som ble etablert i forskjellige prosjektsammenhenger. Flere av deltakerne i disse gruppene var de samme, slik at man har oppnådd noe modning i forståelsen av hva besøksforvaltning innebar, og fått til å bygge opp en del kompetanse lokalt. I bygdene Krystad og Fredvang hadde det vært sterkt lokalt engasjement, med Bygdelaget Samstrev i spissen.

Flere reguleringsplaner og områdeplaner var gjennomført for tettstedene. Kommunen hadde vært omstillingskommune og det forelå flere store analyser og utredninger for området, som «Mulighetsstudie for fremtidens fiskevær», men flere av dem var lite kjent og tatt i bruk.

Utsikt mot Fredvang Kristin-Folsland-Olsen_www.nordnorge.com

Kommunestyret i Flakstad nedsatte i mars 2019 ei arbeidsgruppe for å se mulige løsninger for bærekraftig besøksforvaltning som også kunne gi lokal verdiskaping (se Helhetlig plan for besøksforvaltning på Fredvang). Arbeidsgruppa bestod av: 

  • 3 representanter fra Samstrev bygdelag på Fredvang: Doina Kvalvik (leder av arbeidsgruppa) Sigurd Kjelstrup og Per Valle. 
  • Statsforvalteren i Nordland/ Lofotodden nasjonalpark: Ole-Jakob Kvalshaug 
  • Nordland fylkeskommune/ Pilotprosjekt på besøksforvaltning: Hanne Lykkja 
  • Lofoten Avfallsselskap: Frank Johansen fra LAS
  • Flakstad kommune: Dag Walle fra teknisk avdeling og Kurt Atle Hansen fra næring og utvikling

 

Kommunestyrets mandat til arbeidsgruppa var følgende:

  • «Presentere en samlet plan som vil ivareta behovene for løsning av parkering, toalett og avfallshåndtering, forholdet opp mot Lofotodden nasjonalpark, bærekraftig besøksforvaltning samt lokal verdiskapning. 
  • Legge opp til en bred involvering i det videre arbeidet, slik at innbyggere, lag og foreninger, næringsliv og andre interesser får deltatt og gitt innspill. Tidsfrist 15. september 2019. 
  • Se på midlertidig løsning for sommeren 2019 mht. parkering, avfallshåndtering og toaletter i aktuelt område. Det private forslaget til shuttelbuss er meget bra, kommunestyret ber arbeidsgruppen jobbe aktivt opp mot dette, som midlertidig løsning for sommeren 2019 og evaluere muligheten for en slik permanent løsning»
  • Innsatsen til arbeidsgruppa førte blant annet til «Utviklingsplan for bærekraftig besøksforvaltning med lokal verdiskaping på Fredvang» som ble vedtatt av formannskapet 24. februar 2020.

 

Tjenestedesign
Nordland fylkeskommune hadde fra tidligere erfart at bruk av tjenestedesign kunne være et nyttig verktøy for å få til helhetlige løsninger basert på brukernes behov. På denne bakgrunn gjennomførte pilotprosjektet et kurs i tjenestedesign for besøksforvaltning på kommunalt nivå i samarbeid med Nordnorsk Design og Arkitektursenter. Pilotkommunene ble invitert til å teste dette ut som metodikk for bruk i besøksforvaltning.

Deltakere fra Flakstad deltok på kurset med utfordringer knyttet til Fredvang som case. Doina Kvalvik og Kurt Atle Hansen som var deltakere i Flakstads arbeidsgruppe med besøksforvaltning deltok på kurset. I arbeidet med casen bidro designerne Ida Chistensen og Gøran Borkamo med faglig hjelp og inspirasjon. Ved å bruke tjenestedesign som metode analyserte og tydeliggjorde de utfordringene, og kom frem til mulige løsninger. Det ble blant annet utarbeidet forslag til skiltplan og infotavler på Fredvang som ble brukt både i det videre arbeidet, og som illustrasjoner og kunnskapsgrunnlag i den nevnte «Utviklingsplan for bærekraftig besøksforvaltning med verdiskaping på Fredvang».

Se også: Intervju med Ørjan Trovåg

 

Flott sandstran i Vestvågøy kommune - Klikk for stort bildeHauklandstranda i Vestvågøy Bård Løken/www.nordnorge.com/Vestvågøy

Vestvågøy kommune

I Vestvågøy kommune skulle man vinteren 2018 utarbeide ny arealplan. Nordland fylkeskommune, ved pilotprosjektet på besøksforvaltning, ble invitert inn i en ressursgruppe for planen. Dette bidro til at besøksforvaltning ble tatt opp som tema i arbeidet med arealplanen. Det kom inn mye informasjon om viktige steder og ferdselsårer for lokalbefolkningen, problemområder langs veier, parkeringsproblemer, samt uheldig adferd og bruk av utmarka. Vestvågøys administrasjon hadde flere fagfolk med stillinger der besøksforvaltning var definert som del av deres arbeidsområde: en miljøfaglig ansvarlig, to samfunnsplanleggere, en folkehelsekoordinator og en næringssjef.

