Hva jobber vi med?

Arkeologiske kulturminner er fysiske spor etter menneskene som levde før oss. Dersom sporene er fra middelalderen eller eldre, er de automatisk fredete, arkeologiske kulturminner.  

Gullhaugen i AlstahaugAutomatisk fredete kulturminner 

I Norge regnes middelalderen som over når reformasjonen var gjennomført i år 1537. Alle kulturminner som eldre enn 1537 er automatisk fredet jf. Kulturminneloven. Kulturminnene er da fredet i kraft av sin alder, uavhengig av om de er kjent fra før eller ikke. Dersom noen ønsker å gjennomføre et tiltak som kommer i konflikt med eller påvirker automatisk fredete kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra fredningen.  

Det er ikke bare arkeologiske kulturminner som er automatisk fredete. Også samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre, samt stående bygg fra år 1650 eller eldre er automatisk fredet kulturminner. 

Gå til Kulturminneloven ved å trykke her

Skipsfunn

Betegnelsen skipsfunn brukes om mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og alt annet som har vært om bord. Staten har eiendomsrett til mer enn 100 år gamle skipsfunn, dersom man ikke kan vise til annen eier (jf. kulturminneloven § 14). Dersom du finner et vrak, gjør et skipsfunn, eller andre kulturminner under vann, må du melde fra om det til fylkeskommunen eller Sametinget. Les mer ved å besøke siden vår Kulturminner under vann ved å trykke her

Kulturminner kan ha forskjellig grad av vern. Noen kulturminner kan være fredet, mens andre er verneverdige. En bygning eller et område trenger ikke være fredet for å ha verneverdi. Det er et mål å bevare et representativt utvalg av kulturminner som forteller Nordlands historie.  

Verdivurderingen av kulturminner fra nyere tid bygger på kriterier som representativitet, sjeldenhet, autentisitet, miljøsammenheng, opplevelsesverdi, symbolverdi, historisk verdi, pedagogisk verdi, personhistorisk verdi, arkitektonisk eller kunstnerisk verdi.  

Eiere av fredete bygg og anlegg har hovedansvaret for vedlikehold av disse. Fylkeskommunen kan gi råd om vedlikehold og om de forskjellige tilskuddsordningene som finnes og rutinene rundt søknadsprosessen. 

Kontaktperson: Gunnar Norheim 

E-post: gunnor1@nfk.no  Telefon: 75 65 09 40

Båten er en viktig del av kulturarven og Nordland er et av fylkene i landet med flest fartøy med vernestatus. Vår kulturarv på vannet ivaretas av ulike eiere, bestående av stiftelser, lag, museer, firma og privat eiere.  

 Fra 01.01.2020 ble forvaltningsansvaret for fartøy overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunene i Norge. Det betyr at Nordland fylkeskommune nå skal gi generell veiledning i enkeltsaker om restaureringer av de vernede og fredete fartøyene i Nordland.   

Fylkeskommunen har også ansvaret for den tilskuddsordningen til fartøy, post 74 i statsbudsjettet. Trykk her for å lese mer om tilskuddsordningen

Du kan lese fartøyvernstrategien her (PDF, 5 MB)

Kontaktperson: Ivar Hoflandsdal 

E-post: ivahof@nfk.no Mobil: 41474520

Fylkeskommunen er regional kulturminneforvalter, det vil si at vi har mange oppgaver knyttet til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner.  

Bilde av en reguleringsplan fra Unstad 

• Plan- og byggesaker. Det er fylkeskommunens oppgave å vurdere og avklare om det finnes arkeologiske eller nyere tids kulturminner som blir berørt av planlagte tiltak. Fylkeskommunen samarbeider med kommunene og tiltakshavere for å finne gode løsninger for kulturminner og planer.  
• Arkeologisk registrering. Dersom fylkeskommunen mener det er behov for det, må det gjennomføres en arkeologisk registrering. Les mer om arkeologi og registrering av funn ved å trykke her
• (lenke til ‘arkeologisk registrering). 
• Dispensasjonssaker. Fra 01.01.2020 har fylkeskommunen hatt ansvar for å gi dispensasjon fra kulturminneloven for automatisk fredete kulturminner.  

Kulturminner er verdifulle ressurser i vårt samfunn og skal være tilgjengelig for alle. En god måte å ta vare på våre kulturminner, er gjennom bruk

Nausttuft Kuholmen i Vestvågøy. .  

Skjøtsel er alle tiltak som gjøres for å sikre, bevare og som gjør at kulturminnene er synlige. Dette kan oppnås gjennom å tilrettelegge og gjøre tilgjengelig, formidle, vedlikeholde, sikre, og gjennom å sette i stand kulturminner ute i landskapet. Et godt eksempel på skjøtsel kan være vedlikehold av kulturlandskap – dette kan gjøres gjennom beiting eller aktivt vedlikehold.  

Tilrettelegging av kulturminner bidrar til gode friluftsopplevelser og til verdiskapning. Tilrettelagte kulturminner er ofte resultatet av godt samarbeid mellom kommuner, grunneiere, lag og organisasjoner. Fylkeskommunen koordinerer og kvalitetssikrer ofte arbeid med tilrettelegging og skjøtsel.