I juni 2018 etablerte samfunnsplanlegger Heidi Bergsli en tverrfaglig besøksforvaltningsgruppe i kommunen bestående av både kommunalt ansatte og eksterne samarbeidspartnere:
 

Fra Vestvågøy kommune:

Teams-møte i besøksforvaltningsgruppa i Vestvågøy Hanne Lykkja
  • Næring plan og utvikling/næring, Sigve Olsen, leder av gruppa
  • Eiendomsdrift, Arild Jakobsen 
  • Næring plan og utvikling/plan, Nikolay Hjertaas
  • Næring plan og utvikling/miljø, Bjørn Harald Brenna/Marit Gressetvold

Eksterne partnere:

  • Destination Lofoten, Line R. Samuelsen 
  • Lofoten Friluftsråd, Peter Andresen
  • Hauklandstranda AS, Ole Kristian Fjelltun-Larsen
  • Pilotprosjekt Nordland fylkeskommune, Hanne Lykkja (i prosjektperioden)

 

Bakgrunnen for etableringen av gruppa var kommunens økte fokus på besøksforvaltning som en løsning på en del av de utfordringene lokalsamfunnene kjente på som følge av økt turisme. Blant utfordringene var økt slitasje på sårbar natur og press på lokal infrastruktur som ikke var dimensjonert for den store tilstrømningen av besøkende. Målet med gruppa var å bidra til en tydelig ansvarsfordeling, god informasjonsflyt og strategisk håndtering av besøksforvaltning innenfor kommunens ansvarsfelt. Gruppa møttes en gang per måned. Det ble fort klart at møtene var veldig egnet for håndteringer av konkrete tiltak. Nytten ble opplevd som stor blant deltakerne, noe som bidro til godt oppmøte blant medlemmene i gruppa.

Arbeidsgruppa fikk følgende mandat (Besøksforvaltning i Vestvågøy kommune):

Utakleiv i Vestvågøy kommune Utakleiv beach Lofoten-Sónia Arrepia - VisitNorway.com
  1.   Være bindeledd mot Nordland fylkeskommunes prosjekt for besøksforvaltning Lofoten 
  2.   Være bindeledd mot Destination Lofotens utviklingsarbeid
  3.   Være bindeledd mot andre prosjekter hvor bærekraft og besøksforvaltning har fokus
  4.   Koordinere arbeid med kommunale sanitær-/serviceanlegg og oppfølging av driftsavtaler
  5.   Koordinere mot strategi og planarbeidet i kommunen
  6.   Koordinere mot kommunes turistinformasjon og privat turistinformasjon
  7.   Koordinere mot kommunens arbeid med folkehelse
  8.   Koordinere mot lokale initiativ, lag og foreninger
  9.   Deltakelse på fagsamlinger og svare på høringer og forespørsler på området
  10.   Ivareta hensyn til Vestvågøys naturverdier og kulturminner og andre forvaltningsoppgaver

 

Det skulle etter hvert vise seg at en viktig brikke manglet i besøksforvaltningsgruppa, nemlig kunnskap og kompetanse om drift og vedlikehold. Et kommunalt KF, der kompetansen på vann, avløp og renovasjon var plassert, lå i starten av prosjektperioden utenfor kommunen. Det gjorde det vanskelig å få de rette fagfolkene med i prosessen med å tilrettelegge for stor ferdsel. De som hadde kompetanse og penger i budsjettet, hadde ikke mandat til å jobbe med slike spørsmål. Arild Jakobsen i Vestvågøy Eiendomsdrift KF sa at holdningen i begynnelsen var litt sånn at «de hadde mer enn nok å gjøre, og satt stille i båten og håpet at dette med besøksforvaltning skulle gå over»! Etter hvert ble eiendomsdriften lagt inn under teknisk etat, og Jakobsen ble fast medlem av besøksforvaltningsgruppa. Han brakte inn en realitetsorientert tilnærming og innførte fire prinsipper som ble styrende for arbeidet:  

  • Ikke planlegg tiltak du ikke har råd til å drifte
  • Ikke bygg noe du ikke har tenkt å vedlikeholde  
  • Ikke legg til rette for ferdsel uten å tenke på konsekvensene
  • Ikke glem å spørre de som bor der

 

Disse prinsippene endret måten kommunen jobbet med besøksforvaltning på. De styrket legitimiteten til gruppa, gjorde tiltakene mer bærekraftige og bidro til bedre samspill mellom plan, drift og lokalsamfunn.

Etter kommunevalget i 2019 ble det uttrykt et tydelig politisk behov for et solid kunnskapsgrunnlag for besøksforvaltning. Som svar på dette behovet utarbeidet den tverrfaglige gruppa et eget utfordringsdokument, som raskt fikk en sentral rolle i det videre planarbeidet. Dokumentet oppdateres årlig og presenterer et konkret og helhetlig bilde av utfordringer knyttet til økt turisme. Dette har bidratt til at kommunen lettere har kunnet se sammenhengen mellom turismeutvikling og behovet for helhetlig stedsutvikling, naturforvaltning og infrastruktur. Dokumentet tjener også som kunnskapsgrunnlag for planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel.

Se også: Intervju med Heidi Bergsli

Svolvær er kommunesenter i Vågan kommune Terje Rakke - Nordic Life_www.nordnorge.com_Vaagan

Vågan kommune

Da pilotprosjektet for besøksforvaltning startet opp, hadde Vågan kommune allerede et godt og nært samarbeid med fagfolk og fagmiljø på reiselivsfeltet. Dette var i særlig grad knyttet til Lofotrådet, Destination Lofoten, Nordlandsforskning og SALT. Disse fagmiljøene holdt til i Svolvær og ble koblet på arbeidet med besøksforvaltning fra første møtet som pilotprosjektet hadde med kommunen. Vågan hadde færre administrative stillinger enn Vestvågøy som kunne kobles rett på arbeidet, men de hadde en varaordfører med reiselivsfaglig bakgrunn og sterk interesse for det nye fagområdet.

Vågan kommune opprettet i november 2019 et kommunalt samarbeidsråd med formål å koordinere kommunens samlede arbeid, strategi og tiltak innen besøksforvaltning og reiseliv. Samarbeidsrådet ble initiert og ledet av varaordfører Lena Hamnes fram til høsten 2023. Samarbeidsrådet fikk følgende sammensetning:

Lena Hamnes leder samarbeidsrådet for besøksforvaltning og reiseliv i Vågan kommune Hanne Lykkja
  • Lokale politikere (formannskap og hovedutvalg for miljø, plan og næring)
  • Kommunens administrasjon 
  • Destination Lofoten
  • Vågan Næringsforening
  • Næringsaktører
  • Lofoten Friluftsråd 
     

I tillegg var det naturlig de første årene å ha med koordinator for Merket for bærekraftig reisemål og en rådgiver fra fylkeskommunen som var ansatt i pilotprosjektet på besøksforvaltning.

Samarbeidsrådets hovedoppgave ble å ha «god dialog med næringsaktører innen overnatting, aktivitets- og serveringsbedrifter, utdanningsaktører innen reiseliv, frivillige organisasjoner og interessegrupper tilknyttet friluftsforvaltning, aktører innen beredskap, offentlige myndigheter og forvaltning, innbyggerforeninger, grunneiere og andre naturlige samarbeidspartnere innen besøksforvaltning» (Besøksforvaltning i Vågan kommune).

Vågan kommune har i sitt arbeid med besøksforvaltning hatt fokus på å sikre en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen slik at den gir et positivt bidrag til lokalsamfunnet den utøves i. Dette er også bakgrunnen for at god dialog med eksterne aktører og innbyggerne i kommunen har fått en så sentral plass i samarbeidsrådets arbeid. I Vågan er besøksforvaltning er tatt inn som en del av den overordnede planleggingen i kommunen. Det er her de viktigste premissene for Vågan kommunes utvikling og prioriteringer i årene fremover legges.

Samarbeidsrådet for besøksforvaltning og reiseliv i Vågan kommune Hanne Lykkja

Samarbeidsrådet for besøksforvaltning og reiseliv har som en del av sitt arbeid utarbeidet en tiltaksplan for besøksforvaltning. Planen er vedtatt av kommunestyret og skal være en veiviser med tanke på god framdrift i arbeidet med besøksforvaltning. Det å jobbe med konkrete tiltak gjennom tiltaksplanen, gjorde at rådet fikk bryne seg på konkrete og reelle problemstillinger, der behov og ønsket mål for et område eller et tema, ble grundig diskutert opp mot ulike løsninger.

Samarbeidsrådet har bidratt til å løfte besøksforvaltningen inn i forskjellige planprosesser i kommunen. I for eksempel «Kommunedelplan Kabelvåg 2021-2040» er besøksforvaltning tatt inn som del av planen, på lik linje med andre interesser som f.eks. friluftsliv, folkehelse og universell utforming. 
 

Se også: Intervju med Vågar Erdahl Nyaas

 

Les også artikkelen i PLAN - tidsskriftet for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling nr. 4/2023 som er skrevet av Nordland fylkeskommune v/pilotprosjektet på besøksforvaltning i samarbeid med forskere fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og TØI (Transportøkonomisk Institutt). Artikkelen belyser erfaringer med besøksforvaltning og kommunal planlegging i Nordland

  Bærekraftig og bruksretta besøksforvaltning – erfaringer fra kommunal planlegging i Nordland